03-2024 Årgang 77 TEMA Energi og utvikling av energiformer. Rent vann. R&L møte Tromsø.
2 NORSK SOROPTIMA • LEDER • Vatnet sitt hjarta, bølgjande puls elvestryk, foss, ei åre, ei å Kan vatnet sitt hjarta Slutta å slå * En sommer er over. Vi har kjent på sol, men også på vannet, i form av regnbyger, herlige sommerbad, hopp og sprett i en sølepytt, en majestetisk foss som bruser nedover fjellsiden – eller bare nytt et første glass iskaldt vann om morgenen. Det livgivende vannet for mennesker, dyr, ja, alt i naturen! Høstens første nummer har energi som hovedtema, der vann er i fokus. Det ligger mye potensiale i vannet som energiform. Oppvokst som jeg er i en kraftkommune, var sårene i naturen tydelige, men jeg erfarte også å bo i en kraftkommune med god økonomi. Likevel, jeg husker måleren på kjøkkenveggen med den røde pilen som signaliserte overforbruk av energi – da kostet strømmen mer! Siden den tid har kravene til og behovet for mer energi økt betraktelig. Kan vannkraft og innovative løsninger bidra til steg mot en grønnere fremtid og et mer bærekraftig samfunn? Vi er alle i gang med en ny og aktiv Soroptimist-høst med R&L 2024 nylig lagt bak oss. Takk til alle som skapte engasjement i gode diskusjoner, som hadde inspirerende og relevante innlegg og ikke minst, takk til arrangørklubben Tromsø! Det legges inn mange timer i et så stort arrangement! I dette bladet ble det kun plass til en billedkavalkade, men mer stoff kommer i julenummeret. Der vil både Nordiske dager, Guvernørmøtet på Island og Soroptimist Nordic Leadership Academy (SNLA) få plass. Jeg vil likevel nå få takke alle som bidro til gjennomføringen av SNLA på vakre Helgeland, med SI Sandnessjøen som uvurderlig lokal samarbeidspartner. Vi er stolte over at SNLA for første gang fikk støtte fra Europa-føderasjonen. Det var til god hjelp, men vi hadde ikke klart finansieringen uten bidragene vi fikk fra klubbene. Deltakerne fra de fem nordiske landene uttrykker stor takknemlighet for at de fikk en slik mulighet - til å vokse seg sterkere, få gode innblikk i ledelsesemner og til å bygge nettverk. Kjære Soroptimister! Til sist – noen har nominert oss til Jenteprisen 2024, som deles ut av Plan International Norway den 11. oktober! En stor takk til de som har vist oss den tilliten! God høst med spennende prosjekter, Orange the World-kampanjen og medlemsutvikling! Soroptimisthilsen Karin Dahlberg Pettersen Unionspresident *Helge Torvund, 1994. Utdrag fra diktet Å vatn!
3 NORSK SOROPTIMA 2 Kjære Soroptimister! 4 og 5 Distriktskontaktsmøte på Røros ga inspirasjon 6 og 7 Distriktsmøte på Voss område vest 8 og 9 Handlingsplan for ekstensjonsarbeidet 2024–2025 10 og 11 Nytt fra guvernørene 12 SI Kristiansand Øst er 25 år 13 Nye medlemmer i SI Stjørdal Besøk av en soroptimistsøster fra Tyskland 14, 15, 16 og 17 Tema: Energi og utvikling av energiformer 18 og 19 Tema: FN uttaler: «Dag null» er den dagen da ferskvannet tar slutt 20 Min bok Cecilie Enger – Himmelstormeren 21, 22 og 23 Et knippe bilder fra R&L møte i Tromsø 23 Redaksjonen • INNHOLD • Innhold Rettelse: Redaksjonen beklager feil i blad nr. 2, 2024, side 23. Det kom ikke fram at SI Trondheim Syd var ansvarlig arrangør av Distriktsmøtet i Trondheim 1. juni. Forsidebildene er Mosaikk av Marit Bockelie (Vervet bydel, Tromsø) foto: redaksjonen og Nedre Leirfoss vannkraftverk, Trondheim
4 NORSK SOROPTIMA • MEDLEMSNYTT • Denne gangen møttes vi på Røros. Distriktskontakt for Midt-Norge, Anne Margrethe Wessel, var vertinne med god hjelp fra Sigrun Bakke og Bjørg Figenschoug fra SI Røros. Bjørg og Sigrun stilte også med overnattingsplasser. Fredag møttes vi til en uformell samling hos Anne Margrethe i hennes hus sentralt på Røros. Etter en god natts søvn og felles frokost kunne vi starte vårt stramme program. Bjørg ønsket velkommen til Røros og ga oss et interessant innblikk i SI Røros sin historie fra chartring (1981) og fram til i dag. Lise Walberg ledet oss gjennom helgens spennende program som inkluderte arbeidsøkter. På Zoom fortalte Ellen Wiik oss om SI Jærens årlige moteshow, et prosjekt Av distriktskontakt Anne Margrethe Wessel Den siste helga i april 2024 møttes ekstensjonskomiteen og distriktskontaktene til sitt årlige distriktskontaktmøte. Målet med en slik helg er å inspirere hverandre i arbeidet som distriktskontakt i ekstensjonsarbeidet ved å stake ut en kurs for rekruttering og medlemsutvikling. Deltakerne fra venstre: Milena Mihajlovic, Camilla M.H. Wik, Anne Margrethe Wessel, Kristin Ness, Vigdis Karsrud, Hilde Rullestad, Torunn Hammer Haarberg, Lise Walberg, Marianne Aspebakken og Brita Workinn. Vibeke Knudsen, Ellen Wiik og Sissel Haugen deltok digitalt på møtene. Distriktskontaktsmøte på Røros ga inspirasjon
