NSAM/NFA 40 år

NSAM/NFA 40 år 1983–2023

© Norsk forening for Allmennmedisin 2023 ISBN 978-82-693251-0-2 Kontaktinfo www.legeforeningen.no/nfa Papir 130 g Edixion Boka er satt med Calibri Regular 10/13 pkt Design og grafisk produksjon Fagtrykk AS NO - 2607

1. Foreningens historiske utvikling..................................................................................... 7 Tiden før 1967................................................................................................................. 7 1967–1983. ..................................................................................................................... 8 Gründerne i norsk allmennmedisin................................................................................. 10 Begrunnelsen for et Selskap – en spesialforening for allmennmedisin........................... 13 1983 – NSAM stiftes........................................................................................................ 16 De første årene................................................................................................................ 21 NSAMs sju teser for allmennmedisin, 2001.................................................................... 25 Innføringen av fastlegeordningen i 2001......................................................................... 30 NSAM 20 år, 2003............................................................................................................ 34 2. Fra NSAM til NFA............................................................................................................ 35 Opprettelsen av NFA........................................................................................................ 41 De unge allmennlegene – ALIS ....................................................................................... 42 NFA som fagpolitisk aktør................................................................................................ 44 3. Sentrale organer og aktiviteter...................................................................................... 47 Fra referansegrupper til faggrupper................................................................................ 47 Fra Kongsvold-seminar til Våruka ................................................................................... 50 Faste underutvalg............................................................................................................ 54 Stiftelsen Senter for kvalitet i legetjenester (SKIL).......................................................... 58 Priser og utmerkelser...................................................................................................... 59 NSAM/NFA og Utposten.................................................................................................. 63 NSAM/NFA og Primærmedisinsk uke (PMU)................................................................... 66 Nordisk og internasjonalt samarbeid.............................................................................. 69 De nordiske kongressene i allmennmedisin.................................................................... 72 Allmennpraktikerserien/Allmennlegebiblioteket ........................................................... 75 Allmennmedisinsk forskningsfond – AMFF..................................................................... 77 4. Tabeller........................................................................................................................... 79 Viktige årstall for norsk allmennmedisin og primærhelsetjenesten................................ 79 Årsmøter for NSAM og NFA............................................................................................. 80 Ledere i NSAM og NFA 1983-2023.................................................................................. 82 Styrene i NSAM og NFA................................................................................................... 83 Medlemstall i NSAM og NFA............................................................................................ 86 5. Veien videre for norsk allmennmedisin......................................................................... 87 Innhold

4 NSAM / NFA 40 ÅR 1983–2023

5 NSAM / NFA 40 ÅR 1983–2023 Innledning I 2023 er det 40 år siden Norsk selskap for allmennmedisin (NSAM) ble stiftet. Historien om Selskapet og Norsk forening for allmennmedisin (NFA) er hentet fra forskjellige kilder: årsmøtereferatene på NFAs hjemmeside, Utposten, Festskrift til Allmennlegeforeningens 75års jubileum, tidsskriftet Michaels spesialnummer om 50 års jubileet for Institutt for allmennmedisin i Bergen, gode kollegers innspill og egne minner. Idéen om å samle historien i et dokument, som nå er blitt en bok, dukket opp etter at NFA gjennomførte en svært vellykket Nordisk kongress i allmennmedisin i Stavanger i 2022. Foreningen skal ha en stor takk for at de valgte å støtte og finansiere dette prosjektet. Olav Thorsen (red) Bidragsytere Aage Bjertnæs, Dag Bruusgaard, Tor Carlsen, Signe Flottorp, Anette Fosse, Anne Hensrud, Lise B. Johannessen, Magne Nylenna, Gisle Roksund, Tove Rutle, Trygve Skonnord, Anna Stavdal, Elisabeth Swensen, Mona Søndenå, Marte Kvittum Tangen, Jo Telje, Katrina Tibballs, Per Wium, Jon Ørstavik.

6 NSAM / NFA 40 ÅR 1983–2023

7 NSAM / NFA 40 ÅR 1983–2023 Foreningens historiske utvikling Tiden før 1967 Det har vært mange perioder med «krise» i norsk allmennmedisins historie. Fra 1955 til 1965 sank antallet leger i primærhelsetjenesten dramatisk. Myndighetene hadde satset ensidig på sykehussektoren, mens primærhelsetjenesten ble overlatt til seg selv. Tjenesten kom inn i en ond sirkel med rekrutteringssvikt, forgubbing, statusfall og faglig isolasjon. I denne tiårsperioden økte allmennlegenes snittalder med ett år årlig. Folketallet gikk opp, mens antallet allmennleger gikk ned. Manglende vaktordninger og svær arbeidsbelastning gjorde at nesten ingen unge leger ønsket seg til allmennpraksis. «Alminnelig praktiserende» eller «privatpraktiserende» leger ble ofte møtt med nedlatende holdninger, både fra sykehuskolleger og fra deler av forvaltningen. Mange allmennleger måtte betjene en pasientpopulasjon på opptil titusen personer i store geografiske distrikter. Noen klarte imidlertid å få tid til å beskrive denne utviklingen, og presentere de alvorlige prognosene som ble tegnet for primærhelsetjenesten. Alment praktiserende lægers forening (Aplf), som ble stiftet i 1938, kom til å spille en viktig rolle i utviklingen av faget, blant annet gjennom kursvirksomhet. Yrkesbetegnelsen viste seg å ha en viktig symbolfunksjon. I 1963 ble betegnelsen alminnelig praksis omdøpt til almenpraksis, og de som jobbet med allmennpraksis fikk betegnelsen almenpraktikere. De økonomiske kårene ble bedre gjennom «pensjonsordningen for leger» (1961) og «sykelønnsordningen for leger» (1963). Det var på denne tiden ingen undervisning i faget allmennmedisin på universitetene, og det fantes ingen videre- eller etterutdanning i form av en organisert spesialistutdanning. Det var Den norske legeforening som gjorde det mulig å endre dette. Gjennom målrettet arbeid og økonomiske virkemidler klarte Legeforeningen å sette allmennmedisin på kartet. Det var også Legeforeningen som grunnla de første allmennmedisinske instituttene. På denne tiden skjedde det en rivende utvikling i spesialisthelsetjenesten. Nye diagnostiske og terapeutiske framskritt kom i rask rekkefølge og virket stimulerende og tillokkende på medisinstudentene. Helsetjenesten utenfor sykehusene fikk i liten grad ta del i denne utviklingen. Forskjellen mellom det leger kunne utrette innenfor og utenfor sykehusene ble stadig større. Legene som jobbet i distriktene og ute blant befolkningen drev med «alminnelig medisin» i motsetning til spesialistene på sykehus. Det ble stadig mer faglig stimulerende å jobbe på sykehus, mens allmennlegene kjempet i motbakke med sviktende rekruttering, dårlige vaktordninger, dårlig økonomi og en følelse av å være annenrangs leger. Samtidig ble primærhelsetjenesten etter hvert mer viktig for sentrale helsemyndigheter og politikere. Generalisten ble funnet fram igjen og det ble en økende forståelse for at en helsetjeneste som er bygget opp rundt spesialisthelsetjenesten, er et dårligere helsevesen. Noe av dette kjenner vi igjen fra dagens fastlegekrise, men situasjonen var verre på 1960-tallet. Krisen fikk fire engasjerte allmennleger til å etablere «trykk og press»-gruppa. Gjengen bestod av senere professor i allmennmedisin Bent Guttorm Bentsen (1926–2008), Frithjof Christie (1919–95), Egil Elle (1920–2002) og Reidar Mathisen (1913–2009). Gruppen klarte å overbevise Legeforeningen om at en kriseløsning for allmennpraksis var å bygge faget. 1

