10 NSAM / NFA 40 ÅR 1983–2023 Fram til 1970-årene var solopraksis den vanlige driftsformen. I Olav Rutles studie fra 1978 oppgav 65 prosent av allmennlegene at de jobbet alene. Men allerede i 1950-årene begynte tanker om gruppepraksis og helsesentra å ta form. En rekke helsehus ble bygget, hvor forskjellige helsetjenesteaktiviteter i kommunen ble samlet. Fra slutten av 1960-tallet ble opprettelse av gruppepraksiser vanligere. Med økt tiltro til primærhelsetjenesten kom økt behov for gode lokaler, godt utstyr og tilstrekkelig med hjelpepersonell. Utgiftene for nyetablerte allmennleger kunne derfor bli store, og mange vegret seg. For å bøte på dette begynte flere kommuner å støtte etablering av privat allmennpraksis ved at de opprettet legesentre som de leide ut til subsidierte priser. Etter hvert ble det også vanligere å tilby legene fastlønnsstillinger. Fastlønnsordningen nådde sitt høydepunkt i 1990, da nesten 40 % av allmennlegene hadde fast lønn. Siden avtok denne andelen gradvis. Alment praktiserende lægers forening (Aplf), kom til å spille en viktig rolle i utviklingen av faget, blant annet gjennom kursvirksomhet. I starten hadde Aplf frivillig medlemskap. Foruten å være yrkesforening hadde Aplf en faglig rolle som ble utøvd av Fagutvalget, som fra 1983 sammen med NSAM arbeidet for kvalitetsutvikling. Det var viktig å igangsette et synlig kvalitetsforbedringsprogram sammen med det offentlige. De årlige ukekursene på Beitostølen og Solstrand samlet leger fra hele landet til oppdatering av medisinsk praksis utenfor sykehus, stadig flere av foredragsholderne kom selv fra allmennpraksis. Pausene og middagene ga rom for diskusjoner, motivasjon og entusiasme som var sårt tiltrengt blant en presset gruppe leger som ofte arbeidet som solopraktikere. Kilder: Lise B. Johannessen; LEFO https://www.michaeljournal.no/article/2022/04/2.-Institutt-for-almenmedisin-1972-1984-- Nybrottsarbeid-og-forsiktig-start Per Fugelli og Kjell Johansen (red). Langsomt blir faget vårt eget. Universitetsforlaget 1984. Festskrift til Allmennlegeforeningens 75 års-jubileum Gründerne i norsk allmennmedisin Personer som ofte nevnes i forbindelse med dannelsen av NSAM er: Christian F Borchgrevink, Herman Anker, Per Wium, Steinar Westin, Jo Telje, Aage Bjertnæs, Anders Grimsmo, Steinar Westin, Bernt Østensen og Olav Rutle. I 1972 ble Utposten etablert. Dette ble raskt en hovedkanal for kommentarer og kronikker om norsk allmennmedisin og behovet for et norsk selskap. På bakgrunn av Per Wiums store aktivitet i Utposten og annen faglig aktivitet utover i 70 og 80 årene, ble han kontaktet av Christian Borchgrevink og Herman Anker. De ble enige om at det var på tide å starte en spesialforening for faget allmennpraksis. Per Wium var «opprørt over at Legeforeningen, representert ved Almenpraktiserende legers forening (Aplf), var nesten kun opptatt av betaling for tjenestene. Det trengtes en sterk satsing på faget.» Allmennpraktikermiljøet i Trondheim var på denne tiden meget aktivt, blant annet inspirert av Utposten-redaktørene Aage Bjertnæs og Martin Holte på Risvollan legesenter. Under Aplfs Beito-kurs i 1979 fremførte Martin Holte fra talerstolen sterke argumenter for etablering av et «norsk selskap for allmennmedisin». Av referatet fremgår det at forslaget «vakte debatt». Den 25. oktober 1979 ble det avholdt et møte på Risvollan legesenter, hvor det i referatet står: «Blant allmennmedisinere i Trondheimsområdet har det en tid vært diskutert om man fra denne regionen bør ta et initiativ for å få startet et norsk selskap for allmennmedisin.»
RkJQdWJsaXNoZXIy MjAzOTc=