5 NORSK SOROPTIMA som er både samlende, inntektsbringende og viktig for synliggjøring av og rekruttering til klubben. Ellen ga oss også inngående kjennskap til Utdanningsfondet og viste hvordan stipendene har betydd en enorm mulighet for de kvinner som har fått stipend. Innen slutten av april var det i 2024 delt ut 69 stipend. Årlig deles det totalt ut rundt 200 stipend til søkere fra 30 av verdens fattigste land. Dette fantastiske prosjektet må vi soroptimister støtte og framsnakke så mye som mulig, slik at vi på best mulig måte kan bidra til å finansiere videre skolegang til flest mulig kvinner som ellers ikke ville fått en utdannelse. I klubbene legges det ned mye godt arbeid for å synliggjøre organisasjonen og rekruttere nye medlemmer. Vi må lære av hverandre. Lise Walberg la fram et forslag til et nytt verktøy for ekstensjonsarbeid; en idébank til inspirasjon for klubbene. Her kan gode ideer, prosjekter, aktiviteter og lenker deles, slik at vi får lett tilgang til hverandres kreative forslag. Ekstensjonskomiteen vil arbeide videre med «Idébanken» og gjøre den tilgengelig for alle. Tiden var kommet for å revidere handingsplanen for ekstensjon. Den har i en femårsperiode vært et godt verktøy for å tydeliggjøre hvordan vi kan nå våre mål. Selve grunnmodellen ønsket møtedeltakerne å beholde, men gjennom arbeid i grupper og diskusjon i plenum kom vi fram til en ny revidert utgave. Alle klubbene skal ha fått tilsendt den nye utgaven av Handlingsplan for ekstensjon 2024– 2025. Den ligger også lett tilgjengelig i intranett (se Veiledning – Ekstensjon/ rekruttering) Milena Mihajlovic er medlem i arbeidsgruppen som på R&L i 2023 fikk i oppdrag å utarbeide en ny organisasjonsmodell for ekstensjon. Landets 49 klubber foreslås fordelt på 6 grupper der ekstensjonskomiteens tre av seks medlemmer vil ha ansvar for 2 grupper hver. Det ble en del diskusjon rundt modellen, gruppeinndelingen og DKs rolle. Vi bringer dette med oss tilbake til klubbene. Forslaget blir lagt fram på R&L i 2025 og kan leses i sakspapirene til representanskapsmøtet 14. september 2024, sak 11j. Gjennom en helg med mange viktige saker på programmet dannet omgivelsene på Røros en fin ramme. De korte avstandene gjorde at vi kunne ta en runde på Sta`n og rusle i Bergstadens historiske omgivelser. I tillegg fikk vi mulighet til en uformell prat gjennom felles matlaging, borddekking og måltider. Nok en gang ble vi minnet om den uvurderlige verdien av fysiske møter. Vi er overbevist om at fysiske treff med andre soroptimister styrker engasjementet, samholdet og tilhørighet til organisasjonen vår. Det er en glede å kunne samarbeide mot felles mål på denne måten. • MEDLEMSNYTT • Camilla M H Wik og Vigdis Karsrud Klar for middag.
6 NORSK SOROPTIMA • MEDLEMSNYTT • Grunneigar Knut Finne orienterte om Finnesloftet. Dette er eit loft som står på garden Finne i Gulfjordungsvegen på Voss. Fortidsminneforeningen er eigar av bygget som er frå 1295 og er rekna som eit av dei eldste verdslege bygga i Noreg. Byggestilen er spesiell med lafta tømmer nede i 1.etg, og stavar oppe i 2.etg. Hallen har vore brukt som forsamlingslokale. Det er og ei brevsamling frå mellomalderen, som er ei omfattande kjelde til kunnskap om livet då. Knut Finne gav eit interessant føredrag om ulike eigarar opp gjennom tidene, bl.a. har det vore fleire kvinnelege eigarar enn mannlege. Her kom han inn på Magnus Lagabøte si Landslov (som har 750-årsjubileum i år). Denne lova gav kvinner sterkare rettar. Etter ein kort spasertur til forsamlingslokale i Finne Burettslag, starta møtet med lystenning ved Edle Utåker, Vibeke Knudsen og Kristine Saue Farestveit. Kristine las og appellen. Lystenning med f.v. distriktskontakt Vibeke Knudsen, president i Bergensklubben Edle Utåker og president i Vossaklubben Kristine Saue Farestveit Bosniske kaker Så var det tid for mat og sosialt samver. Det var laga til småbord, og det var fint pynta med blomar på borda. Det møtte 18 frå Bergen og 18 frå Voss. Klubbane sat blanda med annankvar plass til Voss/Bergen. Det blei servert ulike paiar, salat med dressing og focaccia-brød frå Lenes kjøkken. Praten gjekk ivrig rundt småborda, og maten var god. Til kaffien hadde eit medlem i Voss Soroptimistklubb, Najla Zagorcic, laga god bosnisk eplekake. Under maten blei det selt lodd til inntekt for Utdanningsfondet. Gevinstane var fire Flaxlodd. Det kom inn kr.4.000,-. Det blei sunge Soroptimistsong og Idas vise. Etter maten var det tid for nytt frå klubbane: Voss Soroptimistklubb ved presidenten Kristine Saue Farestveit. Klubben har delteke på Røde Kors si gruppe for ukrainske flyktningar. Det Distriktsmøte på Voss område vest Av Inga Kolltveit, SI Voss Voss Soroptimistklubb inviterte Bergen Soroptimistklubb til Distriktsmøte, kombinert med sommarmøte. I juni kom18 damer frå Bergen med toget,og blei henta på stasjonen. Første stopp var Finnesloftet.