8 NSAM / NFA 40 ÅR 1983–2023 Skulle allmennpraksis reddes, måtte allmennmedisin gjøres til et medisinsk fag på legestudiet. Det fikk de Legeforeningen med på. I 1965 ble det satt ned en komité (Kringlebotten-komitéen) for å utrede allmennpraktiserende legers muligheter for videre og etterutdanning. I rapporten om «Legetjenesten og tannlegetjenesten» (1967) ble det blant annet foreslått at leger utenfor sykehus kunne slå seg sammen i gruppepraksiser med felles hjelpepersonell, at de skulle få tilbud om videre- og etterutdanning og det ble for første gang foreslått å introdusere allmennmedisin som undervisningsfag på universitetene. Komitéen skulle også se på fordeling av leger, og de foreslo en beordringslov som aldri ble realisert. I denne offentlige utredningen ble mange fornuftige tiltak foreslått, som praksisorganisering, videre- og etterutdanning og akademisering. Dette ble imidlertid ikke fulgt opp av universitetene, men i stedet av Legeforeningen. 1967–1983 Det som kanskje hadde størst faglig betydning var opprettelsen av Fond for legers videre og etterutdannelse, som ble opprettet av Legeforeningen i 1967. Fondet bidro med viktig økonomisk støtte til kursvirksomhet, studiereiser og små forskningsprosjekter. Fondet ga mulighet for at interesserte allmennleger kunne reise på studiereiser for å se hvordan faget ble organisert og drevet i land som England, Nederland og Danmark. Legeforeningen vart sterkt opptatt av allmennlegenes kår, inkludert utdanningsvilkår. I 1967 besluttet Landsstyret å bevilge midler til det første institutt for allmennmedisin i Norden. Det var ikke enighet om hvor det nye instituttet skulle ligge, og krefter arbeidet for at begge de to fakultetene i Oslo og Bergen skulle få et institutt. Det hadde man imidlertid ikke penger til, og av praktiske grunner ble derfor det første lagt til Universitetet i Oslo (UiO). Instituttet ble opprettet i 1968 ved Røde Kors Klinikk. I tillegg til en akademisk del ble det også etablert en gruppepraksis i tilslutning til instituttet. Gruppepraksisen skulle fungere som et klinisk verksted for allmennpraksis. Her skulle en utvikle nye driftsmodeller og nye behandlingsmetoder. Gruppepraksisen skulle også være en undervisningsarena for medisinske studenter. Da instituttet åpnet 27. november 1968, satte det Norge på verdenskartet. Instituttet var det tredje av sitt slag i verden. Vår første professor i faget, Christian F. Borchgrevink (f. 1924) ble verdens tredje allmennmedisinprofessor. Fra starten i 1968, var målsetningen å øke rekrutteringen til faget ved å motivere studentene for allmennpraksis, dernest å heve kvaliteten i allmennpraksis gjennom undervisning og forskning. Den tidlige forskningen handlet mye om å tegne kartet over det allmennmedisinske landskapet ved hjelp av beskrivende studier: registreringer og tellinger. Undervisning om allmennmedisin var helt fraværende i legeutdanningen, og ingen syntes å kjempe for det. Man mente at den sykehusbaserte utdanningen ga et tilstrekkelig grunnlag for «alminnelig praksis» og arbeid som turnuslege eller assistent hos distriktslegene. Midt på 1970-tallet var allmennmedisin inkludert som medisinsk fag ved samtlige universitet i Norge, takket være økonomisk drahjelp fra Legeforeningen. Institutt for allmennmedisin i Bergen (1972) ble til over samme lest som i Oslo, mens allmennmedisin ble ett av flere fag på de samfunnsmedisinske instituttene i Tromsø (1973) og Trondheim (1975). Fra tidlig på 1970-tallet har landets allmennmedisinske universitetsenheter hatt årlige møter for å utveksle erfaringer og meisle ut fellesfaglige strategier, ofte i kompaniskap med Legeforeningen, tidligere representert ved Aplf og Oll. Allmennmedisinsk Forskningsutvalg (AFU) er en tidlig frukt (1974) av dette samarbeidet. Da studieplanen til det nye universitetet i Tromsø la opp til åtte uker med allmennmedisinsk praksis, ble dette en viktig brekkstang for å styrke praksisundervisningen også ved de andre fakultetene. Allmennmedisinen har siden jevnt og trutt styrket sin plass i grunnutdanningen og fikk på 1990-tallet status som et av tre kliniske hovedfag (sammen med indremedisin og kirurgi).

