Årsmelding 2021 Vedfrakt Skjækra
2 Snåsa fjellstyre forvalter statsallmenningene i Snåsa kommune. Primæroppgavene for fjellstyret er å administrere bruksrettene (seter, beite, jakt og fiske m.m.) de bruksberettigede imellom, ivareta de bruksberettigedes interesser, og sørge for at statsallmenningene blir brukt på en best mulig måte for allmenningsbygda. Fjellstyret blir valgt av kommunestyret, og funksjonstiden følger valgperioden for kommunene. Fjellstyret er imidlertid ikke et statlig-, offentlig- eller kommunalt organ, men et selvstendig forvaltningsorgan. Snåsa fjellstyre har i 2021 bestått av følgende medlemmer: Lars Erik Almo, styreleder Vigdis Hjulstad Belbo, nestleder Bjørn Inge Ånonli, styremedlem Vanja Johannessen, styremedlem Mathis Hætta, styremedlem Snåsa fjellstyre
Langvasshytta ble oppsatt av Byggmester Øien AS, og terasse mm ble utført av fjelloppsynet Snåsa fjellstyre forvalter følgende statsallmenninger: Bangsjø statsallmenning 90 840 daa. Strinda/Tjønndal statsallmenning 61 080 daa. Roktdal statsallmenning 186 240 daa. Gaundal/Holden/Gjevsjø statsallmenning 299 990 daa. Ismenningen statsallmenning 43 010 daa. Storåsen statsallmenning 305 260 daa. Luru statsallmenning 394 180 daa. Totalt omfatter dette et areal på 1 380 600 dekar med skog, vann og fjellterreng, og Snåsa er den tredje største allmenningskommunen i landet. Fjellstyret har tilrettelagt for bruken av statsallmenning- ene gjennom mange år, og har i dag blant annet 12 fjellstyrehytter, 5 frittstående naust med utleiebåter, ei åpen gamme og 2 oppsynshytter. Totalt har fjellstyret over 25 båter og 2 utleiekanoer. Fjellstyret har også satt opp en rekke bruer i statsallmenningene. For å drive oppsyn, skjøtsel og tilrettelegging i statsallmenningene, og for å gjøre nødvendig saksbehandling for fjellstyret, har Snåsa fjellstyre følgende ansatte: Vidar Formo, fjelloppsyn/daglig leder 100 % stilling Ola Vedal, fjelloppsyn 100 % stilling Lisbeth Aassve, fagsekretær 50 % stilling (helt/delvis i permmisjon til/fra oktober 2021) Terje Gifstad, sesongoppsyn Elise Myren, vikar fagsekretær/fjelloppsyn Bjørg Vedal og Sigrid Aassve, renhold 3
Det er avholdt 7 styremøter i 2021, og det er behandlet 31 saker. Et styremøte ble avholdt i forbindelse med befaring til fjellstyrehyttene i Søndre Bangsjø statsallmenning, og et møte ble holdt ved ferdigbefaring til Langvasshytta. Lars Erik Almo er innvalgt i Nord-Trøndelag fjellstyresamband, og deltar på møter der. Fjellstyret er representert i styrene for fjellveiene med følgende representanter: Lurudalsvegen: Mathis Hætta Roktdalsvegen: Vanja Johannessen Storåsvegen: Vigdis H. Belbo Grønningsvegen: Lars Erik Almo Styrene i fjellveiene avholder møter og befaringer på fjellveiene etter behov. Fjellstyrets leder og nestleder utgjør sammen med daglig leder fjellstyrets arbeidsgiver- og forhandlingsutvalg (FAU). Det er avholdt ett møte i FAU i 2021. Politisk arbeid og aktivitet 4
Utdrag fra møteprotokollen: Opphør av beiteavtale og gjeterhus ved Grønningen En beitebruker har hatt avtale med fjellstyret om beite med sau på deler av statsallmenningen ved Grønningen, inntil grensa mot Holden Statskog. Siste beiteavtale gikk ut i 2019. I forbindelse med beitebruken er det gitt tillatelse til oppføring av gjeterhus på statsallmenningen. Det er også gitt tillatelse til oppsetting av gjerder ved gjeterhuset. Beitebrukeren mottok i 2019 omstillingstilskudd fra Miljødirektoratet for å slutte med sau på grunn av stort rovdyrpress. Et vilkår for tilskuddet er at det ikke skal drives med sauehold eller sauebeite på eiendommen kommende 20 år. 5 Fjellstyrebefaring og møte ved Bangsjøan Beiteavtalene fjellstyret har med enkeltbrukere og saubeitelag er tidsbegrenset, og ved fornyelse blir det sett på om det er behov for endringer. Med bakgrunn i dette, og det faktum at gårdbrukeren hadde sluttet med sauedrifta, var det nødvendig for fjellstyret å fatte nye vedtak vedrørende beitebruken, gjeterhus og gjerder. Det ble avklart at det ikke var behov for andre med beiteretter for sau/storfe i området til å overta gjeterhuset, men at det var interesse fra Luru reinbeitedistrikt for å overta gjeterhuset. Fjellstyret gjorde vedtak om at vilkårene for fortsatt utvisning av gjeterbu ikke lenger var til stede, og at det ble anbefalt at Luru reinbeitedistrikt søker Reindriftsforvaltningen om overtakelse og utvisning av gjeterhuset. Dersom reindrifta ikke ønsker å overta huset, må det fjernes. Gjerdeanlegg/netting knyttet til opphørt sauedrift skal fjernes.