7 NORSK SOROPTIMA • MEDLEMSNYTT • er no færre flyktningar. Prosjektet til klubben er ein barneheim i Mostar, som ein har sendt pengar til over fleire år. Det er godt frammøte på medlemsmøtene. Ein har klart å få tak i gode føredragshaldarar bl.a. Fredrik Arthur, tidlegare nestleiar på ambassaden i Ukraina. Han snakka om Ukraina, kvinner og berekraft. Klubben har og hatt ei som fortalde om å leva i eit valdeleg forhold og livet etterpå. Bergen Soroptimistklubb ved presidenten Edle Utåker. Klubben har 40 medlemmer og har 5 arbeidsgrupper som har ansvar for møtene. Dei har Facebook-side og nettside. Klubben har hatt ulike aktivitetar bl.a. delteke i 8.marstog, markert oransje dagar med lys på det gamle Rådhuset i Bergen. Dei samarbeider med Bergen Kvinnesaksforening, Bergen Sanitetsforening og Innvandringsrådet. Prosjektet til klubben er: Hope Through Education, som gjev utdanning for jenter i Sør-Sudan. Dei sender kr.50.000,- i året. Lokalt prosjekt er samlingar med ukrainske kvinner ei gong i månaden. Elles støttar dei andre soroptimistprosjekt. Klubben har skaffa inntekter ved å selja juledekorasjonar (bjørkehjerter), sal av brukte kle og sko på Julemarked, og ved å servera på «store dagar» som konfirmasjon og bursdag. Satsingsområdet er rekruttering. Alle medlemmene skal føreslå 2 nye medlemmer under 60 år. Gjøvik Soroptimistklubb er modell for dette. Distriktskontakten Vibeke Knudsen orienterte om Distriktskontakt- samlinga som har vore. Ho deltok på Zoom. Ein ny organisasjonsmodell for ekstensjon skal opp på landsmøtet i Tromsø, bl.a. bruk av Zoom. Alle klubbar skal ha ein ekstensjonsansvarleg som skal vera kontaktledd til Unionen. Edle tok og opp at klubbane i sørvest har mykje samarbeid bl.a. med felles informasjon. Det er og forslag om å ha felles vervekampanje for heile landet, same veka våren 2025. Vibeke ønskjer å koma rundt i klubbane og halda foredrag om den nye Handlingsplanen. Ho oppfordra til bruk av sosiale medier - Facebook, Instagram, Linkedin. Det er kome ein oppdatert informasjons-brosjyre som klubbane kan kjøpa. Ny distriktskontakt frå 1.januar 2025 er Siren Netteland Holme. Finneloftet Bosniske kaker
8 NORSK SOROPTIMA • MEDLEMSNYTT • Rekruttering Medlemstallet har sunket de siste årene og gjennomsnittsalderen er høy. Blir vi flinkere til å rekruttere nye medlemmer, vil det gi oss mange positive effekter. Organisasjonen vil få bedre økonomi og det vil gi oss større handlingsrom. Vi trenger kvinner i alle aldre! Det gir mangfold og et utvidet perspektiv. E-Club SI Norway vil gjerne ha flere medlemmer. Det gir oss mulighet til å rekruttere travle kvinner som helst vil delta på møter digitalt. e-Club er i startgropa og har møter en gang i måneden. Kontaktinfo: torset97@hotmail.com Felles vervekampanje Inspirert av SI France, planlegger vi en felles vervekampanje som skal gå nasjonalt og lokalt. I komiteen har vi med oss en av de unge medlemmene i e-Club SI Norway. Da håper vi å kunne få hjelp til å nå ut til yngre kvinner også. Mer informasjon om vervekampanjen kommer etter hvert. • Arranger åpne møter for å synliggjøre soroptimistene • Få frem informasjon om organisaI april hadde Ekstensjonskomiteen møte med distriktskontaktene på Røros. Der oppdaterte vi Handlingsplanen. Vi håper at den er kjent for alle klubbene, men ønsker å dele noen av våre tanker. Mål: Øke medlemstallet med minst to i hver klubb hvert år. Dette kan oppnås ved å beholde medlemmene, synliggjøre organisasjonen og rekruttere nye i alle aldersgrupper. Kontinuerlig fokus på ekstensjon er viktig for at vi skal beholde eksisterende medlemmer og rekruttere nye. Klubbene bør derfor ha ett eller to medlemmer som har ansvar for ekstensjonsarbeidet i klubben. Vi håper at Handlingsplan for ekstensjon kan være et hjelpemiddel. Kontakt gjerne ekstensjonskomiteen eller distriktskontaktene, dersom dere har spørsmål eller ønsker bistand i ekstensjonsarbeidet. Det er foreslått en ny organisasjonsmodell for ekstensjonsarbeidet. Den skal behandles på Representantskapsmøtet. Arbeidsgruppen foreslår at det lages en «idé-bank» hvor vi kan dele gode idéer, program, PowerPoint- presentasjoner mm. Det håper vi kan bli et godt hjelpemiddel. Handlingsplan for ekstensjonsarbeidet 2024–2025 Av leder i Ekstensjonskomiteen, Lise Walberg, SI Gjøvik sjonen lokalt, nasjonalt og internasjonalt. Vellykkede prosjekter og sosialt fellesskap, er god reklame. • For å trekke flest mulig til møtene, er det lurt å ha et populært foredrag i tillegg. • Om det er mulig, kan det være en fordel at flere klubber samarbeider om åpne møter. • Skriv gjerne en artikkel i Soroptima i etterkant, for å inspirere andre klubber. • Klubbene bør dele forslag til populære foredrag og PowerPoint- presentasjoner med hverandre. Distriktskontaktene og Ekstensjonskomiteen har allerede fått bidrag fra noen klubber. • Ikke nøl med å ta kontakt så kan du få dem tilsendt. Når «Idè-banken» blir etablert kan vi dele materiell med klubbene. Medlemspleie Tall fra 2023 viser at vi dessverre mister like mange medlemmer som vi verver i aldersgruppen under 50 år. Hva kan vi gjøre for at alle skal trives? • Fadderordningen er viktig for at de nye skal bli inkludert i fellesskapet og trives. Fadderne bør følge opp de nye medlemmene også etter at de er tatt opp. Ekstensjon handler om å rekruttere nye medlemmer, men også om å bevare eksisterende medlemmer og inspirere dem til å engasjere seg i klubbarbeidet.
9 NORSK SOROPTIMA • MEDLEMSNYTT • • Samarbeid med andre klubber er lurt. For eksempel kan klubbene informere hverandre om sine program, slik at de som vil, kan følge et møte i en annen klubb hvis de synes at tema i møtet er interessant. Zoom kan benyttes for de som ikke kan møte fysisk. Distriktskontaktene og ekstensjonskomiteen, kan bistå. • Ha «Soroptimistisk kvarter» på møtene. Noen i klubben får i oppgave å fortelle om soroptimist- prosjekter utenfor egen klubb. Mange klubber er allerede flinke til det i dag, men vi oppfordrer flere til å komme etter. Mange kvinner og barn får et bedre liv på grunn av soroptimistenes prosjekter. Denne informasjonen er interessant og viktig å få formidlet. Det er viktig både for å beholde medlemmer og for å rekruttere nye. Ekstensjonskomiteen kan komme med tips til hvor man finner informasjon og det finnes også noen ferdige Power Point-presentasjoner tilgjengelig. • Bruk sosiale medier til å dele informasjon om prosjektene. Når vi ønsker yngre medlemmer, må vi benytte plattformene de bruker. Kan vi involvere de yngre mer i dette? • Lag en «Velkomstpakke» med informasjon om soroptimistene og klubben til de nye medlemmene. Ekstensjonskomiteen vil komme med forslag til hva «Velkomstpakken» kan inneholde. Den fine brosjyren vår er i ferd med å bli oppdatert og vi lager et forslag til velkomstbrev. • Det sosiale er viktig. For at alle skal bli bedre kjent, kan for eksempel de som vil, møtes litt før møtet for å småprate over en kaffekopp. Bordplassering kan benyttes for å variere hvem vi sitter ved siden av. • Tidspress er en faktor, men dersom medlemmene får nok informasjon