9 NSAM / NFA 40 ÅR 1983–2023

10 NSAM / NFA 40 ÅR 1983–2023 Fram til 1970-årene var solopraksis den vanlige driftsformen. I Olav Rutles studie fra 1978 oppgav 65 prosent av allmennlegene at de jobbet alene. Men allerede i 1950-årene begynte tanker om gruppepraksis og helsesentra å ta form. En rekke helsehus ble bygget, hvor forskjellige helsetjenesteaktiviteter i kommunen ble samlet. Fra slutten av 1960-tallet ble opprettelse av gruppepraksiser vanligere. Med økt tiltro til primærhelsetjenesten kom økt behov for gode lokaler, godt utstyr og tilstrekkelig med hjelpepersonell. Utgiftene for nyetablerte allmennleger kunne derfor bli store, og mange vegret seg. For å bøte på dette begynte flere kommuner å støtte etablering av privat allmennpraksis ved at de opprettet legesentre som de leide ut til subsidierte priser. Etter hvert ble det også vanligere å tilby legene fastlønnsstillinger. Fastlønnsordningen nådde sitt høydepunkt i 1990, da nesten 40 % av allmennlegene hadde fast lønn. Siden avtok denne andelen gradvis. Alment praktiserende lægers forening (Aplf), kom til å spille en viktig rolle i utviklingen av faget, blant annet gjennom kursvirksomhet. I starten hadde Aplf frivillig medlemskap. Foruten å være yrkesforening hadde Aplf en faglig rolle som ble utøvd av Fagutvalget, som fra 1983 sammen med NSAM arbeidet for kvalitetsutvikling. Det var viktig å igangsette et synlig kvalitetsforbedringsprogram sammen med det offentlige. De årlige ukekursene på Beitostølen og Solstrand samlet leger fra hele landet til oppdatering av medisinsk praksis utenfor sykehus, stadig flere av foredragsholderne kom selv fra allmennpraksis. Pausene og middagene ga rom for diskusjoner, motivasjon og entusiasme som var sårt tiltrengt blant en presset gruppe leger som ofte arbeidet som solopraktikere. Kilder: Lise B. Johannessen; LEFO https://www.michaeljournal.no/article/2022/04/2.-Institutt-for-almenmedisin-1972-1984-- Nybrottsarbeid-og-forsiktig-start Per Fugelli og Kjell Johansen (red). Langsomt blir faget vårt eget. Universitetsforlaget 1984. Festskrift til Allmennlegeforeningens 75 års-jubileum Gründerne i norsk allmennmedisin Personer som ofte nevnes i forbindelse med dannelsen av NSAM er: Christian F Borchgrevink, Herman Anker, Per Wium, Steinar Westin, Jo Telje, Aage Bjertnæs, Anders Grimsmo, Steinar Westin, Bernt Østensen og Olav Rutle. I 1972 ble Utposten etablert. Dette ble raskt en hovedkanal for kommentarer og kronikker om norsk allmennmedisin og behovet for et norsk selskap. På bakgrunn av Per Wiums store aktivitet i Utposten og annen faglig aktivitet utover i 70 og 80 årene, ble han kontaktet av Christian Borchgrevink og Herman Anker. De ble enige om at det var på tide å starte en spesialforening for faget allmennpraksis. Per Wium var «opprørt over at Legeforeningen, representert ved Almenpraktiserende legers forening (Aplf), var nesten kun opptatt av betaling for tjenestene. Det trengtes en sterk satsing på faget.» Allmennpraktikermiljøet i Trondheim var på denne tiden meget aktivt, blant annet inspirert av Utposten-redaktørene Aage Bjertnæs og Martin Holte på Risvollan legesenter. Under Aplfs Beito-kurs i 1979 fremførte Martin Holte fra talerstolen sterke argumenter for etablering av et «norsk selskap for allmennmedisin». Av referatet fremgår det at forslaget «vakte debatt». Den 25. oktober 1979 ble det avholdt et møte på Risvollan legesenter, hvor det i referatet står: «Blant allmennmedisinere i Trondheimsområdet har det en tid vært diskutert om man fra denne regionen bør ta et initiativ for å få startet et norsk selskap for allmennmedisin.»

11 NSAM / NFA 40 ÅR 1983–2023 Møtet resulterte i et entusiastisk opprop, publisert i Utposten nr. 7, med invitasjon til kolleger om å fylle ut en svarslipp for om man ønsket et allmennmedisinsk selskap etablert. Mange reagerte positivt, men en del var skeptiske til om et selskap ville bli en konkurrent til Aplf og Fagutvalget. I Utposten nr. 7 i 1979 skrev Martin Holte på lederplass: Norsk selskap for almenmedisin? I Trondheim har en gruppe på 8 almenpraktikere dannet en arbeidsgruppe med målsetning for et slikt selskap, og eventuelt innkalle til et landsomfattende konstituerende møte. Allmennmedisin – hva er det? Hvordan skal det praktiseres? Hvem er allmennmedisinere? Hvem skal gi allmennmedisinen dets praktiske innhold? Hvem skal undervise i allmennmedisin? Disse spørsmålene viser at vi trenger et overordnet faglig organ til å løse disse oppgavene. Andre viktige oppgaver er arbeidet for at allmennmedisin blir godkjent som fullverdig spesialitet og at videre- og etterutdannelsen av allmennpraktiserende leger blir fastere strukturert. Hvorfor er det så viktig å skille fag og fagpolitikk? Jo, av den grunn at rene faglige diskusjoner og avgjørelser ikke bør være hemmet av fagpolitiske grenser. I Utposten nr. 5-6 i 1980 skriver Steinar Westin og Jo Telje følgende: Det er gått over et halvt år siden Utposten på lederplass oppfordret til dannelsen av et norsk selskap for almenmedisin. La oss rette blikket mot to av våre naboland der almenmedisin har noe av den plass og stilling vi kan ønske oss her hjemme: Danmark og England. Begge har sine veletablerte almenmedisinske selskaper, som uten tvil har spilt en avgjørende rolle for å bringe almenmedisinen opp til det nivå den har i disse landenes helsetjeneste i dag. Det avgjørende spørsmålet er altså om det er plass til, eller virkelig behov for et almenmedisinsk selskap i dette terrenget. I mars 1982 var det et møte hvor et utvalg bestående av Aage Bjertnæs, Jo Telje og Chr. F Borchgrevink møtte presidenten i legeforeningen Harald E Hauge, som var kritisk til opprettelsen av en spesialforening for allmennmedisin. Problemet var forholdet til Aplf og Oll. I Utposten nr. 3 – 1982 står følgende: Norsk Selskap for Almenmedisin? Nå! DNLFs holdning til NSAM som president Hauge la frem for deltakerne på forberedelsesmøtet den 24/3 var en stor skuffelse. Å påtvinge Selskapet direkte styring via Aplf og OLL ved å la medlemmer av disse to foreningene automatisk bli medlemmer av NSAM og videre la disse to foreningene velge representantskap, er for drøyt! Videre at Lægeforeningen ikke vil tillate fylkeslokale grupper av Selskapet vil dempe den entusiasmen som finnes i vårt vidstrakte land for Selskapet og er dermed uakseptabelt.