Binne med to unger som har grasert på isen 6 Småviltjakt Korttype Utenbygdsboende Innenbygdsboende Dagskort kr. 280 kr. 140 5 dagers kort kr. 1 130 kr. 565 Ukekort kr. 1 580 kr. 790 Sesongkort u/hund kr. 2 300 kr. 1 150 Sesongkort m/hund kr. 2 500 kr. 1 250 14- og 15 åringer under opplæringsjakt trenger ikke å betale for jaktkort, men de må registreres hos kortselger (jaktkort skrives ut til kr. 0,-). Ledsager må ha gyldig jaktkort. 16- og 17-åringer har 50 % rabatt på gjeldende jaktkortpriser. Fiske Brukergrupper: Enkeltkort Familiekort Døgn Uke Årskort Årskort Fiske med krok (både innenbygds-, utenbygdsboende og utlendinger) 110 380 570 750 Innenbygdsboende, krokfiske og fiske med oter og/eller garn i tillatte vatn 110 380 570 750 Utenbygdsboende, krokfiske og fiske med oter og/eller garn i tillatte vatn 185 570 770 970 Barn og unge under 20 år har rett til gratis krokfiske. Familiekortet gjelder for samboere/ektefeller. Det gjelder også for deres barn under 20 år dersom de skal fiske med oter og garn. Regulering av priser på utleie, jakt og fiske Miljødirektoratet setter rammer for prisen på fiske og småviltjakt i statsallmenningen. Dette gjøres i forskrift, som reguleres hvert 5. år. I 2021 kom det ny forskrift og nye rammer fra Miljødirektoratet. Fjellstyret vedtok følgende priser i henhold til de nye rammene:
Nærbilde bjørnespor av ulik størrelse 7 Bilde av bjørn i hårfelle i Lurudalen. Innsamling av DNA er viktig i bestandsanalysen av rovvilt
Forliksavtale i overskjønnssak mot staten Saken gjelder statens avslag på Snåsa fjellstyre sitt krav om erstatning etter vern av statsallmenningene i 2004. Erstatningssaken har med ujevne mellomrom pågått siden da. Dommen fra tingretten i 2019 ble påanket av fjellstyret, og overskjønnsaken skulle gått for Frostating lagmannsrett i mars 2021. I og med at saken har fått en helt prinsipiell vinkling, har også Norges fjellstyresamband engasjert seg sammen med fjellstyret. Parallelt med det saksforberedende arbeidet, ble det jobbet med staten for å forsøke og oppnå et forlik. Etter hvert aksepterte staten de viktigste vilkårene for et forlik, og selv om det ikke gis erstatning i pengebeløp, har fjellstyret klart å oppnå noen viktige avklaringer i nye skjønnsforutsetninger. De viktigste punktene er: - Dommen fra tingretten heves/slettes - Fjellstyret kan påregne å få hogge ved til Ryplihytta - Fjellstyret kan påregne at det vil kunne benyttes ATV med belter, eller med tilsvarende skånsomt marktrykk som beltedrift, for utfrakt av skutt elg. Likedan at tillatelse til å medbringe slikt kjøretøy til jaktbase vil bli gitt. - Fjellstyre kan påregne at det vil bli gitt tillatelse til å legge ut båter, basert på forvaltning av fiske- ressursene og etter behov dokumentert i en båtplan. - Dersom ikke tillatelse gis, kan fjellstyret kreve erstatning - Staten dekker saksomkostninger for ankesaken Det er et viktig prinsipp for fjellstyresystemet at det jobbes for tilpasninger i verneforskriften, framfor at det ytes erstatning. Selv om det i verneforskriften er låst for en rekke nye tiltak i områdene for framtiden, er det i forliket åpnet for noen tilpasninger som gjør at noe av bruken av områdene kan opprettholdes. Ny bestandsplan for elg 2021 – 2023 Fjellstyret har søkt og fått godkjent ny bestandsplan for elg for statsallmenningene/statsgrunn for perioden 2021 – 2023. Årlig felling av hjort, rådyr og bever på statsallmenningen er så liten at det ikke lages egne bestandsplaner for disse. Kvoter her tildeles direkte fra kommunen. Det er positivt at man kan inngå en avtale med viltnemnda om avskyting av elg over 3 år. Da har man større fleksibilitet til å justere tildeling og avskyting de enkelte år. Det er i forkant av arbeidet med bestandsplaner hos storvalda gjennomført møter med viltnemnda. Viltnemnda har i løpet av vinteren justert sin målsetning for elgforvaltninga i kommunen, og fjellstyrets målsetninger sammenfaller i stor grad med kommunens nye målsetninger. Det er i ny bestandsplan lagt opp til samme antall dyr i avskytingen, med et mål om økt jakteffektivitet og fellingsprosent. Det er justert noe på avskytingsmodell for å få den nærmere kommunens målsetninger. Det største jaktfeltet (Storåsen) er delt i to mindre jaktfelt for nye jaktlag. Det er også opprettet et nytt jaktfelt, Stor-Øydingen jaktfelt, med areal fra Storåsen og Ismenningen jaktfelt. I ny bestandsplan er det tatt noen grep for å redusere konfliktnivået mellom bruk av løshund og påvirkning på rein/reinsamling. Det er forbud mot bruk av løshund etter 17. oktober for nye jaktlag i øvre Lurudal og Seisjødalen. Det samme vil også bli vurdert for nye lag i Roktdalen i bestandsplanperioden. Midlertidig forbud mot bruk av løshund vil kunne innføres før 17. oktober ved pågående reinsamling. Elgjakta på statsallmenningen foregår i hovedsak som tidligere, med utlysning av ledige jaktfelt for 4-års kontrakter. Det søkes og trekkes, med prioritering på inntil 60 % av jaktfeltene til innenbygdsboende. For Stor-Øydingen jaktfelt vil det kun bli tilbudt dagskortsalg på elg, med lik rett for både innenbygds- og utenbygds jegere. 8 Ikke bare solskinnsdager.. Fra en av vinterens flommer.