og blir engasjert i soroptimistarbeidet, vil mange prioritere møtene en gang i måneden. Medlemskap i e-Club kan være et alternativ i starten. • Inkluder alle i klubbarbeidet, spesielt de nye medlemmene. De kan være med i grupper/komiteer og/eller få enkle verv. Vi må respektere at noen har en hektisk hverdag i perioder og ikke kan bidra mer enn det å være med på møter. • Aktuelle og interessante temaer på møtene er viktig for å beholde medlemmene. • Nøkkelsetningene (Key Soroptimist Messages) kan være et godt hjelpemiddel når et medlem skal forklare hva soroptimistene gjør. Klubbene må gjøre disse kjent for medlemmene. • Alle klubbene har fått en Rollup med Fokus-områdene til soroptimistene. For å synliggjøre fokusområdene, kan klubben ha den oppe på møtene og når de har stand, prosjekter eller lignende. Det er viktig at klubbene deler gode idéer med hverandre. Soroptimistene har mange spennende prosjekter rundt i verden! Det er god reklame å fortelle om vellykkede prosjekter og vårt sosiale fellesskap. Jeg er stolt av å være soroptimist og forteller det til andre. Det håper jeg at du gjør også! Lykke til med ekstensjonsarbeidet! Handlingsplan Møte i e-Club SI Norway
10 NORSK SOROPTIMA • MEDLEMSNYTT • I år er det Hanna Jaatun Heigre fra SI Sandnes og Britt Nordgreen fra SI Bergen som er guvernører. Hanna i sitt første år og Britt i sitt andre og siste år. Med oss på laget som guvernørsuppleanter har vi Oddveig Stevning (2023–2024) og Torunn Haarberg (2024–2025). Guvernørene representerer Norgesunionen på europeisk nivå og skal føre tilsyn med at organisasjonen drives i henhold til Soroptimist International Europe (SIE) sine lover og vedtekter. Et årlig høydepunkt er guvernørmøtet (GM) som i 2024 finner sted i Reykjavik 5. og 6. oktober. GM kan sammenliknes med et Representantskapsmøte bare på SIE nivå. Her vil guvernører fra det enkelte medlemsland i Europa stemme over saker som ikke kan avgjøres av et SIE styre alene. Den islandske soroptimistunionen feirer 50-års jubileum i år, og dessuten kommer SIE president Hafdís Karlsdóttir fra Island. Reykjavik var derfor et naturlig stedsvalg for GM. Fra Norge deltar unionspresident Karin Dahlberg Pettersen og guvernørsuppleant Oddveig i tillegg til oss to guvernører. I desembernummeret av Soroptima kommer det referat fra Guvernørmøtet. Hva har skjedd så langt i 2024? Året startet brått, med 5. januar som frist for å sende inn endringsforslag til lover og vedtekter til Europaføderasjonen. Norge har ikke fremmet egne forslag, men vi har valgt å støtte noen av forslagene fra Danmark, Nederland og Tyskland. Forslagene har vært vurdert av lovkomiteen i Europaføderasjonen, og har vært diskutert i en rekke uformelle og formelle møter. Vi har deltatt i de digitale møtene som har vært, både oss guvernører imellom (Dialog Meetings), møter med SIE president Hafdís og med SIE lovkomiteens medlemmer. I tillegg var det i juni et Inter Union Meeting i Liechtenstein for alle guvernørene i Europa, der vi av budsjettmessige årsaker ikke deltok. De endelige forslagene både fra ulike unioner og fra SIE styret, er ikke klare i skrivende stund, men vi kommer til å presentere de viktigste på R&L møtet i Tromsø. Guvernørene deltar også på unionsstyremøtene hver måned, hvor vi informerer om vårt arbeid og holder oss oppdatert om unionsstyrets arbeid. Ikke alle avstemningene kan vente til GM i oktober, og i løpet av våren har vi stemt digitalt over flere saker fremmet av styret i SIE. Nytt fra guvernørene Av Britt Nordgren og Hanna Jaatun Heigre, Guvernører Hanna Jaatun Heigre Britt Nordgren
11 NORSK SOROPTIMA • MEDLEMSNYTT • Guvernør Hanna Jaatun Heigre (SI Sandnes) Guvernør-suppleant Oddveig Stevning (SI Kongsberg) Guvernør-suppleant Torunn Hammer Haarberg (SI Larvik) Her er noen av disse: Hvem skal få SIE Scholarship for året 2024-2025? Ettersom skoleåret begynner i august-september, må dette voteres over i løpet av våren. Her forelå det en innstilling fra Scholarship Committee, ledet av Christina Duwe fra SI Ålesund. 23 unge kvinner fra 14 land har fått mellom 900 og 6000 euro i studiestipend. Her bidrar hver og en av oss med 2,33 euro gjennom medlemskontingenten. Kandidat til vervet som SI president for 2026-2027 Det går på omgang mellom de fem føderasjonene å stille kandidat til vårt øverste verv, SI president. Om to år er det Europaføderasjonens tur, og tidligere SIE president Renata Trottmann Probst fra Sveits er vår kandidat. Solidarity Fund – justering av statuttene SIE har flere fond, og ett av disse er Solidarity Fund. Her kan klubber og unioner som er i en krevende økonomisk situasjon, søke om støtte for å delta på arrangement i regi av Europaføderasjonen. Det skal rapporteres innen en fastsatt tid etter arrangementet, og om dette ikke skjer, er man utestengt fra å søke i to år. De siste årene har en rekke unioner opplevd krevende situasjoner som krig, naturkatastrofer osv., og det er nå vedtatt at føderasjonsstyret kan fravike kravene til blant annet rapportering i helt spesielle tilfeller. Dette var det et ønske om å få på plass før kommende GM og ble derfor sendt til guvernørene for votering i forkant av GM. Etter sommeren og utover høsten blir det flere møter og forberedelser både til R&L i Tromsø og GM i Reykjavik. Dette kommer vi tilbake til i vårt neste innlegg i Soroptima. Hilsen Hanna og Britt Guvernør Britt Nordgren (SI Bergen) Norgesunionens nåværende guvernører:
12 NORSK SOROPTIMA • MEDLEMSNYTT • En vakker fredagskveld helt i slutten av mai feiret SI Kristiansand Øst at klubben har blitt 25 år. Tjuefem år etter chartringen er 13 av de opprinnelige medlemmene fremdeles med i Kristiansand Øst soroptimistklubb. Klubben har nå vokst til 39 medlemmer. Jubileet ble markert 29.mai 2024 i samme lokale som for 25 år siden, på Hamre hovedgård. Menyen var en kopi fra 1999, med melon med skinke til forrett, hjort ytrefilet til hovedrett og hjemmelaget karamellpudding til dessert. Frukt og små kaker til kaffen. Vi startet på plenen utenfor med mingling, bobler i glasset og fotografering. Unionspresident Karin Dahlberg Pettersen var til stede på festen i tillegg til Liv Handeland som var initiativtaker til etablering av klubben og Mette Ulsten, klubbens fadder. Det ble en flott og minnerik kveld. Mange gode taler ble holdt, praten og latteren satt løst, en aldri så liten konkurranse ble det også tid til. Kveldens hovedtale avsluttet omtrent slik: Gratulerer med 25 år og vi retter blikket fremover mot nye 25. Vi har en vei å gå fremdeles, men fremtiden tilhører oss! Kristiansand Øst soroptimistklubb er en klubb vi er stolte av og med søkelys på medlemsutvikling, tenker vi det skal bli en flott 50 års markering om tjuefem år. Kristiansand Øst soroptimistklubb er 25 år Av Dorrit Svenning, SI Kristiansand Øst Klubben ble chartret, 29. april 1999 etter tre års omfattende forarbeid. Ved chartringen var en representant fra Europaføderasjonen, en fra Norgesunionen og en fadder fra SI Kristiansand med på markeringen. De 20 medlemmene i 1999 fikk alle hver sin personlige fadder i Kristiansandsklubben.