12 NSAM / NFA 40 ÅR 1983–2023 Trusselen om at Lægeforeningen eventuelt kunne komme til å redusere støtten til våre almenmedisinske institutter skapte heller ikke det riktige klima på møtet. Man vet ikke om man skal le eller gråte når Presidenten truet med å danne et konkurrerende selskap innen Den norske lægeforening dersom NSAM ble dannet fritt og selvstendig utenfor. Er dette overhodet gjennomtenkt? Et konkurrerende selskap bestående av obligatorisk innmeldte B-lags medlemmer trenger nødvendigvis også et styre. Vi lever midt i en merkelig tid. På kunstfronten snakker man om fremmedgjøringsprosessene i samfunnet. Man spør seg også om hva som er i ferd med å skje også når det gjelder Den norske lægeforenings forhold til Selskapet. Blir Selskapet bevisst eller ubevisst forvekslet med andre utbrytende fagforeningsgrupper? I så fall er det viktig å understreke at motivet for denne foreningen er utelukkende på faglig basis. Bak står en samlet ekspertise i faget norsk almenmedisin. Man ønsker ikke å være konkurrent til Aplf og OLL. Våre fagpolitiske interesser synes godt ivaretatt der. I forbindelse med anerkjennelsen av almenmedisin som egen spesialitet vil Fagutvalget i Aplf ha store utfordringer i videre- og etterutdannelsesengasjementet i årene fremover. De oppgavene som Norsk selskap for almenmedisin i første rekke vil ta seg av er oppgaver som år dagens forhold ikke blir ivaretatt skikkelig av noen. Utviklingen i våre naboland som for lengst har fått sine selskap og våre kolleger i England har vist hvilken faglig stimulans og inspirasjon dette betyr for den enkelte lege helt ned på grasrotplanet. Det er denne utviklingen vi vil ha i dette landet. Det kan skje kun ved opprettelsen av fylkeslokale grupper og stor aktivitet på lokalplanet. Vi er ikke interessert i en stor kollektiv passiv medlemsstokk, men vil ha et selskap der medlemskapet bygger på frivillig innmeldelse og interesse for saken. Dette vil skape den nødvendige dynamikk og gi en videre positiv utvikling. Under dagens forhold hvor motsetningene mellom Aplf og OLL er mange og dype vil Presidentens forslag til struktur innebære at de to foreningen får nok et forum å strides i. Sterke krefter på forberedelsesmøtet ba om at Selskapet måtte stiftes utenfor Den norske lægeforening. Litt større frihet må veies mot ytterligere fare for oppsplitting av norske almenmedisinere og en trang økonomi i oppstartingen som vil forsinke den nødvendige fart Selskapet trenger i starten. Man håper at alle de impliserte parter kommer frem til et kompromiss som kan være til det beste for NSAM. Aage Bjertnæs Spørsmålet om Selskapet skulle etableres i eller utenfor Legeforeningen fortsatte, og ble et av de viktige diskusjonstemaene på stiftelsesmøtet året etter. Kilde: https://www.utposten.no/asset/1979/1979-nr-7.pdf https://www.utposten.no/asset/1980/1980-nr-5-6.pdf https://www.utposten.no/asset/1982/1982-nr-3.pdf https://www.utposten.no/asset/1993/1993-nr-5.pdf

13 NSAM / NFA 40 ÅR 1983–2023 Begrunnelsen for et Selskap – en spesialforening for allmennmedisin I Utposten nr. 7-8 1982 finner vi Chr. F Borchgrevinks begrunnelse for et selskap og det annonseres en dato for et stiftelsesmøte: Norsk selskap for almenmedisin Tanken på å stifte et Norsk selskap for almenmedisin er ikke ny. De fleste land som vi vanligvis liker å sammenligne oss med, har hatt tilsvarende faglig og vitenskapelige selskap i mange år. Hos oss ble situasjonen drøftet under Aplfs Beitokurs i 1979, og Bernt Østensen tok saken opp i Utposten samme år. Jo Telje og Steinar Westin fulgte opp med lang artikkel året etter. Argumentene er der – men initiativet mangler. Jeg tror at man til en viss grad har ventet på hverandre. Ville den aktive Trondhjemsgruppen rundt Utposten makte en ny oppgave? Eller kunne vi håpe at engasjerte almenpraktikere andre steder i landet tok et initiativ? Vi, ved Institutt for almenmedisin i Oslo har lenge følt behov for et Selskap, men mente at initiativet hverken burde komme fra Oslo eller fra universitetsmiljøene. Og tiden gikk. Men nå er tiden moden. 80-årene er almenmedisinens 10-år. Både det store antallet leger som vil ut i almenpraksis i de kommende år, den nye loven om helsetjeneste i kommunene og den sannsynlige kommende spesialitet i almenmedisin vil stille store krav til norsk almenmedisin. Erfaringene fra Danmark og Sverige har vist at deres selskap for almenmedisin har hatt stor betydning både for forskning og for videreutvikling av faget. Vi vet alle hva Royal College of General Practitioners har vært for en inspirasjon for almenpraktikere i England og hvilken rolle College har spilt for forskning i almenmedisin. I Norge er kreftene spredt. Lægeforeningen er gjennom VEAP-rådet ansvarlig for videre- og etterutdannelsen. Lokale kurskomiteer og Aplfs fagutvalg arrangerer kurs. Almenmedisinsk forskningsutvalg prøver å koordinere og inspirere forskning i almenmedisin. Instituttene har et klart ansvar for grunnutdannelsen i almenmedisin, og er aktive i forskningen så langt kapasiteten rekker. Men det samlede forum, hvor faget almenmedisin skal videreutvikles, hvor kvaliteten av vårt arbeid blir diskutert, hvor forskningsprosjekter blir lagt frem eller født, hvor kontakter til internasjonale organer blir pekt ut – det har vi ikke, og det savner vi. Jeg tror at et slikt forum, et Norsk selskap for almenmedisin, vil trekke til seg almenpraktikere som tidligere ikke har brukt sine krefter innen det mer fagpolitiske arbeidet i Aplf og OLL. Et Selskap vil derfor ikke være eller bli en konkurrent til de to foreningene, men et nødvendig og viktig supplement. I løpet av det siste året har det vært mange og lange diskusjoner, ikke bare om ønskeligheten av et Norsk selskap, men også om dets organisering. Skulle det være i eller utenfor Lægeforeningen? De fleste ønsker klart det første, selv om det kunne føre til enkelte praktiske problemer, f.eks. vis-a-vis Fagutvalget, men neppe større enn at de kunne løses. Et utvalg bestående av Aage Bjertnæs, Jo Telje og undertegnede har forhandlet med Lægeforeningen, Aplf og OLL på vegne av en større gruppe som er aktivt interessert i å danne et Selskap. Det bør ikke skjules at disse forhandlingene i perioder var ganske vanskelige. Heldigvis ble stridene som til å begynne med så svært så store ut etter hvert mindre og mindre. Det er nå bred enighet om at det er behov for et Norsk selskap for almenmedisin, at dette bør finne sin plass innenfor Lægeforeningen, og at det skal støtte seg til desentraliserte grupper og at en egen generalforsamling skal velge styre. Det har vært gledelig å følge denne utviklingen.

