38 NSAM / NFA 40 ÅR 1983–2023 bli-kjent øvelser både ute i snøen og inne ved middagsbordet. Man la opp til en del faglig arbeid for å se om det kunne åpenbare seg noen store ulikheter i syn og holdninger til faget allmennmedisin. Det fant man (selvsagt) ikke. I ettertid kan det synes komisk at man valgte slike omveier for å stake ut en omforent kurs. Men slik var det den gang. Spenningen og utryggheten på hverandre var stor. Noe av bakteppet for spenningen var at mange innen Aplf ønsket én stor forening med ansvar for både fag og fagforeningsvirksomhet. NSAM var engstelig for at verdigrunnlaget som foreningen var tuftet på, ville bli utradert av Aplf. Fremstående NSAM’ere var også av ulike grunner motstandere av at Fagutvalget formelt skulle være med i prosessen, dette burde være en sak mellom de to styrene. Utover 2004 ble det avholdt en rekke ulike møter med lederne i NSAM, Aplf og Fagutvalget, og et utvalg arbeidet ut forslag til prinsipper og ansvarsfordeling mellom to nye foreninger. Den 18. oktober 2004 skrev de tre lederne et orienteringsbrev til sentralstyret i Legeforeningen: «I dagens møte 18.10.2004 er vi blitt enige om følgende: 1. Styrene i Aplf og NSAM, og Aplfs fagutvalg går inn for én allmennmedisinsk yrkesforening og én allmennmedisinsk spesialforening med obligatorisk medlemskap for allmennleger, herunder leger i samfunnsmedisinsk arbeid i kommunehelsetjenesten. 2. Forslag til ansvars- og oppgavefordeling for de to foreningene. 3. Foreningene forplikter seg til gjensidig samarbeid. Aplfs styre og fagutvalg og styret i NSAM slutter seg enstemmig til forslaget. Forslagene vil bli fremlagt til behandling i de to foreningenes øverste organ i 2005». På NSAMs årsmøte på Sommarøy i Troms 10. mars 2005, ble følgende forslag fra styret vedtatt enstemmig: «Årsmøtet gir sin tilslutning til den enighet som er framforhandlet mellom NSAM og Aplf slik det er formulert i dokumentene av 18. oktober 2004. Årsmøtet gir styret i NSAM fullmakt til å arbeide videre innenfor de rammene som avtalen gir.» Tilsvarende vedtak ble fattet på Aplfs generalforsamling i Fredrikstad 26. august 2005. En av grunnene til at vi kunne foreslå og ha håp om gjennomslag for obligatorisk medlemskap også i spesialforeningen, var en pågående og parallell organisasjonsprosess i Legeforeningen. Der ønsket man å trekke spesialforeningene tettere inn til moderforeningen gjennom obligatorisk medlemskap i det som kom til å hete de Fagmedisinske foreningene. Det ble imidlertid foreslått obligatorisk medlemskap i de fagmedisinske foreningene bare for godkjente spesialister. Det ville bety at de over 40 % av fastlegene som ikke er spesialister, kunne bli stående utenfor den fagmedisinske foreningen for allmennmedisin. Det var avgjørende at Legeforeningens landsstyre i 2005 etter forslag fra Trond Egil Hansen som en tilleggsbestemmelse for den allmennmedisinske foreningen, vedtok obligatorisk medlemskap for alle fastleger. Dette kom til å gjelde fra 1. januar 2007. I 2005 var det stor aktivitet i Aplf, Fagutvalget og NSAM hvor en tok sikte på å få til en omorganisering i løpet av 2006, med virkning fra nettopp 1. januar 2007. Aplfs styre og fagutvalg og styret i NSAM hadde flere fellesmøter i løpet av året. En vedtekts-komite bestående av Kjell Maartmann-Moe, sekretær, Jan Emil Kristoffersen, ny leder i Aplf, Trond Egil Hansen, leder i Fagutvalget og Gisle Roksund, leder i NSAM, utarbeidet forslag til nye vedtekter for de to nye foreningene. Forslag til nye vedtekter ble samkjørt med generalsekretæren i Legeforeningen, slik at de skulle passe inn i Legeforeningens nye lover. I mai 2006 skulle det hele så skje på Soria
RkJQdWJsaXNoZXIy MjAzOTc=