13 NORSK SOROPTIMA • MEDLEMSNYTT • I forbindelse med et Trondheimsopphold i 2024 ønsket soroptimist Kirsten Marit Schwartz å møte noen norske soroptimister. Soroptima redaksjonen tok derfor kontakt. Vi hadde en fin stund i vakkert sommervær på Solsiden. Kirsten er en svært hyggelig samtalepartner som er interessert i hvordan vi driver klubbarbeidet i Trondheim, og hun fortalte litt om sitt «soroptimistliv». Kirsten har en bestefar som utvandret til USA fra Norge. Selv er hun oppvokst i USA, men hadde et utvekslingsår på “Katta” i Trondheim som ungdom, og snakker derfor godt norsk. Hun har nå hjemmeadresse i Regensburg, Tyskland der hun har studert og jobbet i mange år. Våren 2024 var hun i Trondheim i en periode for å fullføre eksamen i norsk for utenlandsstudenter. Planen er å ta et Mastergradsstudium ved NTNU. Kirsten håper å bosette seg i Norge neste år, og da vil hun kunne bli et veldig godt tilskudd til klubben vår. Etter en vellykket vervekampanje vinter/vår 2024, har SI Stjørdal fått hele fire nye medlemmer. Redaksjonen gratulerer og gleder seg over at SI Stjørdal lykkes så godt med rekruttering. Fire nye medlemmer gjør en forskjell i en klubb, og kan bl.a. gi inspirasjon til nye prosjekter. Fra venstre: Anne Grete Brevik, Marit Charlsen Øverkil, Bodil Refsnes, Liv Inger Schnell og president Cristina Loennechen. Nye medlemmer til SI Stjørdal Besøk av en soroptimistsøster fra Tyskland Av Christina Loennechen, SI Stjørdal Av Redaksjonen Fra v.: Randi, Marit, Kirsten Schwartz, Åse
14 NORSK SOROPTIMA • TEMA: ENERGI OG ENERGIFORMER • Energiform er måten energi opptrer på i ulike sammenhenger (f.eks. mekanisk energi, vindenergi, kjemisk energi, strålingsenergi, kjerneenergi og bølgeenergi). Fornybare energikilder er del av naturens raske kretsløp som ikke går tom i et menneskelig tidsperspektiv (f.eks. vann, sol, vind og bølger). Ikke-fornybare energikilder er f.eks. kull, radioaktivt materiale, olje og gass. Den negative påvirkningen på natur og mennesker må reduseres. EU skjerper stadig klimamålene og klimagassutslippene må reduseres kraftig mot 2050. «European Green Deal» satte i 2021 et mål om utslippskutt på 55% innen 2030. Det grønne skiftet er underbygd av en rekke politiske virkemidler og vil påvirke energisystemet på ulike måter. Norge hadde et kraftoverskudd det siste tiåret. Vannkraft står for ca. 90 % av elkraftproduksjonen, vindkraft bidrar med ca.10 % og rundt 1,5 prosent kommer fra varmekraftproduksjon. Norge er i et normalår netto-eksportør av kraft via utvekslingskabler. De samme kablene hjelper også til å importere kraft når strømmen er billigere i utenlandet i enkelttimer, eller dekker underskudd i tørrår. Kraftetterspørselen kommer til å øke fort, og det er lite tid til å bygge ut kraftverk og strømnett. For å nå klimamålene og samtidig sikre kraft til ny industri, er det ventet en betydelig økning i kraftbehovet fra klimavennlige energikilder. Ulike scenarier peker på en etterspørsel på 172-196 TWh (Terrawatt-timer) i 2030, dvs. en økning på ca 32-56 TWh fra 2022. Økning fra år 2022–2030 En økning i kraftproduksjon på 40 TWh vil tilsvare : - En økning på 25% av kraftproduksjonen i Norge i 2022 - Mer enn to ganger strømforbruket i Stor-Oslo i 2022 - Like mye energi som totalforbruket i norske husholdninger i løpet av ett år Det må bygges like mye nett frem til 2030 som vi har brukt over 100 år på fram til nå. En tredjedel av økningen er allerede bestilt. (Kilde: Rapport, Kunnskapsgrunnlag – Energisystemet i Trøndelag, juni 2023, THEMA Consulting Group som støtter fylkeskommunen med å etablere kunnskapsgrunnlaget. Ressursgruppe: Statnett, Tensio, Statkraft, Aneo, NTE og RENERGY) Energi og utvikling av energiformer Av Redaksjonen I mange tiår har samfunnsdebatten vært opphetet når det gjelder valg av energiformer som skal gi strøm til både private husholdninger og næringslivet. I Norge huskes engasjementet rundt Alta-saken. Dette var en politisk konflikt i tidsrommet 1968–1982 der samiske- og miljøverninteresser gikk imot Regjeringens ønske om en storskala vannkraftutbygging i indre Finnmark. Etter flere rettssaker erklærte Høyesterett i 1982 at utbyggingen var lovlig, og Alta kraftverk i vassdraget Altaelva, ble satt i drift i 1987.