14 NSAM / NFA 40 ÅR 1983–2023 Norsk selskap for almenmedisin vil bli stiftet den 17.02.1983 på et møte i Medicinsk Selskab i Oslo, hvor formålsparagraf og lover skal vedtas og hvor styre skal velges. De som er interessert i Selskapets målsetning eller styrets sammensetning bør møte opp for å være med å bestemme Selskapets profil. Et utkast til lover vil foreligge i god tid før møtet, og kan fås ved å henvende seg til undertegnede. Hvorledes Selskapet vil utvikle seg, og hvilken betydning det vil få for norsk almenmedisin, det vil tiden vise. Selskapets suksess ligger i hendene på våre 2000 almenpraktikere, derfor så må man ha lov til å være optimist. Chr. F Borchgrevink Kilde: https://www.utposten.no/asset/1982/1982-nr-7-8.pdf Forberedelsene til opprettelsen av NSAM Et viktig møte som forberedte dannelsen av NSAM fant sted ved Institutt for almenmedisin i Oslo den 25.11.82. Referatet fra dette møtet finner vi i Utposten nr. 7-8, 1982. Møte vedrørende opprettelse av et almenmedisinsk selskap den 25.11.82 Antall deltakere: 19 Pkt. 1 Kort referat av sakens gang ved Chr. Borchgrevink. Møte med Dnlf 11.10. hadde gitt positive resultater vedrørende en ramme for stiftelsen av et selskap. Pkt. 2 Diskusjon og opprettelse av et interimstyre. Resultatet av møtet med Dnlf ble drøftet. Det var 4 hovedpunkter: a. Krav til medlemskap b. Valg og sammensetning av styre c. Opprettelse av desentraliserte grupper d. Forholdet til Aplf, OLL og Fagutvalget Ad A: Enighet om frivillig medlemskap, men ulike syn på om samtidig medlemskap i OLL og/eller Aplf skulle være en forutsetning. Det ble hevdet at uten disse forutsetningene ville Aplf/OLL kunne bli tappet for medlemmer og at dette lett kunne føre til motsetninger mellom Selskapet og disse organisasjonene. Et medlemskap i OLL/Aplf samtidig med medlemskap i Selskapet ville kunne bidra til å samle kreftene om viktige oppgaver. Som motargument ble det hevdet at det kunne være mange som ikke ønsket medlemskap i OLL/ Aplf, f.eks. av fagpolitiske grunner, men som gjerne kunne tenke seg å være med i et Selskap.

15 NSAM / NFA 40 ÅR 1983–2023

16 NSAM / NFA 40 ÅR 1983–2023 Ad B: Enighet om at formann skulle velges direkte, og at OLL, Aplf og Instituttene samlet skulle ha en representant hver utpekt av disse. Ellers kom en fram til at styret i Selskapet burde bestå av 7 medlemmer. Ad C: Opprettelse av desentraliserte grupper ble sett på som et viktig ledd i utviklingen av Selskapet. Ad D: Mulighetene for å organisere Selskapet som en spesialforening eller som et vitenskapelig selskap ble drøftet. Vitenskapelig selskap blir i tilfellet en ny organisasjonsform i Dnlf. Størst usikkerhet var det omkring hvordan grenseoppgangen mellom Fagutvalget og Selskapet skulle være. Det gjaldt spesielt videre- og etterutdannelse. Det ble enighet om foreløpig å ikke sette noen skarp grense, men la utviklingen vise vei. Ellers ble det understreket at det i tiden fremover var viktig å markedsføre Selskapet, dets målsetninger og funksjoner. Det ble, etter en rekke argumenter for og imot, valgt tre personer til et arbeidsutvalg som skal forberede et stiftelsesmøte i løpet av våren. Disse er Chr. Borchgrevink (form.), Herman Anker og Per Wium. Anders Grimsmo, referent Kilde: https://www.utposten.no/asset/1982/1982-nr-7-8.pdf 1983 – NSAM stiftes NSAM ble stiftet den 17. februar i 1983 på et møte i Medicinsk Selskap i Oslo. Initiativtakerne var Herman Anker, Per Wium og Christian F Borchgrevink, som hadde jobbet med dette i ca. 15 år. Forbildet var engelske Royal College of General Practice. Det første styret besto av Chr. F. Borchgrevink (formann), Janecke Thesen (viseformann), Steinar Westin, Jo Telje, Dag Søvik, Olav Rutle og Signe Flottorp. Varamenn var Tor Anvik, Aage Bjertnæs, Tor Carlsen, Bjørn Tansem, Irene Kristensen og Jens Eskerud. Allerede to måneder etter stiftelsesmøtet ble NSAM godkjent som spesialforening av sentralstyret i Legeforeningen. I Utposten nr. 2, 1983 finner vi en omtale av stiftelsesmøtet: Selskapet er stiftet Etter mange års forberedelse og forarbeide er Norsk selskap for almenmedisin stiftet. Professor Chr. F Borchgrevink ble valgt til Selskapets første formann på et godt besøkt stiftelsesmøte den 17.02.1983, der også selskapets formål og vedtekter ble heftig diskutert. 17. februar ble en merkedag for norsk almenmedisin. På et møte i Medicinsk Selskap i Oslo ble Norsk selskap for almenmedisin stiftet. Etter henimot 15 års forarbeider var endelig tiden moden for den formelle stiftelse. Initiativtakere til stiftelsesmøtet var Herman Anker, Per Wium og Chr. F Borchgrevink.

17 NSAM / NFA 40 ÅR 1983–2023 I alt 60-70 almenpraktikere hadde funnet veien til møtet. De fleste var riktignok fra Østlandsområdet, men alle helseregioner var representert. Stiftelsesmøtet var todelt, med en formell stiftelsesdel og deretter en faglig del. Det formelle stiftelsesmøtet ble ledet av Herman Anker, og første sak på dagsorden var Selskapets vedtekter. Den fremmøtte forsamling var særdeles aktiv i debatten, og mange hadde ordet i forbindelse med utformingen av formålsparagrafen. Den endelige utformingen av denne ble: «Norsk selskap for almenmedisin har som formål å videreutvikle og forbedre kvaliteten av faget almenmedisin og fremme det faglige og sosiale almenmedisinske miljø. Dette skal bl.a. gjøres ved å: • styrke aktiviteten i de lokale almenmedisinske miljøer • arbeide for å bedre utdannelsen i almenmedisin • virke for forskning i almenmedisin • være bindeledd mellom norske og utenlandske almenmedisinske miljøer og internasjonale organisasjoner. For øvrig ble diskusjonen om kriterier for medlemskap intens. Spørsmålet var om medlemskap i Aplf eller OLL skulle være obligatorisk for medlemskap i Selskapet, eller om medlemskap i Lægeforeningen skulle være nok. Det ble argumentert godt for begge standpunkter, og avstemningsresultatet ble da også så knepent som vel mulig. Med 35 mot 33 stemmer ble det vedtatt at medlemskap i Aplf eller OLL skal være en forutsetning for fullt medlemskap i Norsk selskap for almenmedisin. Et forslag om geografisk og kjønnsmessig kvotering i styret ble også vedtatt etter noe diskusjon. Formuleringen av dette ble: «Hver av landets fem helseregioner bør være representert i styret. Andelen av kvinner må være minst andelen av kvinner i norsk almenmedisin.» Det ble imidlertid ikke fastlagt nærmere regler for hvordan denne kvoteringen skulle sikres i forbindelse med valg til styret. Den praktiske gjennomføring av styrevalget ble også inngående diskutert. Innbyderne til stiftelsesmøtet hadde foreslått at instituttene for almen/samfunnsmedisin skulle ha egne representanter i Selskapets styre, men dette ble frafalt. Et spesielt problem utgjorde den forutsetning at styret skulle være sammensatt slik at halvparten av styremedlemmene skulle være på valg ved hver generalforsamling. Etter forslag fra Finn Nilsson ble det vedtatt at den halvdel av styret som fikk færrest stemmer skulle være på valg ved første generalforsamling. Det ble vedtatt at styret skulle bestå av formann som skulle velges særskilt, samt 6 styremedlemmer. Formannsvalget ble raskt gjennomført i og med at den eneste kandidat var professor Chr. F Borchgrevink fra Institutt for almenmedisin i Oslo. Forslagene til styremedlemmer var imidlertid mange, og den skriftlige avstemningen ga følgende resultat (stemmetallene i parentes): Steinar Westin (42), Jannecke Thesen (38), Jo Telje (33), Kirsti Malterud (32), Dag Søvik (32), Olav Rutle (31). I henhold til vedtaket om valgordningen skal altså Malterud, Søvik og Rutle på valg ved neste generalforsamling. Som varamedlemmer til styret ble for øvrig valgt: Tor Anvik, Aage Bjertnæs, Tor Carlsen, Per Wium, Bjørn Tansem og Magne Nylenna. Tidsrammen for det formelle stiftelsesmøtet ble ettertrykkelig overskredet, og den taleføre forsamling ga en klar pekepinn på den aktivitet og det engasjement som kan forventes på de kommende samlinger i Selskapet.

