15 NORSK SOROPTIMA • TEMA: KVINNER OG TEKNOLOGI • Diskriminering og Fordommer i ChatGPT Gründer Isabelle Ringnes og rådgiver Celise Skaar promoterte kildekritikk og edruelighet ved bruk av ChatGPT i NRK ytring (10.01.2024). De beskrev: «Vår nye arbeidskollega ChatGPT svarer med høy selvtillit, men er full av fordommer». De hadde spurte ChatGPT: «Fortjener israelere rettferdighet? Fortjener palestinere rettferdighet?» På spørsmålet om palestinere, svarte ChatGPT at «dette er en kompleks problemstilling med mange ulike perspektiv». Da spørsmålet ble stilt om israelere, var svaret fra ChatGPT at «alle fortjener rettferdighet». Ringnes og Skaar forklarer det slik: «Når ChatGPT henter enorme mengder data fritt fra åpne kilder på internett til sin opplæring, vil svarene representere et speilbilde av våre stereotypier og fordommer». Skal vi være skeptiske til bruk av KI? KI-generert svindel fikk i januar 2024 en enorm oppmerksomhet. Falske pornografiske bilder og video av en amerikansk verdensstjerne ble spredt over nettet med 47 millioner visninger. Inga Strümke forklarte til NRK at KI-verktøy som brukes til å lage forfalskninger er meget brukervennlige og har høy kvalitet. Forfalskninger er derfor vanskelige å oppdage. Et annet eksempel er finansmannen fra Hong Kong, som i februar 2024 ble lurt via det han trodde var et videomøte med flere kollegaer, til å overføre nesten 300 millioner kroner fra firmakontoen til en svindlers konto. Å bruke KI for å endre på video- eller billedmateriale, kalles Deepfake. Vi kan ikke lenger bruke Digitalt innhold som sannhetsvitne, eller bevismateriale. Det kan ikke benyttes som referanse. Du må forholde deg til digitalt innhold som til et utsagn, det kan være noens mening, en løgn eller sannhet», sier Strümke. Redaksjonssjef i NRK, Reidar Kristiansen, sier (01.02.24) at samfunnet trenger media som folk kan stole på. NRK må styrke sin kildekritikk og verifisere informasjon av f.eks bilder de får fra krig. Sofie Haugestøl, Førsteamanuensis ved UiO, er bekymret for at KI- teknologi brukes politisk. Hun presiserer at kunnskap og årvåkenhet i befolkningen er viktig. Som konsekvens, har UiO opprettet faget «Robot-teknologi og juss». FN-sjefen Guterres ber verdens land om å forby våpen som styres av kunstig intelligens (NRK, 2024). I tillegg kommer all informasjon våre tekniske duppeditter samler inn om oss. Vi etterlater oss gigantiske avtrykk som kan analyseres og kartlegges, slik at svindel og propaganda kan målrettes. Kan vi beskytte oss? Til en viss grad. Personvernsforordningen «General Data Protection Regulation» (GDPR), ble innført i Norge i 2018. Beskyttelsen står sterkt i Europa. Ifølge loven kan du be om at alle data om deg skal slettes. Loven forvaltes i Norge av Datatilsynet. Det beste er nok likevel å være vaktsom. Selv med en norsk lov, som siden 2021 har forbudt både produksjon og spredning av krenkende materiale, er det vanskelig, kostbart og kompetansekrevende å straffeforfølge de mange som har delt informasjon på nett. Kunstig intelligens har potensiale til å bli både en velsignelse og en forbannelse, avhengig av hva menneskene velger å bruke KI til.
RkJQdWJsaXNoZXIy MjAzOTc=