8 NSAM / NFA 40 ÅR 1983–2023 Skulle allmennpraksis reddes, måtte allmennmedisin gjøres til et medisinsk fag på legestudiet. Det fikk de Legeforeningen med på. I 1965 ble det satt ned en komité (Kringlebotten-komitéen) for å utrede allmennpraktiserende legers muligheter for videre og etterutdanning. I rapporten om «Legetjenesten og tannlegetjenesten» (1967) ble det blant annet foreslått at leger utenfor sykehus kunne slå seg sammen i gruppepraksiser med felles hjelpepersonell, at de skulle få tilbud om videre- og etterutdanning og det ble for første gang foreslått å introdusere allmennmedisin som undervisningsfag på universitetene. Komitéen skulle også se på fordeling av leger, og de foreslo en beordringslov som aldri ble realisert. I denne offentlige utredningen ble mange fornuftige tiltak foreslått, som praksisorganisering, videre- og etterutdanning og akademisering. Dette ble imidlertid ikke fulgt opp av universitetene, men i stedet av Legeforeningen. 1967–1983 Det som kanskje hadde størst faglig betydning var opprettelsen av Fond for legers videre og etterutdannelse, som ble opprettet av Legeforeningen i 1967. Fondet bidro med viktig økonomisk støtte til kursvirksomhet, studiereiser og små forskningsprosjekter. Fondet ga mulighet for at interesserte allmennleger kunne reise på studiereiser for å se hvordan faget ble organisert og drevet i land som England, Nederland og Danmark. Legeforeningen vart sterkt opptatt av allmennlegenes kår, inkludert utdanningsvilkår. I 1967 besluttet Landsstyret å bevilge midler til det første institutt for allmennmedisin i Norden. Det var ikke enighet om hvor det nye instituttet skulle ligge, og krefter arbeidet for at begge de to fakultetene i Oslo og Bergen skulle få et institutt. Det hadde man imidlertid ikke penger til, og av praktiske grunner ble derfor det første lagt til Universitetet i Oslo (UiO). Instituttet ble opprettet i 1968 ved Røde Kors Klinikk. I tillegg til en akademisk del ble det også etablert en gruppepraksis i tilslutning til instituttet. Gruppepraksisen skulle fungere som et klinisk verksted for allmennpraksis. Her skulle en utvikle nye driftsmodeller og nye behandlingsmetoder. Gruppepraksisen skulle også være en undervisningsarena for medisinske studenter. Da instituttet åpnet 27. november 1968, satte det Norge på verdenskartet. Instituttet var det tredje av sitt slag i verden. Vår første professor i faget, Christian F. Borchgrevink (f. 1924) ble verdens tredje allmennmedisinprofessor. Fra starten i 1968, var målsetningen å øke rekrutteringen til faget ved å motivere studentene for allmennpraksis, dernest å heve kvaliteten i allmennpraksis gjennom undervisning og forskning. Den tidlige forskningen handlet mye om å tegne kartet over det allmennmedisinske landskapet ved hjelp av beskrivende studier: registreringer og tellinger. Undervisning om allmennmedisin var helt fraværende i legeutdanningen, og ingen syntes å kjempe for det. Man mente at den sykehusbaserte utdanningen ga et tilstrekkelig grunnlag for «alminnelig praksis» og arbeid som turnuslege eller assistent hos distriktslegene. Midt på 1970-tallet var allmennmedisin inkludert som medisinsk fag ved samtlige universitet i Norge, takket være økonomisk drahjelp fra Legeforeningen. Institutt for allmennmedisin i Bergen (1972) ble til over samme lest som i Oslo, mens allmennmedisin ble ett av flere fag på de samfunnsmedisinske instituttene i Tromsø (1973) og Trondheim (1975). Fra tidlig på 1970-tallet har landets allmennmedisinske universitetsenheter hatt årlige møter for å utveksle erfaringer og meisle ut fellesfaglige strategier, ofte i kompaniskap med Legeforeningen, tidligere representert ved Aplf og Oll. Allmennmedisinsk Forskningsutvalg (AFU) er en tidlig frukt (1974) av dette samarbeidet. Da studieplanen til det nye universitetet i Tromsø la opp til åtte uker med allmennmedisinsk praksis, ble dette en viktig brekkstang for å styrke praksisundervisningen også ved de andre fakultetene. Allmennmedisinen har siden jevnt og trutt styrket sin plass i grunnutdanningen og fikk på 1990-tallet status som et av tre kliniske hovedfag (sammen med indremedisin og kirurgi).
RkJQdWJsaXNoZXIy MjAzOTc=