NSAM/NFA 40 år

89 NSAM / NFA 40 ÅR 1983–2023 ordskifte, i utdanning og veiledning. Pasientene må snakke om og fortelle hvordan de har det, bli lyttet til og så ha tillit til at allmennlegen finner ut hvilke tiltak som er best for å ivareta helsa. Prioriteringsdebatten i helsetjenesten vil hardne til i årene framover. Noe må vi slutte å gjøre hvis vi skal prioritere. Kosmetisk kirurgi uten indikasjon er ett eksempel hvor vi i NFA har tatt et tydelig standpunkt og sagt at det er noe allmennleger ikke bør drive med. Vi vil også få stadig større tilbud av helprivate og kommersielle allmennlegetjenester. Vi må være åpne for en saklig faglig debatt om hvordan det skal passe sammen med våre allmennmedisinske kjerneverdier og vår ideologi. Gode nasjonale prioriteringsverktøy for alle deler av helse- og omsorgssektoren i kommunene er viktige, men det er vanskelig å prioritere i direkte møte med pasienten. Det er lettere med generelle prioriteringsbetraktninger på gruppenivå. Prioriteringsverktøyene må være detaljerte og konkrete, men samtidig gi rom for skjønn. Vi trenger å se anbefalinger og retningslinjer i sammenheng. Det nylig lanserte begrepet «Time needed to treat» må vi få innarbeidet som en del av prioriteringskriteriene. Vi opplever en økende pågang fra pasienter med bekymring for sykdom, og myndighetene stiller stadig økte krav til forebyggende individuell innsats. Vi vil møte stadig flere forslag til screeningprogrammer og forebyggingstiltak på hele befolkningsgrupper, og mange av dem vil ikke være riktig ressursbruk. Dette er utfordringer allmennmedisinske miljø har vært opptatt av i årtider, og vi må hente fram de tidligere velfunderte argumentene for hvordan vi skal tenke om risiko og screeninginitiativ. Vi kan ikke løse alle prioriteringer med skreddersydde anbefalinger gjennom kliniske retningslinjer. Vi vet at hver pasient er unik, og de fleste som har en kronisk sykdom har mer enn bare én sykdom. Retningslinjer er laget for spesifikke diagnoser, men vi har ingen retningslinjer for hvordan de ulike retningslinjene skal brukes for den enkelte pasient med sammensatte lidelser. Vi har fortsatt tro på at kjennskap til pasienten og «hva er viktigst for deg?»-tilnærming gir hver enkelt den beste behandlingen. Da er det også viktig at legen ikke stilles til veggs av tilsynsmyndigheten når skjønn er utøvet. En av tesene i «Sju teser» er «Gi mest til dem som trenger det mest». Begrepet har senere blitt adoptert i alle mulige settinger, men i vår prioritering må dette fortsatt være ledestjernen. Allmennmedisin kan også være et ensomt fag med tydelig og stort ansvar. Vi vet mange er redde for å gjøre feil og mange sitter alene med håndtering av vanskelige og komplekse problemstillinger. Avvikling av virkemiddelet advarsel ved faglige feil mener vi er viktig, hvis vi klarer å få en god innretning på faglig pålegg. Samtidig må vi i mye større grad vektlegge betydningen av egenomsorg, slik at livet som allmennlege kan bli bedre. Kunnskapsgrunnlaget endrer seg, og mulighetene for behandling og oppfølging av pasienter utvikler seg. Forventninger etableres gjennom politiske beslutninger og samfunnsmessige endringer. NFA ser et klart behov for at vi må fortsette å være en tydelig aktør for a fremheve faget allmennmedisin – å vise betydningen det har for hele helsetjenesten. Norsk forening for allmennmedisin vil bestå inn i framtida, allmennmedisin er vårt fag og vi må definere det. Hvis vi ikke bidrar, vil noen andre definere det for oss. Vi er helt avhengige av et fortsatt stort faglig engasjement som ikke alltid kan honoreres med kroner. Vi kan være stolte av det ble etablert et «college» for 40 år siden og at vi har klart å videreføre mye av grunntankene inn i en forening med snart 9000 medlemmer. NFA skal fortsette å engasjere seg for faget, organisering og utbygging, samhandling, grunn-, videre- og etterutdanning, debatt- og opplysningsarbeid, internasjonalt arbeid og bidra til mer forskning, kvalitetsutvikling og prioriterings- og etikkdebatter. Jeg har med stor interesse lest gjennom den 40-år lange historien om NSAM og NFA. Det har vært vanskelige kår tidligere også, men alltid et stort og brennende faglig engasjement. Det har vi fortsatt og det skal vi bygge videre på de neste 40 år!

RkJQdWJsaXNoZXIy MjAzOTc=