15 NORSK SOROPTIMA • TEMA: ENERGI OG ENERGIFORMER • Fossil energi er ikke-fornybar og en samlebetegnelse på kull, olje og gass. Kullkraft regnes for å være den mest forurensende formen for kraftproduksjon. Den bidrar til betydelige luftforurensninger, blant annet i form av partikkelforurensninger, nitrogenoksider og svoveldioksid. Dette forårsaker sur nedbør og en rekke helseplager. Energieffektiviteten er også lav. I gjennomsnitt for verdens kullkraftverk blir cirka 40 prosent av innfyrt energi (fra kull) omsatt til elektrisk energi, mens 60 prosent går tapt til omgivelsene. Tapet kommer i hovedsak i form av spillvarme (cirka 45 prosent) og gjennom avgassen fra forbrenningsprosessen (cirka 15 prosent). I prinsippet kan noe av spillvarmen nyttiggjøres til varmeformål, for eksempel som fjernvarme. Kraftverket kan da kjøres som et kraftvarmeverk, men dette skjer kun i liten grad. Norges eneste kullkraftverk befant seg i Longyearbyen på Svalbard, men ble avviklet i 2023. (Kilde: Store norske leksikon, https://snl.no/) Olje- og gass er fossil energi som kommer fra rester etter døde planter og dyr fra urtiden. Omdannelsen tar flere millioner år. Derfor regnes kull, olje og gass som ikke- fornybare. Fossile energikilder består for det meste av karbon og hydrogen og har derfor høy energi. Olje og gass kan brukes til mange ulike energitjenester, som for eksempel oppvarming, matlaging eller transport. Forbrenningen avgir mye CO2. Kraftutbygging engasjerer! Invitasjon til folkemøte i Herøy på Helgelandskysten
16 NORSK SOROPTIMA • TEMA: ENERGI OG ENERGIFORMER • Elektrifisering av sokkelen skaper debatt. Kort fortalt betyr elektrifisering at elektrisitet tas fra land for å forsyne plattformen med strøm, i stedet for å hente opp gass fra feltet til å produsere strøm i små gasskraftverk på plattformen. Det er delte meninger om elektrifisering gir miljømessig gevinst. De største utslippene kommer ikke fra produksjonen av olje og gass, men når oljen og gassen vi selger, forbrennes andre steder i verden. Andre utfordringer ved utvinning/bruk av olje og gass, kan være ved uforutsette oljeutslipp i naturen. (Kilde: Naturvernforbundet) Bioenergi er en fornybar energikilde som hovedsakelig brukes til oppvarming. Biomasse som brennes, f.eks. planteprodukter (ved), gjødsel, bark etc., danner varme og kan drive en turbin som lager strøm. Materialet i biomasse er dannet i samtiden til forskjell fra det organiske materialet i fossil energi. Når planter som fjernes og brennes blir erstattes av ny plantevekst, øker ikke totalmengden av CO2 i atmosfæren. Bioenergi er ikke CO2-nøytralt, men betydelig mer miljøvennlig enn fossile energikilder. Clean Cooking. Ren matlaging er et kritisk spørsmål for verdens fattigste samfunn. Mer enn 2,3 milliarder mennesker må bruke miljøforurensende brensel f.eks. trekull, som er ineffektiv og skadelig, spesielt brukt innendørs uten tilstrekkelig ventilasjon. Åpen ild innendørs forurenser og forårsaker økt risiko for lungekreft, lungebetennelse, hjertesykdommer etc. Det er anslått at 3,2 millioner mennesker dør for tidlig hvert år på grunn av dette. Matlagingen gjøres stort sett av kvinner. De tilbringer generelt mye tid i hjemmet og er derfor spesielt utsatt for luftforurensning. I desember 2023 undertegnet Norge en avtale som skal gi 200 millioner kroner til moderne løsninger for kokeovner i Afrika. Dette vil gi inntil 3,6 millioner mennesker i Afrika tilgang til ren matlaging. (Kilde: https://www.regjeringen.no/) Practical Action er en veldedig organisasjon registrert i Storbritannia som gir fattige lokalsamfunn flere steder i verden hjelp til å utvikle gode teknologier innen matlagingssektoren slik at kvinner kan ta del i utvikling av forsyningskjeden og salg av kokeovner og brensel. Mer enn 400 gründere (hovedsakelig kvinner) har fått støtte og opplæring til å utvikle virksomheten sin. (Kilde: https://practicalaction.org/) Vannkraft Norge har et klima og en topografi som gjør at vannkraft til nå har dekket størstedelen av Norges energibehov. Statkraft har mer enn 125 års erfaring med vannkraft og er Europas største vannkraftprodusent. Vannkraftens fordeler er mange. Den er fornybar, ren, forurenser ikke luften, forutsigbar, fleksibel, og den kan forsyne mange generasjoner med rimelig energi fra lokale ressurser. På verdensbasis utgjør vannkraften rundt en sjettedel av den totale kraftproduksjonen. I utbyggingsfasen av et vannkraftverk gjøres det til dels store inngrep i naturen ved sprengningsarbeider og bygging av anleggsveier, kraftstasjon m/rørgater etc. Regulering av vannstanden i innsjøer endrer vannføringen i elvene. Dette påvirker dyre- og plantelivet. Temperaturendringer påvirker fysiske, kjemiske og biologiske prosesser i elver og innsjøer. (Kilde: https://statkraft.no) Vindkraft er en av de raskest voksende energikildene i verden. Statkraft har bygget ut landbasert vindkraft i ca. 20 år, og er den ledende produsenten av vindkraft i Nord- Europa.
