17 NORSK SOROPTIMA • TEMA: ENERGI OG ENERGIFORMER • Vindkraft er en fornybar og utslippsfri energikilde som passer godt til storskala kraftproduksjon og vil spille en stadig større rolle på veien mot en «karbonfri» fremtid. Vindkraftverk er likevel ikke uten miljømessige ulemper. De skaper støy, gir visuell forurensning, kan forstyrre radarsignaler, og kan drepe eller skade fugl. (Kilde: https://statkraft.no/) Vindkraftutbyggingen på land i Norge har forårsaket store naturinngrep i form av veier, kraftledninger og store konstruksjoner i terrenget. En rapport NINA gjorde på oppdrag fra World Wildlife Fund, viser at dette har gått hardt utover leveområder til truede arter, viktige naturtyper og urørt natur. (Kilde: https://www.wwf.no). Reindrift og vindkraftverk konkurrerer ofte om de samme områdene fordi det der er gode beiteforhold for rein, men også gode vindforhold for vindkraft. I 2023 var det store protestaksjoner fra samer mot to etablerte vindkraftverk på Fosen i Trøndelag. Kjernekraft (atomkraft) er et omdiskutert tema både i Norge og resten av verden. Atomkraftverk har høy energitetthet, lave CO2-utslipp og gir derfor minimal luftforurensning. Den største ulempen med slike kraftverk er behovet for lagring av radioaktivt avfall i lang tid. Sammenlignet med f.eks. vindkraft, krever kjernekraftverk mange hundre ganger mindre areal for samme energileveranse. Norge har ingen kjernekraftverk i drift, men har tidligere lagt til rette for bruk av kjerneteknologi, j.fr. forskningsreaktorene i Halden og på Kjeller. Reaktoren på Kjeller ble stengt i 2018. Forskere ved NTNU mener at kjernekraftverk basert på thorium kan dekke Norges energibehov i 2000 år fremover. Norges berg og stein har verdens tredje største forekomst av grunnstoffet thorium. Det hevdes at thorium gir mye mindre avfall enn Uran-baserte kjernekraftverk, men dette krever mere testing for å bevise. Bølgekraft har et stort potensial i seg selv og kan supplere vindkraft. Vi har en lang kystlinje og mye kunnskap om havteknologi i Norge. Det er erfart at flere typer bølgekraftverk både kan produsere og overføre strøm til nettet. Selv om teknologien har utviklet seg mye de siste årene, finnes det ikke et dominerende konsept som er klart for markedet. Havet er en kraftfull energikilde, men de ekstreme kreftene gjør det også utfordrende å utvikle bølgekraftteknologi. Installasjoner i havoverflaten må stå imot store påkjenninger som saltvann og store bølger, og komponentene må virke, selv etter hard belastning over tid. Evnen til å tåle dette harde miljøet er et stort hinder for å kommersialisere bølgekraftproduksjon, og mer forskning kreves derfor. Norge er nå på vei tilbake til forskningsfronten innen bølgekraft, og vi har høy kompetanse innen ulike havteknologier. Epler eller pærer, vannkraft eller vindkraft? Valget er vanskelig, og det blir spennende å se hvilke energiformer som velges for å dekke fremtidige energibehov, og som samtidig reduserer utslipp av klimagasser.
RkJQdWJsaXNoZXIy MjAzOTc=