21 NSAM / NFA 40 ÅR 1983–2023 De første årene Helt fra starten i 1983 var NSAM preget av en voldsom entusiasme for faget. Det var viktig å styrke yrkesrollen og få en spesialitet på plass, stimulere til forskning i allmennmedisin, lage gode kurs og møteplasser og bidra til økt nordisk og internasjonalt samarbeid. Almenpraktiker Dnlf – forløperen til en spesialitet i allmennmedisin En merkesak for allmennmedisinen på 1960- og 1970-tallet var kampen for å bli en egen spesialitet, på linje med sykehusfagene. I 1969 vedtok Legeforeningen en videre- og etterutdanning for allmennpraktiserende leger, bestående av 2 år i allmennpraksis, 1 år i sykehus og 5 måneder grunnkurs. I 1973 opprettet Legeforeningen en egen tittel, Almenpraktiker Dnlf, for allmennleger som hadde gjennomgått konkrete krav til utdanning og praksis. Legeforeningen opprettet da et eget råd, kalt VEAP-rådet (Videre- og etterutdanning for almenpraktikere), ledet av professor Chr. F Borchgrevink, som administrerte dette fram til rådet ble avløst av spesialitetskomiteen i allmennmedisin under ledelse av Arne Ivar Østensen i 1985. Dette var en kompetansetittel, som måtte fornyes hvert 5. år, ved at legen måtte være i praksis, gjennomføre kurs (2 uker hvert år) og sykehustjeneste (6 måneder). I begynnelsen var det ikke knyttet noen spesiell takst til denne kompetansen, og interessen var laber, med få søkere til kursene. Etter hvert ble det en egen takst for de som var Almenpraktiker Dnlf, interessen økte, og arbeidet med å lage en egen spesialitet ble intensivert. Spesialiteten i allmennmedisin Spesialiteten i allmennmedisin har fra starten vært viktig for NSAM. I 1985 ble spesialiteten i allmennmedisin vedtatt. Da ble allmennmedisin en fullverdig medisinsk spesialitet, med fem års utdanningstid. I tillegg til fire år i allmennpraksis og ett år i sykehus, var det krav om ulike utdanningsaktiviteter, herunder 400 kurstimer. Blant disse timene var det fire obligatoriske grunnkurs, der det ene omhandler forskning i allmennpraksis. To år i veiledningsgruppe har vært obligatorisk fra starten. Møteprogrammet for veiledningsgruppene la avgjørende vekt på erfaringer og eksempler fra allmennpraksis. Det var Legeforeningen som hadde ansvaret for spesialistutdanningen fra 1985. Dette varte helt til 2017 da ansvaret ble overtatt av Staten ved Helsedirektoratet. Fortsatt er Legeforeningen den dominerende aktøren når det gjelder kursutdanningen i allmennmedisin. Da spesialiteten i allmennmedisin ble opprettet i 1985, var fokuset på den allmennpraktiserende legens arbeidsoppgaver. Slagordet var at man lærer allmennpraksis ved å være i allmennpraksis. Etter hvert ble praksis fra andre deler av primærhelsetjenesten godkjent som tellende med inntil to år av det allmennmedisinske praksiskravet. I dag kan, og skal, alle leger med stilling innen primærmedisinske fagfelt bli spesialister i allmennmedisin. Det kan være for eksempel kommunale legevakter, kommunale korttidsinstitusjoner, sykehjem og andre kommunale langtidsinstitusjoner eller private institusjoner. Et felles praksiskrav i spesialiseringen i allmennmedisin er to årsverk i åpen uselektert allmennpraksis. Dette betyr for de fleste minst to år som lege på fastlegekontor. Gruppeveiledningen er nært knyttet til uselektert allmennpraksis, med krav om at minst 12 av de 24 månedene i veiledningsgruppe tas parallelt med slik praksis. Hovedfokus er allmennpraksis og problemstillinger fra den kliniske hverdag på legekontoret. Samtidig vil mange
RkJQdWJsaXNoZXIy MjAzOTc=