17 NORSK SOROPTIMA • TEMA: ENERGI OG ENERGIFORMER • Vindkraft er en fornybar og utslippsfri energikilde som passer godt til storskala kraftproduksjon og vil spille en stadig større rolle på veien mot en «karbonfri» fremtid. Vindkraftverk er likevel ikke uten miljømessige ulemper. De skaper støy, gir visuell forurensning, kan forstyrre radarsignaler, og kan drepe eller skade fugl. (Kilde: https://statkraft.no/) Vindkraftutbyggingen på land i Norge har forårsaket store naturinngrep i form av veier, kraftledninger og store konstruksjoner i terrenget. En rapport NINA gjorde på oppdrag fra World Wildlife Fund, viser at dette har gått hardt utover leveområder til truede arter, viktige naturtyper og urørt natur. (Kilde: https://www.wwf.no). Reindrift og vindkraftverk konkurrerer ofte om de samme områdene fordi det der er gode beiteforhold for rein, men også gode vindforhold for vindkraft. I 2023 var det store protestaksjoner fra samer mot to etablerte vindkraftverk på Fosen i Trøndelag. Kjernekraft (atomkraft) er et omdiskutert tema både i Norge og resten av verden. Atomkraftverk har høy energitetthet, lave CO2-utslipp og gir derfor minimal luftforurensning. Den største ulempen med slike kraftverk er behovet for lagring av radioaktivt avfall i lang tid. Sammenlignet med f.eks. vindkraft, krever kjernekraftverk mange hundre ganger mindre areal for samme energileveranse. Norge har ingen kjernekraftverk i drift, men har tidligere lagt til rette for bruk av kjerneteknologi, j.fr. forskningsreaktorene i Halden og på Kjeller. Reaktoren på Kjeller ble stengt i 2018. Forskere ved NTNU mener at kjernekraftverk basert på thorium kan dekke Norges energibehov i 2000 år fremover. Norges berg og stein har verdens tredje største forekomst av grunnstoffet thorium. Det hevdes at thorium gir mye mindre avfall enn Uran-baserte kjernekraftverk, men dette krever mere testing for å bevise. Bølgekraft har et stort potensial i seg selv og kan supplere vindkraft. Vi har en lang kystlinje og mye kunnskap om havteknologi i Norge. Det er erfart at flere typer bølgekraftverk både kan produsere og overføre strøm til nettet. Selv om teknologien har utviklet seg mye de siste årene, finnes det ikke et dominerende konsept som er klart for markedet. Havet er en kraftfull energikilde, men de ekstreme kreftene gjør det også utfordrende å utvikle bølgekraftteknologi. Installasjoner i havoverflaten må stå imot store påkjenninger som saltvann og store bølger, og komponentene må virke, selv etter hard belastning over tid. Evnen til å tåle dette harde miljøet er et stort hinder for å kommersialisere bølgekraftproduksjon, og mer forskning kreves derfor. Norge er nå på vei tilbake til forskningsfronten innen bølgekraft, og vi har høy kompetanse innen ulike havteknologier. Epler eller pærer, vannkraft eller vindkraft? Valget er vanskelig, og det blir spennende å se hvilke energiformer som velges for å dekke fremtidige energibehov, og som samtidig reduserer utslipp av klimagasser.
18 NORSK SOROPTIMA • TEMA: RENT VANN • Av Redaksjonen Arkeologiske utgravninger viser at på 1300-tallet måtte det meste av drikkevannet i byer hentes fra små vassdrag utenfor bykjernen. Folk levde relativt bærekraftig og «kildesorterte» etter Magnus Lagabøtes bylov fra 1274. Større mengder avfall skulle dumpes på anviste områder, byens latriner ble samlet inn av «nattmannen» og innholdet solgt som gjødsel. Skitt og avløpsvann var det dessverre ikke noe system for, så dette havnet i byens rennesteiner og ut i nærmeste elv. Et stort arbeide ble lagt ned i vannforsyning til byene, til Oslo alt på 1500-tallet og Trondheim i 1777. Avløpsvannet, derimot, fikk liten oppmerksomhet før 1960-tallet. Da var det 109 åpne kloakkledninger med direkte utslipp til Trondheims stille og vakre, men akk så stinkende Nidelv. Krav fra befolkningen førte til nytt kloakknett, og renseanlegg på land i 1974. De siste åpne kloakkledningene til Nidelva ble fjernet på 1990-tallet. Før 1970 trodde man at fjorder og hav var selvrensende og kunne håndtere alt av kloakk og industriavfall. Tilstanden i Mjøsa viste at så ikke var tilfelle. Under «Mjøsaksjonen» (19721982) ble utslipp redusert ved etablering av avfallsdepoter, renseanlegg, og fremstilling av biprodukter fra det som tidligere var sett på som avfallsstoffer – en bærekraftig prosess! Renseanlegg for avløpsvann finnes i dag i de fleste norske byer. Strenge regler er satt for hvor rent spillvannet skal være før det kan slippes ut i fjorden. Avløpstekniske anlegg består av et nettverk med kloakkledninger, pumpestasjoner, sjøledninger og mekaniske, kjemiske og biologiske rensetrinn. Anleggene overvåkes og kvaliteten testes kontinuerlig. I dag v et vi at håndteringen av avløpsvann må skje på land. FN uttaler: «Dag null» er den dagen da ferskvannet tar slutt Vi tar det som en selvfølge at det er nok vann i springen, at det smaker godt og er trygt å drikke. Løfter vi blikket, ser vi at to milliarder mennesker mangler rent drikkevann, og at 3,6 milliarder ikke har tilgang på fungerende sanitærtjenester. Mangel på rent vann skyldes en rekke faktorer, inkludert klimaendringer, økt vannforbruk og forurensning av eksisterende vannkilder. Situasjonen er så alvorlig at FN spår at vannmangel vil kunne gi en global krise. Vi forbruker og forurenser grunnvann og ferskvannskilder raskere enn «moder jord» har sjansen til å resirkulere for oss. DRIKKEVANN KOMMER FRA: Grunnvanns reservoarer i geologiske hulrom (akviferer) inneholder mineraler fra berggrunnen. Den største i Norge ligger utenfor Lofoten. Overflatevann (innsjøer) må renses for næringsstoffer, miljøgifter, mikroorganismer fra gjødsel (eks. humus). Rensing skjer ved bruk av membraner og mikro- og nanofilter, og påfølgende desinfisering. Drikkevann er liv, om det går tomt mister vi rett og slett muligheten til å leve på jorda.
