13 NSAM / NFA 40 ÅR 1983–2023 Begrunnelsen for et Selskap – en spesialforening for allmennmedisin I Utposten nr. 7-8 1982 finner vi Chr. F Borchgrevinks begrunnelse for et selskap og det annonseres en dato for et stiftelsesmøte: Norsk selskap for almenmedisin Tanken på å stifte et Norsk selskap for almenmedisin er ikke ny. De fleste land som vi vanligvis liker å sammenligne oss med, har hatt tilsvarende faglig og vitenskapelige selskap i mange år. Hos oss ble situasjonen drøftet under Aplfs Beitokurs i 1979, og Bernt Østensen tok saken opp i Utposten samme år. Jo Telje og Steinar Westin fulgte opp med lang artikkel året etter. Argumentene er der – men initiativet mangler. Jeg tror at man til en viss grad har ventet på hverandre. Ville den aktive Trondhjemsgruppen rundt Utposten makte en ny oppgave? Eller kunne vi håpe at engasjerte almenpraktikere andre steder i landet tok et initiativ? Vi, ved Institutt for almenmedisin i Oslo har lenge følt behov for et Selskap, men mente at initiativet hverken burde komme fra Oslo eller fra universitetsmiljøene. Og tiden gikk. Men nå er tiden moden. 80-årene er almenmedisinens 10-år. Både det store antallet leger som vil ut i almenpraksis i de kommende år, den nye loven om helsetjeneste i kommunene og den sannsynlige kommende spesialitet i almenmedisin vil stille store krav til norsk almenmedisin. Erfaringene fra Danmark og Sverige har vist at deres selskap for almenmedisin har hatt stor betydning både for forskning og for videreutvikling av faget. Vi vet alle hva Royal College of General Practitioners har vært for en inspirasjon for almenpraktikere i England og hvilken rolle College har spilt for forskning i almenmedisin. I Norge er kreftene spredt. Lægeforeningen er gjennom VEAP-rådet ansvarlig for videre- og etterutdannelsen. Lokale kurskomiteer og Aplfs fagutvalg arrangerer kurs. Almenmedisinsk forskningsutvalg prøver å koordinere og inspirere forskning i almenmedisin. Instituttene har et klart ansvar for grunnutdannelsen i almenmedisin, og er aktive i forskningen så langt kapasiteten rekker. Men det samlede forum, hvor faget almenmedisin skal videreutvikles, hvor kvaliteten av vårt arbeid blir diskutert, hvor forskningsprosjekter blir lagt frem eller født, hvor kontakter til internasjonale organer blir pekt ut – det har vi ikke, og det savner vi. Jeg tror at et slikt forum, et Norsk selskap for almenmedisin, vil trekke til seg almenpraktikere som tidligere ikke har brukt sine krefter innen det mer fagpolitiske arbeidet i Aplf og OLL. Et Selskap vil derfor ikke være eller bli en konkurrent til de to foreningene, men et nødvendig og viktig supplement. I løpet av det siste året har det vært mange og lange diskusjoner, ikke bare om ønskeligheten av et Norsk selskap, men også om dets organisering. Skulle det være i eller utenfor Lægeforeningen? De fleste ønsker klart det første, selv om det kunne føre til enkelte praktiske problemer, f.eks. vis-a-vis Fagutvalget, men neppe større enn at de kunne løses. Et utvalg bestående av Aage Bjertnæs, Jo Telje og undertegnede har forhandlet med Lægeforeningen, Aplf og OLL på vegne av en større gruppe som er aktivt interessert i å danne et Selskap. Det bør ikke skjules at disse forhandlingene i perioder var ganske vanskelige. Heldigvis ble stridene som til å begynne med så svært så store ut etter hvert mindre og mindre. Det er nå bred enighet om at det er behov for et Norsk selskap for almenmedisin, at dette bør finne sin plass innenfor Lægeforeningen, og at det skal støtte seg til desentraliserte grupper og at en egen generalforsamling skal velge styre. Det har vært gledelig å følge denne utviklingen.
RkJQdWJsaXNoZXIy MjAzOTc=