9 Interiørbilde fra Langvasshytta øverst, nederst ser vi fra den fraktes inn. Det legges opp til samme antall tildelinger som i forrige bestandsplanperiode, men med ønske om å oppnå noe høyere fellingsprosent. Totalt 186 dyr, fordelt på 62 dyr pr. år. Rammer for avskytingen: 1. Avskytingen av kalver og 1,5 åringer bør bli minst 65 % av totalt felte elger. Kalv bør utgjøre minst 40 % av total felte elger. 2. Avskytingen av ku 2,5 år og eldre bør ikke overstige 15 % av felt kvote. 3. Felte hanndyr 1,5 år og eldre bør ikke overstige 55 % av felt kvote. 4. Ku 2,5 år og eldre med slaktevekt under 150 kg, vil bli regnet som ungdyr i bestandsplanen («skrapdyr»). Regulering av pris på storviltjakt på statsallmenningen Med bakgrunn i anbefalinger fra Nord-Trøndelag fjellstyresamband økte Snåsa fjellstyre prisene pr kilo på skutt elg/hjort med 2,5 % fra fjorårets priser. Grunnavgiften holdes uforandret til kr. 4 000,- pr dyr. Avgift på kr 150/jeger/dag og øvrige bestemmelser rundt dagskortjakt på elg videreføres som tidligere vedtatt. Oppsetting av ny Langvasshytte – byggeregnskap Fjellstyret vedtok i 2020 oppsetting av ny fjellstyrehytte ved Langvatnet. Hytta ble ferdig og klar til utleie i juni 2021. Fjellstyret har fått svært mange positive kommentarer til nyhytta. Byggeregnskapet er nå oppgjort, og det viser et utlegg fra fjellkassen på kr 1 680 000 inkl. mva. I tillegg er det beregnet en verdi på egeninnsatsen i prosjektet på kr 280 000. Dette gir en totalkostnad på kr 1 960 000. Fjellstyret har fått innvilget spillemiddeltilskudd på kr 640 000 og tilskudd fra Grunneierfondet på kr 280 000. Når man trekker fra tilskudd og verdi av egeninnsats fra totalkostnaden, sitter fjellstyret igjen med en kostnad på kr 761 000 inkl. mva. Fjellstyret får igjen mva på hyttebygging, og dette utgjør kr 336 000. Netto kostnad for fjellstyret blir da kr 425 000 for ny Langvasshytte. Høring på utvidelse av parkeringsplass ved Ismenningen Fra Statskog har fjellstyret fått oversendt søknad fra Fjellveien Imsdal-Grønningen om utvidelse av parkeringsplassen ved Liss-Ismenningen, for å få bedret parkeringsmulighetene når det er hovedutfarter vinterstid.