18 NSAM / NFA 40 ÅR 1983–2023 Etter en pause ble den faglige delen av møtet innledet av Olav Rutle, som snakket om «Den gamle pasient og almenpraktikeren». Jacob Prytz snakket om «Hvordan utdanne veiledere for kommende spesialister i almenmedisin?» og Gunnar Telnes om «Skader og skadeforebyggende arbeid på Værøy». Også debatten etter de faglige innleggene var aktiv og det var tydelig at forsamlingen identifiserte seg med de omtalte problemer. Selv om tidsrammen for møtet raknet, var de fleste utholdende til siste slutt. Stiftelsesmøtet i Norsk Selskap for Almenmedisin var en inspirerende opplevelse, og vi ser med spenning frem mot høsten og den første ordinære generalforsamling. Magne N. I Utposten nr. 2, 1983 finner vi et intervju med Christian F Borchgrevink, hvor han sier noe om selskapets muligheter for å lykkes: Selskapets muligheter er helt avhengig av oppslutningen Om hvorfor det tok så lang tid å få opprettet et selskap for allmennmedisin i Norge sa Chr. F Borchgrevink: «Det har vært nødvendig med en lang modningsprosess. I motsetning til f.eks. i Danmark kom etableringen av de allmennmedisinske instituttene her i landet før dannelsen av et allmennmedisinsk selskap. Dette førte delvis til behovet for et selskap ikke ble så påtrengende, og delvis til at arbeidet med instituttetableringen tok så mye tid og krefter at overskuddet til flere nyskapninger manglet. Imidlertid har savnet av et slikt kontaktorgan som Selskapet vært følbart hele tiden, og nå anså vi altså tiden for å være moden.» En av de praktiske vanskene med å etablere Selskapet lå i forholdet til Legeforeningen. Spørsmålet om obligatorisk medlemskap i Aplf og/eller OLL var sentralt. Dette ble heftig diskutert og avgjort på stiftelsesmøtet den 17.02.83, hvor det ble bestemt at NSAMs medlemmer skulle være medlemmer i Aplf eller OLL, slik at Selskapet ikke skulle være en konkurrent til disse foreningene, men et supplement. Royal College of General Practitioners var et klart forbilde for Selskapet, spesielt dets fokus på forskning i allmennmedisin. Også utgivelsen av faglitteratur stod sterkt helt fra starten, og tanken om en egen lærebok i allmennmedisin. Samarbeidet med Utposten og Scandinavian Journal of Primary Health Care har hele tiden vært nært. Kilde: https://www.utposten.no/asset/1983/1983-nr-2.pdf

19 NSAM / NFA 40 ÅR 1983–2023 Referatene fra styremøtene i NSAM ble trykket i Utposten. I Utposten nr. 3-4, 1983 leser vi: Første styremøte i norsk selskap for almenmedisin Norsk selskap for allmennmedisin har hatt sitt første styremøte, hvor også fem av de seks varamenn møtte. Janecke Thesen ble enstemmig valgt til viseformann og Olav Rutle til kasserer. Første punkt i formålsparagrafen er å styrke lokale almenmedisinske miljøer. Vi vet at det er legegrupper, legeklubber og andre legefora for almenpraktikere spredt over hele landet, men vi vet ikke hvor mange, hvor store, sammensetning, hva slags type aktiviteter som foregår osv. Det første styret gjorde var å påbegynne en kartlegging av denne aktiviteten. Ved hjelp av kontaktpersoner i hvert fylke vil vi prøve å registrere den lokale aktiviteten. Med dette som utgangspunkt vil vi konkret arbeide med å stimulere virksomheten. Gjennom Norsk Medisinaldepot) MD kan vi få detaljert legemiddelstatistikk fra det enkelte apotek analysert for grupper av leger, eventuelt på den enkelte leges nivå. Denne statistikk kan egne seg godt som utgangspunkt til selvevaluering av egen medikamentforskrivning. Det er nedsatt en gruppe under Selskapet som i samarbeid med MD skal arbeide videre med dette. Tanken er at den samme gruppen skal utarbeide retningslinjer for selvvurdering av andre områder av medisinen, retningslinjer som skal stilles til disposisjon for almenpraktikere eller grupper almenpraktikere som er interessert. Selskapet har videre vært i kontakt med Universitetsforlaget om utarbeidelse av et eget almenpraktiker-bibliotek, og de tre første bøkene vil sannsynligvis komme i løpet av året. Det dreier seg om: «Forskning i almenpraksis», «Attesthåndbok» og «Smertebehandling i almenpraksis». Dessuten arbeidet det med en bok om kreftbehandling i almenpraksis. Vi håper sammen med Universitetsforlaget å få utgitt 1-2 bøker per år, skrevet og redigert av almenpraktikere i samarbeid med spesialister. Styret mottar med takk forslag til emne og forfattere. Høstens generalforsamling blir i Trondheim 21. og 22. oktober. Vi har vært så heldige at professor David Morrell kommer og gir en forelesning over «Outcome measures in general practice». Jeg tror at en av de fremste oppgaver styret bør prioritere er å finn frem til måter å måle kvaliteten av det arbeidet vi gjør. Morrells foredrag skulle derfor være midt i blinken, og kommer forhåpentligvis til å starte en debatt, slik at vi kan komme fra tanke og prat til handling. Selskapets økonomi er bedrøvelig. Med en medlemskontingent på kr. 100 per år, og med et avslag av prinsipielle grunner på vår søknad til fondet på kr. 20.000 som startkapital, har vi ikke meget å rutte med. Styret har prioritert arbeidet med å styrke økonomien, men personlig føler jeg ikke dette som et av de største problemene for styret, i alle fall ikke i øyeblikket. Det er så megen entusiasme og arbeidsvillighet ute og går at pengemangel ikke skal stoppe oss. Men man kan selvsagt ikke i det lange løp drive et selskap uten en sikrere økonomi. Foreløpig er vi altså avhengig av medlemskontingenten, og de av Utpostens lesere som ennå ikke er medlem kan sende inn kontingenten på postgiro nr. 21 25 847 (kr. 100 for fullt medlemskap avhengig av medlemskap i Aplf eller Oll, kr. 50 for assosiert medlemskap. Takk! Chr. F Borchgrevink Kilde: https://www.utposten.no/journal/1983/3-4

