88 NSAM / NFA 40 ÅR 1983–2023 Håndteringen av covid-19 pandemien var et tydelig eksempel på mangelen på nasjonal koordinering av fastlegetjenester, legevakt og andre allmennlegetjenester i kommunene. Helsedirektoratet er en faglig rådgiver og gir normerende faglige anbefalinger, men har ikke overordnet ledelsesansvar for allmennlegetjenestene. Vi trenger i krisetider god ledelse på legekontorene og nasjonalt som ser hvilke behov vi har. NFA skal fortsatt engasjere oss for hele faget allmennmedisin og ikke bli en fastlegeforening. Stadig flere medlemmer har heltidsengasjement som legevaktleger, sykehjemsleger, helsestasjonsleger, helprivate allmennleger, forskere, allmennleger i akademiske eller byråkratiske stillinger, i teknologibedrifter og mye mer. Generalisten er ettertraktet. Kjerneoppgaven i allmennmedisin er fortsatt diagnostikk og behandling, og det å forstå helheten. Spesialister i allmennmedisin må ha kunnskap om oppfølging av en uselektert pasientpopulasjon (i alle aldre og med ulik sosial status og etnisitet) over en gitt tid i åpen praksis. Etter oppnådd spesialitet kan kompetansen videreføres og utvikles på mange andre områder enn ved å være fastlege. Selv om det er ressursmangel og rekrutteringskrise må kvaliteten på utdanninga aldri vike. Veiledere for ALIS må være spesialister i allmennmedisin og vi må fortsatt ha krav om minst to år i åpen uselektert fastlegepraksis for å bli spesialist i allmennmedisin. I framtida vil enda mer av utdanningen av medisinstudenter og spesialister foregå i kommunene, der folk bor. Allmennmedisin er både et teoretisk og et praktisk fag. Det kan aldri læres uten erfarne supervisorer og veiledere, og de som rekrutteres inn må ha ei dør å banke på. Det er bekymringsfullt med den fagkompetansen vi mister litt etter litt når stadig flere erfarne allmennleger velger seg bort fra allmennmedisin, men vi får håpe at vinden kan snu. I denne historiefortellingen ser vi at vinden har blåst feil vei også tidligere. Det ser ut til at tjue år er forventet tid mellom de store allmennlegekrisene i Norge – og at mye kan oppnås når det er politisk vilje til å gjøre en innsats. Det har skjedd en formidabel utvikling av faget allmennmedisin de førti årene siden NSAM ble opprettet: en tydelig ideologisk forankring, et aktivt og viktig forskningsmiljø, utvikling av kompetansemiljø som Nasjonalt senter for distriktsmedisin, Nasjonalt senter for legevaktmedisin, og Antibiotikasenteret for primærmedisin, utvikling av modeller for relevant kvalitetsarbeid og en utvikling av en stadig bedre spesialistutdanning med veiledning som sentralt element både i grupper og individuelt. De «Sju tesene» og senere nordiske «Core Values» gir stødig retningsanvisning for fagets innhold. Motkreftene er godt beskrevet med kommersialisering, medikalisering, økt forbrukerbevissthet og rettighetstenkning. Vi trenger en større felles forståelse med befolkningen om hva god helsehjelp er, og hva man kan forvente. NFA har startet et prosjekt sammen med Gjør Kloke Valg, Allmennmedisinsk forskningsenhet i Trondheim og Bergen, Noklus og kanskje etter hvert enda flere for å stimulere til mer bærekraft i allmennmedisin. Vi ønsker å bidra til å styrke befolkningens helsekompetanse ved å informere om hvordan allmennleger arbeider. Budskapet om risikoene ved overdiagnostikk og overbehandling er vanskelig å formidle i møtet med hver enkelt pasient, men slik det er i dag brukes ikke ressursene godt nok og truer vår solidariske offentlige helsetjeneste. Vi har en forpliktelse til å bidra til å redusere sosial ulikhet i helse og sikre alle likeverdig tilgang, slik det tydelig er formulert i Core Values: We prioritise those whose needs for healthcare are greatest. We aim to minimise inequalities in how health services are provided. We organise our practices to devote the most time and effort to those whose needs for treatment and support are greatest. Stadig oftere møter vi budskap som «Gå til legen og KREV Å FÅ..!». Portvokterrollen er kraftig svekket. Vi trenger å endre budskapet til «Kjenn etter og oppsøk legen ved behov». Allmennlegen er god til å vurdere symptomer i sammenheng, men selvsagt ikke alltid perfekt. Det er allikevel ikke bedre å legge opp til at pasienten selv skal velge en organspesialist å presentere symptomene for. Vi må formidle betydningen av kontinuitet og tillit enda tydeligere i offentlig
RkJQdWJsaXNoZXIy MjAzOTc=