10 Det er Statskog som gir grunneiers tillatelse til slike tiltak på statsallmenning. Før Statskog kan gi tillatelse skal fjellstyre uttale seg i forhold til om tiltaket kan være til skade for bruksrettene i området. Selv om det er en relativt stor parkeringsplass på området i dag, viser det seg at plassen blir for liten når det er stor vinterutfart. Det vurderes derfor som formålstjenlig å utvide parkeringsplassen, og tiltaket er mer til nytte enn ulempe for utnytting av bruksrettene i området. Snåsa fjellstyre hadde ingen merknader til tiltaket. Endringer i fjellstyrets pensjonsordning KLP Snåsa fjellstyre har pensjonsordning for de ansatte i KLP. Dette er en ytelsesbasert pensjonsordning, hvor det også ligger inne forpliktelser ovenfor tidligere ansatte og pensjonister. Dette gjør ordningen relativt kostbar for fjellstyret, og en svært variabel årlig reguleringspremie gjør det vanskelig å budsjettere riktig. Pensjonsordningen er god, men kompleks. Etter å ha hatt møte med KLP, vedtok fjellstyret å ta selvrisiko for tilskudd tidligpensjon fra og med 2022 og inntil videre. Fjellstyret har fra før selvrisiko for AFP 62 – 64. Fjellstyret valgte også å benytte tilbakeført premiefond over en 10 års periode fra og med 2021. Nytt hytteanlegg ved Nåvatnet Nåvasshytta i Skjækra ble oppsatt i 1971, og har gjennom alle år vært den mest brukte hytta til Snåsa fjellstyre. Årlig utleie de siste 5 årene har i snitt ligget på over 130 døgn pr. år. Hytta har hatt større vedlikehold med jevnlig mellomrom, men den er betydelig nedslitt etter 50 års bruk. Uthus/utedo ved hytta er lite og dårlig. Det er også stort behov for sikringsbu i tilknytning til hytta. Det er vurdert som mest hensiktsmessig å rive eksisterende bygg, og sette opp nye med omtrent samme plassering på tomta som i dag. Dette fordi Nåvasshytta er i dårlig teknisk stand og lite egnet for omdisponering til sikringsbu, og fordi hytta står på plassenmed best grunnforhold på tomta. Rent praktisk og likviditetsmessig bør prosjektet fordeles over 2 år. Timberbygg AS har tegnet og utført kostnadsberegninger av hytte, uthus/WC og sikringsbu. Sikringsbua er beregnet til en totalkostnad på kr. 550 000,- inkludert mva og verdien av egeninnsatsen. Hytte med tilhørende uthus/WC er beregnet til en totalkostnad på kr. 3 500 000,- inkludert mva og verdien av egeninnsatsen. For å realisere prosjektet er det avgjørende at det tildeles spillemidler og grunneierfondsmidler. Etter at byggetillatelse var på plass, søkte fjellstyret derfor om slike tilskudd for 2022. Igangsetting og tidsplan blir vedtatt når tilsagn om midler er mottatt. Videre ordning for Øvre Bangsjøhytta Snåsa fjellstyre kjøpte hytta ved Jøremsetervollen i Øvre Bangsjø av Snåsa skogforvaltning i 1953. Det fulgte også naust med på handelen. Denne hytta lå på andre sida av vollen i forhold til der dagens hytte står. Den nye hytta og uthuset ble bygd i 1981. Utbygging av Bangsjøene skjedde 1968-69. Sjøene ble regulert og dette medførte store vannstandsforskjeller. Det igjen førte til erosjon langs vannkanten. Området ved Bjønndalsbekken som renner ut ved hytta er spesielt usatt for erosjon. NTE har i avtale med Snåsa fjellstyre påtatt seg ansvaret med å flytte hytta lenger inn på vollen. NTE er også villig til å gå inn med et engangsbeløp til fjellstyret, for å slette denne avtalen og sine forpliktelser ovenfor Øvre Bangsjøhytta. Dagens hytte og uthus er i dårlig teknisk stand, og den er lite brukt. Det er ikke solcelle på hytta, og inventaret er relativt nedslitt. Erosjon fra Bjønndalsbekken fortsetter nærmere og nærmere hytta, og den har vært stengt for utleie i 2021. Fjellstyret var på befaring til hytta i mars 2021. Fjellstyret har tre hytter til utleie i Søndre Bangsjø statsallmenning (Kvernsjøhytta, Øvre Bangsjøhytta og Ytre Bangsjøhytta). Også på Ytre Bangsjøhytta må det tas noen grep om få år, da den begynner å bli i dårlig teknisk stand. Fjellstyret har ved flere anledninger diskutert videre skjebne for Bangsjøhyttene, og både bruk og tilgjengelighet tilsier at det er Ytre Bangsjøhytta det bør satses videre på ved Bangsjøan. Murbrekkfjellet beitelag har meldt inn behov for husvære i denne delen av statsallmenningen. Selv om Øvre Bangsjøhytta ligger utenfor beitelagets utviste område, er det behov for overnattingsplass
