33 NSAM / NFA 40 ÅR 1983–2023 6. Kommunale bistillinger må dimensjoneres slik at befolkningen kan ha rimelig tilgjengelighet til fastlegen. 7. NSAM mener reformen ikke kan gjennomføres innenfor eksisterende økonomiske rammer og mener Staten har ansvar for å dekke opp kommunenes merutgifter. Aplf fikk ikke innfridd alle krav og mandater, men fikk innfridd noen sentrale krav: Innbyggernes rettigheter overfor kommunene ble vesentlig styrket og tydeliggjort. Kravet om rettigheter til å sette grenser for egen arbeidsbelastning og eget ansvar ble imøtekommet. Allmennlegedekningen ble gjort uavhengig av kommunenes økonomi. To sentrale krav ble imidlertid ikke innfridd: kravene om å heve kvaliteten på vakttjenestene ved å etablere interkommunale legevaktsentraler og å opprette utdanningsstillinger i allmennmedisin. Aplfs styre og landsråd anbefalte 27. september 2000 enstemmig det fremforhandlede resultatet. Den påfølgende avstemning blant medlemmene viste at 61 prosent anbefalte generalforsamlingen å akseptere forhandlingsresultatet, mens 39 prosent mente at resultatet måtte avvises. Av de 176 oppmøtte medlemmer stemte 71 prosent for å akseptere det fremforhandlede resultat. Ved dette hadde Norge - om ikke formelt, så reelt - fått en fastlegeordning. Legeforeningen ga deretter sin tilslutning i ekstraordinært landsstyremøte 14. november, hvor 76 prosent av de 86 oppmøtte stemte for (Bakke, 2013). Før reformen oppga 67 prosent av befolkningen at de allerede hadde en fast allmennlege. I tillegg var det 10 prosent som ikke ønsket noen fastlege og foretrakk å kunne bruke flere ulike allmennleger. Det var likevel bare 0,5 prosent som valgte å stå utenfor fastlegeordningen. I juni 2005 hadde 98,5 prosent av befolkningen fått plass på liste hos en fastlege. Over halvparten av listene var åpne og overkapasiteten på listeplasser var ca. 10 prosent. Fastlegeordningen ble innført 1. juni 2001. I 2002 sa 60 prosent av fastlegene at de var tilfreds med listelengden, 20 prosent ønsket flere pasienter og 20 prosent ønsket færre. Fastlegeordningen var på mange måter svaret på flere av de utfordringene man da sto overfor som manglende rekruttering til allmennlegevirksomhet i utkantene og bekymring for overetablering av leger i større byer. Den skapte en bølge av entusiasme blant allmennlegene som varte i omtrent ti år. Siden har entusiasmen bleknet, rekrutteringen har avtatt og mange erfarne spesialister ønsker seg over i andre legejobber. Mange kommuner sliter med å få søkere til utlyste hjemler og har brukt private vikarbyrå, med betydelige ekstrautgifter. Kilder: https://www.forskningsradet.no/siteassets/publikasjoner/1144144503427.pdf https://www.legeforeningen.no/contentassets/5a5aa6be73b64f528f02e5eaa4f63a3c/ arsmelding-nsam-1987.pdf Legen i primærhelsetjenesten – en studie av bakgrunnen for innføringen av fastlegeordningen. Prosjektoppgave ved UiO - Ane Drougge Vassbotn https://www.duo.uio.no/bitstream/ handle/10852/68612/Prosjektoppgave-Legen-i-prim-rhelsetjenesten.pdf?sequence=1&isAllowed=y Evaluering av fastlegereformen 2001-2005. Norges forskningsråd. https://www.forskningsradet.no/siteassets/publikasjoner/1144144503427.pdf
RkJQdWJsaXNoZXIy MjAzOTc=