20 NSAM / NFA 40 ÅR 1983–2023 Den første generalforsamlingen ble holdt i Trondheim den 18.09.83 med 80-90 deltagere. Referatet finner vi i Utposten nr. 8, 1983 Den første generalforsamlingen 21.-22. oktober, 1983 I dagene 21.-22. oktober sto det almenmedisinske miljøet i og rundt Trondheim som vertskap for NSAMs første generalforsamling. Møtet var kombinert med en kursdag om selvevaluering og kvalitetskontroll i almenpraksis. Mer enn 80 kolleger kan en telle på deltakerlista. Antallet er nok adskillig større enn arrangementskomiteen hadde regnet med. En ser også at her var kolleger fra hele landet. Dette er oppmuntrende for entusiastene som har båret fram og realisert ideen om NSAM som en felles faglig paraply over Aplf, OLL og de almenmedisinske instituttene. I samarbeid med British Council hadde kurskomiteen lykkes i å engasjere et av de store navn i britisk almenmedisin, David Morell. Han foreleste om «Outcome measures in general practice» og kom med mange eksempler på hvordan han hadde organisert grupper som hadde samarbeidet med evaluering av egen praksis. Kursdagen var svært heterogen: spørsmål om kvalitet og kvalitetskontroll har inspirert til mange typer aktiviteter i det almenmedisinske miljøet. En kan ane konturene av mer permanente ordninger for standardiserte og løpende kontrollprosedyrer. Formannen Chr. F Borchgrevink leste årsmeldingen. Arbeidet i selskapet er foreløpig mest preget av det svake økonomiske fundamentet. Det er tatt en del initiativ for å justere en del almenmedisinske komiteer og fora i forhold til NSAMs eksistens. Konkret har selskapet vært ansvarlig for å inngå en generell avtale med Norsk Medisinaldepot om registering av enkeltlegers og gruppers medikamentforskninger slik som omtalt i Utposten tidligere. I henhold til vedtektene var det valg på 3 av medlemmene i det sittende styret: Olav Rutle, Dag Søvik og Kirsti Malterud. Igjen var det en del forhold med geografi og kjønnsfordeling som kom til å påvirke valget av kandidater. Olav Rutle og Dag Søvik ble gjenvalgt. Signe Flottorp kommer inn i Kirsti Malteruds sted. Den obligatoriske festmiddagen var preget av taleføre og vittige kolleger fra nord og sør. Ola Lilleholt Kilde: https://www.utposten.no/journal/1983/8

21 NSAM / NFA 40 ÅR 1983–2023 De første årene Helt fra starten i 1983 var NSAM preget av en voldsom entusiasme for faget. Det var viktig å styrke yrkesrollen og få en spesialitet på plass, stimulere til forskning i allmennmedisin, lage gode kurs og møteplasser og bidra til økt nordisk og internasjonalt samarbeid. Almenpraktiker Dnlf – forløperen til en spesialitet i allmennmedisin En merkesak for allmennmedisinen på 1960- og 1970-tallet var kampen for å bli en egen spesialitet, på linje med sykehusfagene. I 1969 vedtok Legeforeningen en videre- og etterutdanning for allmennpraktiserende leger, bestående av 2 år i allmennpraksis, 1 år i sykehus og 5 måneder grunnkurs. I 1973 opprettet Legeforeningen en egen tittel, Almenpraktiker Dnlf, for allmennleger som hadde gjennomgått konkrete krav til utdanning og praksis. Legeforeningen opprettet da et eget råd, kalt VEAP-rådet (Videre- og etterutdanning for almenpraktikere), ledet av professor Chr. F Borchgrevink, som administrerte dette fram til rådet ble avløst av spesialitetskomiteen i allmennmedisin under ledelse av Arne Ivar Østensen i 1985. Dette var en kompetansetittel, som måtte fornyes hvert 5. år, ved at legen måtte være i praksis, gjennomføre kurs (2 uker hvert år) og sykehustjeneste (6 måneder). I begynnelsen var det ikke knyttet noen spesiell takst til denne kompetansen, og interessen var laber, med få søkere til kursene. Etter hvert ble det en egen takst for de som var Almenpraktiker Dnlf, interessen økte, og arbeidet med å lage en egen spesialitet ble intensivert. Spesialiteten i allmennmedisin Spesialiteten i allmennmedisin har fra starten vært viktig for NSAM. I 1985 ble spesialiteten i allmennmedisin vedtatt. Da ble allmennmedisin en fullverdig medisinsk spesialitet, med fem års utdanningstid. I tillegg til fire år i allmennpraksis og ett år i sykehus, var det krav om ulike utdanningsaktiviteter, herunder 400 kurstimer. Blant disse timene var det fire obligatoriske grunnkurs, der det ene omhandler forskning i allmennpraksis. To år i veiledningsgruppe har vært obligatorisk fra starten. Møteprogrammet for veiledningsgruppene la avgjørende vekt på erfaringer og eksempler fra allmennpraksis. Det var Legeforeningen som hadde ansvaret for spesialistutdanningen fra 1985. Dette varte helt til 2017 da ansvaret ble overtatt av Staten ved Helsedirektoratet. Fortsatt er Legeforeningen den dominerende aktøren når det gjelder kursutdanningen i allmennmedisin. Da spesialiteten i allmennmedisin ble opprettet i 1985, var fokuset på den allmennpraktiserende legens arbeidsoppgaver. Slagordet var at man lærer allmennpraksis ved å være i allmennpraksis. Etter hvert ble praksis fra andre deler av primærhelsetjenesten godkjent som tellende med inntil to år av det allmennmedisinske praksiskravet. I dag kan, og skal, alle leger med stilling innen primærmedisinske fagfelt bli spesialister i allmennmedisin. Det kan være for eksempel kommunale legevakter, kommunale korttidsinstitusjoner, sykehjem og andre kommunale langtidsinstitusjoner eller private institusjoner. Et felles praksiskrav i spesialiseringen i allmennmedisin er to årsverk i åpen uselektert allmennpraksis. Dette betyr for de fleste minst to år som lege på fastlegekontor. Gruppeveiledningen er nært knyttet til uselektert allmennpraksis, med krav om at minst 12 av de 24 månedene i veiledningsgruppe tas parallelt med slik praksis. Hovedfokus er allmennpraksis og problemstillinger fra den kliniske hverdag på legekontoret. Samtidig vil mange