Ryplihytta 11 Hytteutleie (gjeldene fra 1. januar 2022) Høgsesong jakt Regulert periode, 5 døgn Fjellstyrehytte Normalsesong (25.09-31.10) (14.09-24.09) Andorsjøhytta 1 100 1 400 10 500 Langvasshytta 1 100 1 400 10 500 Skjækerhytta 1 100 1 400 10 500 Ryplihytta 1 050 1 300 10 500 Nåvasshytta 1 050 1 300 10 500 Grisbakkhytta 1 050 1 300 10 500 Roktsjøhytta 1 050 1 300 10 500 Dalvasshytta 950 1 300 9 500 Øydingshytta 950 1 300 9 500 Kvernsjøhytta 950 1 300 9 500 Ytre Bangsjøhytta 800 900 6 000 i forbindelse med sanking av streifdyr. I stedet for at hytta rives umiddelbart, vil den kunne tjene behovet for slik overnatting i noen år, før den eventuelt saneres. Det må i såfall gjøres nærmere avtale mellom fjellstyret og beitelaget om slik bruk. Fjellstyret gjorde vedtak om å inngå ny avtale om et engangsbeløp fra NTE. NTE sine forpliktelser ovenfor Snåsa fjellstyre og Øvre Bangsjøhytta ble med det opp- og avgjort. Før fjellstyret eventuelt vedtar rivning av Øvre Bangsjøhytta, avklares det nærmere med beitenæringa i området om behov og interesse for bruk av hytta i forbindelse med gjeting og tilsyn. Regulering av priser på hytteleie Bruken av fjellstyrets hytter har økt mye de siste årene, og det medfører et økende behov for drift, vedlikehold og renhold. Mye bruk utover høsten og om vinteren gjør at det går mer ved og gass på hyttene. Også sommerstid er vedforbruket økende. På grunn av covid-19 har det også i år vært ekstra stort behov for renhold og ettersyn på hyttene. Prisutviklingenmå følge fjellstyrenes kostnadsøkninger generelt, og gi grunnlag for framtidig vedlikehold, investeringer og drift av hyttene. Fjellstyret har et prissystem som differensierer på hyttene, blant annet ut fra standard, etterspørsel og om det følger med båtmotor og bensin på hytteleia. Fjellstyret vedtok følgende priser, gjeldende fra 1. januar 2022:
12 Storfe slippes fortrinnsvis på seterretter i statsallmenningen, men også i beitelag. Aktive beitelag som slapp storfe i statsallmenningene er Ismenningen- og Grønningen beitelag. Sau slippes fortrinnsvis i beitelag, men også som enkeltbesetningermedbeiteavtalepå statsallmenning. Aktive beitelag for sau som beiter helt eller delvis i statsallmenningene er Skjækra-, Raudbeinsetra- og Murbrekkfjellet saubeitelag. Det foregår reinbeite i alle statsallmenningene i Snåsa. Distriktene som har areal som også omfatter statsallmenningene på Snåsa er Låarte sijte, Skæhkere sijte og Tjåehkere sijte. I statsallmenningene var det setring med servering på følgende steder sommeren 2021: • Holsingseteren (Ånonli) • Eggenseteren ( Eggen) • Grønningseteren (Bergli/Dahl) • Husaseteren (Opheim) Setring og beitedyr Tallene fra søknad om produksjonstilskudd i 2021 viser bruken av utmarksbeite totalt for Snåsa, både privat og statsallmenning. Tallene for 2020 står i parentes. Dyreslag Antall søkere Antall dyr på utmarksbeite Mjølkekyr/ammekyr 22 (20) 276 (246) Ungdyr, storfe 27 (22) 524 (468) Sau, 1 år og eldre 17 (19) 1509 (1645) Sau, lam under 1 år 17 (20) 2484 (2729) Hest 0 (5) 0 (13) Bruken av statsallmenningene Heimreise etter endt dag.
13 År Antall Antatt/dok. Antatt/dok. Antatt/dok. Antatt/dok. Antatt/dok. Antatt/dok. undersøkte Bjørn Gaupe Kongeørn Jerv ukjent rovvilt ulv kadavre sau 2010 94 71 16 2 2011 83 53 6 1 11 8 2012 74 50 11 2 9 2013 99 75 6 8 2014 40 26 9 4 2015 68 51 8 4 1 4 2016 90 32 25 1 5 2017 125 65 6 2 1 5 2018 76 16 4 3 7 7 2019 65 13 2 4 12 1 2020 51 22 2 1 2 2021 123 44 4 5 1 14 År Antall Antatt/dok. Antatt/dok. Antatt/dok. Antatt/dok. Antatt/dok. Antatt/dok. registrerte Bjørn Gaupe Kongeørn Jerv ukjent rovvilt Ulv kadavre rein 2010 91 2 53 11 16 9 2011 52 25 3 19 5 2012 57 8 13 17 19 2013 70 21 3 27 19 2014 24 5 4 3 3 8 2015 29 1 5 3 15 4 2016 37 1 3 5 10 12 2017 42 11 3 12 11 2018 45 8 3 15 9 2019 33 7 3 8 10 2020 60 1 4 6 31 5 2021 52 6 7 20 14 Sum antall undersøkte kadavre stemmer ikke med fordelingen, da et stort antall kadavre er så gamle at det ikke er mulig å anslå dødsårsak. Det reelle tapstallet er også høyere enn det som blir funnet og registrert. Registrerte tap av sau og tamrein på beite i Snåsa kommune
10 på begge periodene. I høstjakta ble det solgt noe mindre kort enn året før, og det ble også rapportert felt betydelig mindre fugl. I 2020 var jakttrykket og fellingstallene utover høsten noe høyere enn normalt. Samlet uttak for regulert periode og høstjakta (ut oktober), i tillegg til estimert uttak fra ikkerapporterte i begge perioder, viser et uttak på 2940 liryper. Dette utgjør nesten 9% av årets estimerte lirypebestand. I vår forvaltningsplan for småvilt 2020 – 2023 viser vi til at ved en estimert lirypetetthet på over 20 ryper pr. km2, vil et uttak på inntil 20 % være bærekraftig for neste års produksjon. I år var estimert tetthet 27,5 ryper pr. km2. Med et uttak like under 9% av årets estimerte bestand er vi godt innenfor målene i forvaltningsplanen, og med et potensiale for økt uttak. Småviltjakt Våren 2021 var mild, og med gunstige forhold rundt klekking. Sommeren var også tørr og varm. Det var lite observasjoner av smågnagere på våren og sommeren, men noe høyere forekomster mot høsten. Siden 2017 har vi hatt fire år med relativt stor oppgang i antall observerte fugl pr. km2. Tettheten viste i 2021 14
