32 NSAM / NFA 40 ÅR 1983–2023 ut et listesystem i Norge. Under sosialkomiteens behandling av denne meldingen, og gjennom innstillingen til meldingen, påpekte flertallet i sosialkomiteen viktigheten av at den enkelte har en mulighet til å bruke fast lege, og understreket særlig svake gruppers behov for en fast lege. Flertallet påla departementet å sette i gang med en prøveordning for et listesystem. Departementet sendte ut en åpen invitasjon til kommunene om deltakelse i et treårig forsøksprosjekt. Det var ønskelig å få med både storby- og utkantkommuner, men ingen utkantkommuner meldte sin interesse for å delta. Tromsø, Trondheim, Lillehammer og Åsnes ble valgt. Til sammen ca. 240 000 innbyggere og 151 leger deltok. Foruten kommunene var Rikstrygdeverket og trygdekontorene i de fire kommunene sentrale aktører. Forsøket, som startet i mai 1993, ble som planlagt avsluttet medio mai 1996. Etter eget ønske fikk de fire forsøkskommunene anledning til å fortsette fastlegeordningen etter at forsøket var avsluttet. Innad i Legeforeningen hadde det i lang tid vært sterk uenighet om fastlegeordningen. Mange var skeptiske til en utvidelse av allmennlegenes ansvar og forpliktelser. Det var allerede en alvorlig rekrutteringssvikt til allmennmedisin, og med enda mer krevende arbeidsforhold fryktet mange at rekrutteringssvikten ville bli forsterket. Andre la større vekt på at kommunene ville få et tydelig ansvar for å tilby innbyggerne en tilfredsstillende allmennlegedekning og at legene ville få rett til å begrense omfanget av eget ansvar. I 1997 avholdt generalforsamlingen i Alment praktiserende lægers forening (Aplf) en uravstemning om fastlegeordning som ble begrunnet i at et solid flertall av legene måtte ønske å bli fastleger. Motstanderne trodde at en uravstemning ville bety nei. Enkelte motstandere stilte krav som ikke kunne bli innfridd for at ordningen skulle dø før den ble innført. Det var et nært samarbeid mellom Legeforeningen og Helsedepartementet, KS og Sosial- og helsekomiteen i Stortinget om hva som skulle reguleres og lovfestes. To tredjedeler av allmennlegene var for fastlegeordningen. Legeforeningens president mente ordningen var god, men at det var kommunene som ikke hadde lagt nok vekt på å fremme god faglighet (Aarseth, 2013). I NSAMs årsmøtereferat for 1998 står følgende: Fastlegeordningen Departementets høringsnotat om fastlegeordningen forelå senhøstes 98. NSAMs uttale finner du i sin helhet på vår hjemmeside. Her skal vi summarisk gjengi hovedsynspunktene våre: 1. Det er ønskelig at befolkningen får tilbud om fast og stabil allmennlegetjeneste og en fastlegeordning kan bli en praktisk løsning på dette. 2. Særlig sett fra distrikts-Norge er det grunn til uro over manglende rekruttering og dårlig stabilitet i legestillinger generelt og i kommunelege-1 stillinger spesielt. 3. NSAM ser det viktig å legge opp til en legetjeneste som legger til rette for kombinasjon av omsorgsoppgaver og legearbeid. Derfor må det være mulig for leger å sette tak på 1500 listepasienter pr. fullt legeårsverk fra innføringen av fastlegeordningen og det må være anledning for legen til å kunne endre spesielt tunge lister. 4. Avtaleverket må sikre legen rett til tid til: - Faglig organisasjonsarbeid - Medisinsk undervisning i grunn-, videre- og etterutdanning - Allmennmedisinsk forskning - Nødvendig fagutvikling 5. For å sikre tilgang av leger til utkantene må departementet iverksette flere tiltak enn de som er foreslått: - Etablere konkurransedyktige økonomiske forhold for fastlegestillinger i perifere strøk - Legge til rette for videre/etterutdanning ved permisjon/vikar (Nord-Norge-ordningen) - sikre vikar under ferie - gi ekstra ansiennitet for utkanttjeneste ved senere søknad til sentrale strøk - Bedre organisering av nattevakt
RkJQdWJsaXNoZXIy MjAzOTc=