19 NORSK SOROPTIMA • TEMA: RENT VANN • Vannrensing avhenger av politisk vilje. Kunnskapen og teknologien finnes! Drikkevannsrensing: Råvann (overflatevann og grunnvann) renses til drikkevann i tre trinn; 1) Partikler siles bort 2) Humus fjernes ved kalksand og filter 3) Desinfeksjon ved klor, ozon eller UV-bestråling. Kloakkrensing: Avløpsvann samles og behandles i store basseng hvor forurensningene trinnvis felles ut. Utfellingene skrapes opp fra bunnen av bassenget og fraktes til depoter hvor de kan uskadeliggjøres, nyttiggjøres i gjødsel eller fjernvarmeanlegg, en bærekraftig prosess! Vi tar det som en selvfølge at det er nok rent vann. Vi lar det gjerne flomme. Men, mangel på rent vann kan ha alvorlige konsekvenser for folkehelsen, økonomien og miljøet. Hva må gjøres for å verne om våre vannressurser? Vi må unngå overforbruk, minimere forurensningene og ta renseteknologien i bruk globalt. Kilder: Røskaft, M. og Østby, P. (2021). «Byens vann, Trondheims vann- og avløpshistorie», Museumsforlaget Vannets syklus, inkludert vannverk, husholdninger og renholdsverk:
20 NORSK SOROPTIMA Hun ble stadig vekk sett på som «en brysom» opprører. Flere forsøk på å stanse henne, lyktes ikke. Ellisif lot seg ikke skremme av noen. Hun var ikke så opptatt av seg selv, men desto mer glødende for saken. Hun har satt dype spor etter seg i Finnmark. Ellisif Wessel døde i 1949. På torget i Kirkenes står en statue av henne. Om forfatteren; Cecilie Enger er født i Asker i 1963. Hun debuterte med romanen «Nødvendigheten» og har siden gitt ut en rekke kritikerroste romaner. Cecilie Enger fikk sitt store gjennombrudd i 2013 med romanen «Mors Gaver», som hun mottok Bokhandlerprisen for. • MIN BOK • Himmelstormeren er en roman om overklassejenta og fagforeningskvinnen Ellisif Wessel, skrevet av Cecilie Enger. Det er en engasjerende fortelling om et bemerkelsesverdig liv. Ellisif Wessel ble født i 1866. I stedet for å leve et beskyttet overklasseliv, valgte hun å gifte seg med sin fetter, lege Andreas Wessel, og å flytte til Kirkenes. Å gifte seg med sin fetter ble ikke godt mottatt i familien. Hun elsket Andreas Wessel og ønsket å få mange barn sammen med han. Slik gikk det dessverre ikke. Ellisif hadde mange spontanaborter og fødte til slutt en sønn, som døde før han fylte ett år. I Kirkenes bisto hun mannen i hans arbeid, men etter hvert startet hun en kamp for de menneskene som hadde aller minst. Overalt ble Ellisif og mannen vitner til dyp fattigdom og nød. Ellisif prøvde stadig å få myndighetene i Kristiania til å engasjere seg i samenes og kvenenes behov for sosial hjelp, uten å lykkes. Ellisif var svært opprørt over likegyldigheten mot denne del av befolkningen, langt mot nord. Hun var også en dyktig fotograf og dokumenterte ofte elendigheten blant landets fattigste og hun ble etter hvert en rødglødende sosialist. Ellisif engasjerte seg politisk for arbeidernes sak og ble fagforeningskvinne i begynnelsen av det 20. århundre. Det opprørte henne veldig at arbeidsgiverne kalkulerte med at noen liv kunne gå tapt, spesielt i gruveindustrien. Himmelstormeren av Cecilie Enger Av Kirsten Myklebust, SI Trondheim Syd MIN BOK er en spalte der medlemmene kan presentere egne leseropplevelser. Det fungerer som en stafett der innsenderen sender «stafettpinnen» videre til neste klubb/medlem for det kommende nummer. Stafettpinnen sendes videre til Wenche Dahl, SI Trondheim Syd ••• MIN BOK •••
21 NORSK SOROPTIMA • MEDLEMSNYTT • Et knippe bilder fra R&L møte i Tromsø. Flere kommer i neste nummer av Soroptima. Kveld i Tromsø Siri Therese Lier, leder av Raketten. Hun ga oss en fornøyelig opptreden på banketten. Tromsø havn Løkkekiosken/ Raketten er et kjent bybilde i Tromsø Utsikt mot Ishavskatedralen Marit Sandvik (vokalist) og Øystein Norvoll ( jazzmusiker) med vakkert innspill; også på banketten.
22 NORSK SOROPTIMA • MEDLEMSNYTT • Lisa Walberg ekstensjon Monica Faye FN-kontakt Mona Wiger Fokuskontakt Hyggelig treff på banketten Avstemming Unionsstyret og møteleder Sigrid Ag
23 NORSK SOROPTIMA • MEDLEMSNYTT • REDAKSJONEN Redaksjonen takker alle for innspill til Soroptima nr. 3 2024! Bladets tema er «Energi og utvikling av energiformer», samt «Rent vann». Dette er vide felt som vi gir noen smakebiter fra. Vi håper temaene kan være til inspirasjon og kanskje føre til diskusjoner i klubbene. Miljøvern går aldri ut på dato! Det har kommet inn godt med soroptimiststoff denne gangen, og en billedkavalkade fra årets R&L-møte i Tromsø 13.–15. september har vi også fått plass til. God lesing! Marit, Åse, Randi og Janne Prosjektpris til SI Stjørdal ved Cristina Loennechen utdelt av programdirektør Skjoldvor Haukaas Unionspresident Karin Dahlberg Pettersen holder bankettale Avtakking av tillitsvalgte 2023–24 Astrid Nermo fra SI Tromsø frister med fine produkter.
Norsk Soroptima kommer ut med fire nummer årlig og er medlemsblad for Norges 1400 soroptimister. Som del av Soroptimist International, en NGO (non governmental organisation) for kvinner, er vi tilknyttet FN med representanter i FNs organer i New York, Genève, Wien, Roma, Paris, Nairobi og Bangkok. Soroptimistene har spesiell konsultativ status i FN og er akkreditert i Europarådet. Organisasjonen er en upolitisk sammenslutning av klubber og arbeider for internasjonal forståelse, vennskap, fremme av menneskerettighetene, bedring av kvinners stilling i alle samfunn, respekt og forståelse for andres arbeid. NESTE NUMMER Neste nummer av Soroptima kommer ca 15. desember, og har i tillegg til soroptimistsaker tema: «Husmoryrket i historisk perspektiv.» Vi tar gjerne imot innspill fra medlemmer, klubber og komiteer. Frist for å sende inn stoff til neste nummer: 15. november 2024. Stoff til Soroptima sendes til: soroptima@ soroptimistnorway.no Aktuelle nettadresser: Stoff til Soroptima sendes til: soroptima@soroptimistnorway.no SI Norgesunionens nettside: www.soroptimistnorway.no Soroptimist International www.soroptimistinternational.org Facebook www.facebook.com/Soroptimist Norway Soroptimist Project Matching www.soroptimistprojects.org Fokus (Forum for kvinner og utdanningsspørsmål) Returadresse: Soroptima v/ Åse Lie Østre Berg 32 7050 Trondheim En paraplyorganisasjon støttet av 48 norske kvinneorganisasjoner. Jobber for å bedre kvinners rettigheter og likestilling internasjonalt. www.fokuskvinner.no FNs kvinneorganisasjon UN Women jobber for å styrke jenters og kvinners stilling over hele verden www.unwomen.org FN-sambandet En norsk organisasjon med hovedoppgave å informere om FN og FNs arbeid, spesielt rettet mot barn og unge, og skoleverket. www.fn.no Soroptimist International støtter de globale bærekraftsmålene Bærekraftsnålen kan kjøpes hos Karianne Fredheim i SI Borge for kr 100,-. Epost: kariannefredheim@yahoo.no
RkJQdWJsaXNoZXIy MjAzOTc=