15 en svak nedgang fra 29 liryper/km2 forrige år, til 27,5 liryper/km2 i år. Kyllingproduksjonen gikk også noe ned fra året før, med et estimat på 4,2 kyllinger pr. par i 2021, mot 4,8 i 2020. Produksjonen er likevel jevn sammenlignet med siste års tall. I 2021 ble det som et forsøk kjørt søknad og tildeling av jaktkort og hytter i regulert periode gjennom inatur. no. Dette var et prøveår der både fjellstyrene i Snåsa og Lierne tok i bruk denne løsningen. Det nye systemet medførteendelendringerbådefor fjellstyretogjegerne. Bruken av inatur.no som administrasjonsverktøy for regulert periode av småviltjakta skal evalueres av fjellstyret før det eventuelt videreføres. Det ble til sammen solgt ca. 460 jaktkort i den regulerte perioden, der korta var jevnt fordelt på begge Storviltjakt 2021 var første året i ny bestandsplanperiode for elgjakta. I denne perioden er det lagt inn tiltak for å få økt jakteffektivitet, og noe endret avskyting i tråd med kommunens målsetninger. For første gang ble det tilbudt dagskortjakt på elg fra jaktstart på et jaktfelt (nyopprettede Stor-Øydingen jaktfelt). Fremdeles er det pause i elgjakta på statsallmenningen i perioden 2. tom 9. oktober. I denne perioden er det stor pågang av småviltjegere i skogene. Totalt ble det skutt 40 av 62 tildelte elg i 2021, noe som gir en fellingsprosent på 65. Dette er en økning i antall skutte dyr fra siste 3 år. Avskytinga viser følgende fordeling: Elgjakt i fjellskogen. periodene. I høstjakta ble det solgt noe mindre kort enn året før, og det ble også rapportert felt betydelig mindre fugl. I 2020 var jakttrykket og fellingstallene utover høsten noe høyere enn normalt. Samlet uttak for regulert periode og høstjakta (ut oktober), i tillegg til estimert uttak fra ikke-rapporterte i begge perioder, viser et uttak på 2940 liryper. Dette utgjør nesten 9% av årets estimerte lirypebestand. I vår forvaltningsplan for småvilt 2020 – 2023 viser vi til at ved en estimert lirypetetthet på over 20 ryper pr. km2, vil et uttak på inntil 20 % være bærekraftig for neste års produksjon. I år var estimert tetthet 27,5 ryper pr. km2. Med et uttak like under 9% av årets estimerte bestand er vi godt innenfor målene i forvaltningsplanen, og med et potensiale for økt uttak. Fellingsprosent 2021 Mål i bestandsplan Totalt felt ungdyr 70 min. 65 % Totalt felt kalv 47,5 min. 40 % Totalt felt eldre ku 5 maks. 15 % Totalt felt eldre okse 25 Totalt felt hanndyr 1,5 og eldre 57,1 maks. 55 % Antall dyr tildelt 62 Antall dyr felt 40
16 Fiske Salget av fiskekort på statsallmenningen økte mye i koronaåret 2020, men fikk en liten nedgang i 2021. Likevel er salget betydelig høyere enn tidligere år. Solgte fiskekort til utlendinger har økt en del fra 2020, men vi er fortsatt ikke opp på samme nivå som før korona. Antall solgte kort gikk litt ned blant innbyggerne i kommunen, mens det ble solgt noe flere kort til utenbygdsboende enn året før. Det er høgest omsetning på fiskekortsalg fra fiskere med bostedsadresse i Snåsa. Etter Snåsa følger fiskere med bostedsadresse i Steinkjer, og så Trondheim. 12 Fiske Salget av fiskekort på statsallmenningen økte mye i koronaåret 2020, men fikk en liten nedgang i 2021. Likevel er salget betydelig høyere enn tidligere år. Solgte fiskekort til utlendinger har økt en del fra 2020, men vi er fortsatt ikke opp på samme nivå som før korona. Antall solgte kort gikk litt ned blant innbyggerne i kommunen, mens det ble solgt noe flere kort til utenbygdsboende enn året før. Det er høgest omsetning på fiskekortsalg fra fiskere med bostedsadresse i Snåsa. Etter Snåsa følger fiskere med b stedsadr sse i Steinkj r, og så Trondheim. Hytteutleie: Tabellen under viser utviklingen over antall solgte utleiedøgn på fjellstyrehyttene. 336000 343000 346000 421000 408000 2017 2018 2019 2020 2021 SALG AV FISKEKORT PÅ STATSALLMENNINGEN 0 200 400 600 800 1000 1200 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018 2019 2020 2021 Døgn Utvikling i solgte overnattingsdøgn Andorsjøhytta Skjækerhytta Nåvasshytta Roktsjøhytta Ryplihytta Langvasshytta Øydingshytta Grisbakkhytta Dalvasshytta Kvernsjøhytta Ø.Bangsjøhytta Y. Bangsjøh. Hytteutleie Tabellen under viser utviklingen over antall solgte utleiedøgn på fjellstyrehyttene. Det er fortsatt en økning i bruken av fjellstyrehyttene. I 2021 ble det solgt 1088 overnattingsdøgn på fjellstyrehyttene, og da var også Øvre Bangsjøhytta tatt ut av utleieordningen. 