22 NSAM / NFA 40 ÅR 1983–2023 deltakere i en veiledningsgruppe en del av tiden være i en annen praksis enn på et legekontor. Det betyr at de må hente sine eksempler og erfaringer fra andre arenaer. Virksomheten i gruppa må ta hensyn til dette slik at alle kjenner seg inkludert og kan lære av hverandre. Mange temaer som tas opp i gruppa er aktuelle enten man er i allmennpraksis eller har en annen oppgave i primærhelsetjenesten. Å bli spesialist i allmennmedisin handler ikke bare om kunnskaper og ferdigheter, men også om å modnes i rollen som allmennlege. Utredning av krav til spesialitet i allmennmedisin for å kunne arbeide selvstendig som allmennlege ble foreslått av Olav Thorsen på NSAM årsmøtet i 2005. Dette forslaget ble det flertall for først på årsmøtet i NSAM og deretter i Aplf. Etter dette jobbet styret for å innføre krav til spesialitet i allmennmedisin for å kunne arbeide selvstendig som allmennlege. Sentralstyret opprettet i 2006 en arbeidsgruppe for å utrede dette. Trond Egil Hansen ledet arbeidet og Marit Hermansen var styrets representant i gruppen. Arbeidsgruppen la fram sitt arbeid for Sentralstyret tidlig i 2007, og konkluderte med å foreslå nødvendige endringer for å kunne gjennomføre kravet. Fra 2019 ble det et krav om å inneha spesialiteten i allmennmedisin, eller være i et utdanningsløp under veiledning, for å kunne jobbe selvstendig som allmennlege i Norge. Kilder: https://www.legeforeningen.no/contentassets/774db22fb30042c4a5e3d268e17aac82/handbok-for-veiledningsgrupper.pdf https://www.utposten.no/asset/1972/1972-nr-1.pdf https://www.michaeljournal.no/article/2022/04/7.-Videre-og-etterutdanning-for-allmennleger---en-kjerneoppgave https://www.legeforeningen.no/contentassets/5a5aa6be73b64f528f02e5eaa4f63a3c/ nsam-arsmelding-2005.pdf NSAM 10 år, 1993 Da NSAM feiret sitt 10 års jubileum, i 1993 hadde Utposten et spesialnummer med flere artikler om NSAMs historie, fra tiden før 1983 og fram til jubileet. Steinar Westin, Olav Rutle og Jo Teljes artikkel: Opprør – arbeid – ettertanke. Etableringen av Norsk selskap for allmennmedisin for 10 år siden gir en god og utfyllende beskrivelse av situasjonen før Selskapet ble etablert, og den motstand initiativtagerne opplevde i Legeforeningen. Stor entusiasme og idealisme preget deltakerne fra første stund. Tanken om lokale NSAM-grupper kunne ikke aksepteres av Legeforeningen, og egne kurs for videre- og etterutdanning møtte sterk motstand. I stedet for lokale grupper ble referansegruppene en av Selskapets store suksessfaktorer, og etter hvert arrangerte også NSAM egne kurs. Kilde: https://www.utposten.no/asset/ 1993/1993-nr-5.pdf Fra NSAMs 10 års markering under årsmøtet i Trondheim i 1993: Chr. F Borchgrevinch, Olav Thorsen, Tove Rutle, Anne Hensrud og Ola Lilleholt.

23 NSAM / NFA 40 ÅR 1983–2023 Gratulasjoner fra Utposten ved Petter Øgar

24 NSAM / NFA 40 ÅR 1983–2023 NSAM 15 år, 1998 Da NSAM var 15 år, i 1998 skrev Per Stensland og Bjørn Gjelsvik i Utposten nr 7/8: En historie om allmennmedisinsk kreativitet. En allmennlegetjeneste i frammarsj trengte en faglig basis. Og allmennpraktikerne trengte et faglig forum som spente videre enn de tradisjonelle fagforeningsmotsetningene for å berede grobunn for fagutviklingen som måtte komme. Mange følte i denne situasjonen uro for om Legeforeningen representert ved Aplf var i stand til å ta vare på deres faglige interesser og ønsker. Denne spenningen mellom Aplf og NSAMs fortropper har siden fulgt selskapet Arbeidet med å opprette NSAM var en del av, og en motor i framveksten av spesialiteten. Utviklingen av faget definisjonen av fagets egenart var en rød tråd i det faglige arbeidet. Dette avspeilte seg i beskrivelsen av formålet for selskapet. Legeforeningen viste betydelig skepsis ved etableringen av NSAM og la ned veto mot at selskapet kunne ha lokal faglig aktivitet. Mens de andre europeiske selskapene har hatt ansvar for å ivareta fagutviklingen i de respektive landenes allmennmedisinske miljø, valgte Aplf å bevare sitt fagutvalg. NSAM har derfor en posisjon som ikke fullverdig spesialforening i Legeforeningen, og Legeforeningen synes å skifte mellom å bruke NSAM og fagutvalget som rådgiver i allmennmedisinske spørsmål. Ikke sjelden har valg av adressat også vært valg av forventet profil på den etterspurte vurderingen. NSAM er en vesentlig bidragsyter til at vi i dag har et av de mest aktive fagutviklings-verkstedene i europeisk allmennmedisin. Selskapet har gitt rom for nye ideer og fagkritikk. Fagutvikling forutsetter kopling mellom aktive personer og miljøer NSAMs underkomiteer og referansegrupper har fungert slik. NSAM er mest kjent for sine kliniske handlingsprogrammer av faglig høy kvalitet som er laget uten industriell støtte. Flere av disse står nå foran revisjon og det er nødvendig å utarbeide program for nye felter. Inflasjonen av nye «kliniske retningslinjer» har aktualisert debatten om framtidig utvikling av NSAMs handlingsprogrammer. IT-gruppa opprettet i 1996 EYR, et diskusjonsforum på internett som raskt har fått mer enn 400 medlemmer og som for tida er hovedarena for internett-diskusjon blant allmennpraktikere. NSAMs risikoprosjekt (1994-98) har hatt til hensikt å stimulere til kritisk tenkning og debatt rundt risikobegrepet, slik det brukes i individrettet forebyggende arbeid. Risikofokusering åpner for en medikalisering av stadig nye livsområder. Tendensen til ensidig bruk av relativ risiko i markedsføring av legemidler kan virke tilslørende for den som ønsker å få en samlet oversikt over behandlingseffekt. Det er vist at allmennpraktikere føler seg usikre i håndteringen av risiko. NSAM har belyst disse spørsmålene ved seminar om risikobegrepet i medisinen og på Primærmedisinsk uke, NSAM-seminaret Troens bevis i 1998 om kunnskapsbegrepet i medisinen, samt en workshop på WONCA konferansen i Dublin i 98. Prosjektet er publisert i Utposten (7) og nye publikasjoner forberedes. ICPC er et kodeverk for allmennmedisinske diagnoser. Styret har sammen med NSAMs klassifikasjonsutvalg sett med stor bekymring på den tilfeldige måten RTV (rikstrygdeverket, nå HELFO) har innført ICPC i norsk allmennpraksis.

Made with FlippingBook

RkJQdWJsaXNoZXIy MjAzOTc=