12 nedgang i 2021. Likevel er salget betydelig høyere enn tidligere år. Solgte fiskekort til utlendinger har økt en del fra 2020, men vi er fortsatt ikke opp på samme nivå som før korona. Antall solgte kort gikk litt ned blant innbyggerne i kommunen, mens det ble solgt noe flere kort til utenbygdsboende enn året før. Det er høgest msetning på fiskekortsalg f a fiskere med bostedsadresse i Snåsa. Etter Snåsa følger fiskere med bostedsadresse i Steinkjer, og så Trondheim. Hytteutleie: Tabellen under viser utviklingen over antall solgte utleiedøgn på fjellstyrehyttene. 336000 343000 346000 421000 408000 2017 2018 2019 2020 2021 SALG AV FISKEKORT PÅ STATSALLMENNINGEN 0 200 400 600 800 1000 12 0 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018 2019 2020 2021 Døgn Utvikling i solgte overnattingsdøgn Andorsjøhytta Skjækerhytta Nåvasshytta Roktsjøhytta Ryplihytta Langvasshytta Øydingshytta Grisbakkhytta Dalvasshytta Kvernsjøhytta Ø.Bangsjøhytta Y. Bangsjøh.
17 Vestre Akselvatnet med utsikt mot Finnhuva og Nordre Gauptjønnaksla Trefelling ved Kvernsjøhytta. Fundamentering av bru ved Kvernsjøen
18 Det er en målsetning for fjellstyret at fjelloppsynet skal kunne ta på seg oppdrag i statsallmenningen, for å bygge på det feltapparatet som har sin arbeidsplass i disse områdene. SNO er den viktigste samarbeidspartneren for fjellstyret i såmåte, men fjelloppsynet utfører også oppdrag for flere andre aktører. Administrativt arbeid og oppsyn Refunderbart fjellstyrearbeid danner grunnlaget for søknad om oppsynsrefusjon fra Landbruks- og matdepartementet, via Statskog, i henhold til fjellovens bestemmelser. Oversikt fra timelistene viser følgende fordeling av arbeidet i fjellstyret: Fjellstyrearbeid: 2021 2020 Oppsyn (info/kontr./tilsyn) 1225 t 1030 t Skjøtsel/ikke inntektsbringende utearbeid 1150 t 1226 t Saksbehandling 1161 t 813 t Annet refunderbart innearbeid 1316 t 1137 t Ikke refunderbart arbeid 345 t 340 t Tjenestesalg: SNO rovviltkontakt 584 t 503 t SNO jervregistrering 106 t 119 t SNO nasjonalpark/MF/skjøtsel 173 t 113 t Tiltaksmidler nasjonalpark 46 t 179 t Statskog oppsyn Holden/Bangsjø/Gressåmo 41 t 30 t Annet 155 t 50 t Nytt båtoppdrag ved naustet i Stor-Øydingen
19 Nedenfor er en oversikt over utførte tjenestekjøpsoppdrag for fjelloppsynet i 2021: • SNO rovviltkontakt: - Kadaverregistreringer på sau og rein - Familiegrupperegistrering gaupe - Yngleregistrering jerv - Bestandsovervåking/skit- og hårinnsamling bjørn • SNO oppsyn i verneområder: - Kontroll av verneforskrift - Tilsyn/utskifting verneområdeskilt - Tilsyn med leirplasser, utkjøring av ved - Kontroll med motorisert ferdsel, snøscooter og ATV - Kontroll/registrering rovfugl og rovdyr • Nasjonalparkstyret: - Oppstart kavvelegging Heggsjøstien • Statskog SF (utover grunneieroppsynet i statsallmenningen) - Oppsyn på Holden Statskog, Bangsjøan og Gressåmoen Statskog • Norsk institutt for vannforskning/NIVA: - Vannprøvetaking • Lierne Nasjonalparksenter IKS: - Oppsetting og drift av hårfeller for DNA innsamling av bjørn • Norges fjellstyresamband: - Instruktør og kursing nødnett hos fjelloppsynet • Snåsa IL: - Bru Kovasselva
20 Fjelloppsynet utfører oppsyn for Statskog SF som er grunneier i statsallmenningene, og for fjellstyret. Oppsynsarbeidet foregår i kombinasjon med andre oppdrag i fjellet, og hovedsakelig så dreier det seg om oppsyn med bruken av områdene, kontroll av is- og føreforhold, rovvilt og rovfugl, motorferdsel, informasjon og prat med brukere av statsallmenningene. Det meste av oppsynsarbeidet skjer i forbindelse med arbeid på hyttene og med båtene, og i samarbeid med tjenestesalget. Det er informert og kontrollert over 450 personer i forhold til ulike lovverk innen miljølovgivningen. Kontrollvirksomheten foregår under ledelse av og i samarbeid med politiet. Fire forhold er oppgjort på stedet i 2021. Det forebyggende arbeidet som gjøres ved at fjelloppsynet er til stede i statsallmenningen gjennom hele året, er av stor betydning. Fra arbeid utført for fjellstyret i 2021 kan det blant annet nevnes følgende: - Oppsetting av ny fjellstyrehytte ved Langvatnet - Rundvasking, vedfrakt, søppel og løpende vedlikehold av fjellstyrehyttene - Ekstra oppfølging og fokus på renhold og smittevern i hyttene - Skjøtsel leirplasser og gapahuk Leirsjøen - Nytt båtoppdrag i Stor-Øydingen - Vedlikehold av bru og naust Roktsjøhytta - Oppstart bruarbeid Kvernsjøen - Oppsyn jakt/fiske/motorferdsel - Merking av rekreasjonsløype til Andorsjøen og stikking av løyper til Andorsjøhytta og Nåvasshytta Forsvaret på befaring ved minnesmerket i Plukkutjønnfjellet.
21 Følgene av koronaepidemien fortsatte i 2021. Mange ville bruke ferie og fritid i eget land, og fjellstyrehyttene er stadig mer attraktive. Jakt, fiske og enkelt friluftsliv er stadig mer populært, og fjellstyret ønsker å legge til rette for bruken av statsallmenningene. Fjellstyret fortsetter utskiftingen av fjellstyrehytter, og i 2021 ble ny Langvasshytte oppsatt. Den ble veldig godt mottatt, og var den mest brukte fjellstyrehytta i 2021. Økende bruk, og mange nye brukere, medfører mer arbeid for fjelloppsynet med oppfølging både inne og ute på hyttene. Vi ser at de mest populære og lettest tilgjengelige områdene og leirplassene må følges med. Bruk medfører terrengslitasje, og tiltak vurderes fortløpende. I samarbeid med nasjonalparkforvaltningen kjøres det ut ved til de mest brukte leirplassene i verneområdene.
22 Som sist vinter, så startet nyåret med lite snø og mildvær. Det kom noe snø i grenseskogene mot Sverige utover i januar, før sibirkulda satte inn i februar. Så kom det en skikkelig regn- og mildværsperiode i slutten av februar, og det ble storflom. Isen gikk i de fleste elver og bekker, og det ble overvann på isene langt utover i mars. Påska kom relativt tidlig, og hadde mye dårlig vær. Det fortsatte med lite snø utover vinteren, og våren ble varm og fin. Også sommeren var relativt fin. Rypejegerne fikk en bra værmessig start, mens elgjegerne i oktober fikk testet tørkekapasiteten på hyttene. I november var det vinterføre i fjellet, men igjen så kom det mildvær og regn, og i midten av desember var det ny storflom. Både jaktfalk og kongeørn observeres jevnlig i sine territorier, men ingen hekking ble påvist i år. Fiskeørna kommer innover til sine faste reirplasser helt i slutten av april, og hekker trofast. 2 jerveynglinger ble dokumentert i Snåsa kommune i 2021. En bjørn ble skutt under skadefellingsjakt i Roktdalen i slutten av august. Inntrykk fra fjellet, rovfugl og rovdyr Det var et bra molteår i 2021, men den ble tidlig moden på grunn av varmen.
Fjellstyrets årsregnskap for 2021 viser et driftsresultat på kr. 295 869,- og et årsresultat på kr. 320 033,-. Ekstraordinære refusjonsmidler, økt tjenestesalg og hytteleie er hovedårsakene til overskuddet. 2021 2020 2019 Driftsinntekter 5 271 702 4 745 713 4 631 715 Driftsresultat 295 869 83 654 205 462 Årsresultat 320 033 -387 280 261 044 31.12.2021 31.12.2020 31.12.2019 Balansesum 7 622 549 7 453 684 7 639 811 Egenkapital 6 992 369 6 672 336 7 059 616 Egenkapitalprosent 91,7 89,5 92,4 Økonomi Snåsa, mars 2022 Lars Erik Almo (styreleder) Vigdis Hjulstad Belbo (nestleder) Mathis Ivan Hætta Vanja Johannessen Bjørn Inge Ånonli Vidar Formo (Fjelloppsyn/dl.) 23 Fjellstyret kjører ut ved til leirplasser ved Grønningen.
Foto: Fjellstyrets ansatte - Grafisk produksjon: Fagtrykk - Namsos Fjellstyrets gapahuk og utleiebåt ved Leirsjøen Produksjon av bruelement Oppsyn på Grønningen Utsikt over Seisjødalen mot Akselfjella i Blåfjella-Skjækerfjella nasjonalpark.
fagtrykk.noRkJQdWJsaXNoZXIy MjAzOTc=