14 NORSK SOROPTIMA Etter andre verdenskrig var det store barnekull og store utfordringer både i form av boligmangel og tungvinte husholdninger. I Norge ble det satset sterkere på en ensidig husmor politikk enn det som var tilfellet i de andre nordiske landene. I den norske velferdsmodellen har klasse- og familiehensyn vært prioritert framfor kvinnerettigheter. Husmorskolen var viktig i utdannelsen av mange unge kvinner fra de første skolene ble etablert i 1865 og fram til de sluttet å eksistere i 1976. Til tross for stor mangel på arbeidskraft, satset Arbeiderpartiet på husmor politikk til langt ut i 1960-årene, noe som både konservative og sosialdemokrater sto sammen om. Husmor politikken bidro til store sosiale forbedringer for det store flertallet av kvinner, men innebar samtidig en innskrenkning i kvinners valgmuligheter. Husmorlivet var ikke uproblematisk. En husmor var økonomisk avhengig av ektefellen, og sårbar hvis ekteskapet ble oppløst. På 1940-tallet var nesten halvparten av befolkningen mellom 16 og 44 år. Resultatet ble en babyboom i perioden 1940-1960. I 1946 ble det født mer enn 70 000 barn i Norge, en rekord som ennå består. 1950-tallet regnes som Husmorens gullalder. Aldri har antall husmødre vært så mange, aldri har husarbeidet blitt så høyt verdsatt, aldri har det blitt satset mer på å legge til rette for et liv som husmor. Det var økt velstand og kjøpekraft, nye elektriske husholds apparater kom på markedet, og den kommersielle varerikdommen var tilgjengelig for mange. Husmoren fikk store lettelser i arbeidet. For noen betød dette en ny frihet, for andre ble det en hindring. Slett ikke alle var heltidshusmødre. Gifte bondekvinner og yrkeskvinner ble som regel også regnet som husmødre. De aller fleste ble likevel heltidshusmødre etter at de fikk sitt første barn. Tittelen «Husmor» var i perioden 1945–1970 definisjonen på en gift kvinne. 1970-tallets kvinnefrigjøring var et oppgjør med husmorrollen. Tittelen Husmor fikk en nedsettende betydning og ble brukt om de som «bare» var hjemme. Husmor sto i denne perioden i motsetning til yrkeskvinne. Uttrykket «hjemmeværende husmor» ble også brukt på denne tiden. Kilde: Store norske leksikon Husmoren og et blikk på Julen i dag Familien er for de fleste midtpunktet i julefeiringen. Ni av ti nordmenn feirer julen sammen med familien. Meningsmålinger peker på «julemåltidet i familien» som vår viktigste familietradisjon. • TEMA: HUSMORYRKET I HISTORISK PERSPEKTIV • Husmoryrket i historisk perspektiv Av Redaksjonen Foto Redaksjonen Husmoren har en viktig rolle i vår historie fordi hun var sentral i moderniseringen av samfunnet. Hun ble et ideal fra slutten av 1800-tallet og første halvdel av 1900-tallet, da sammenhengen mellom renslighet og helse ble oppdaget. Oppgavene i hjemmet vokste gjennom nye krav til hygiene, kosthold og barneoppdragelse. Husmoren hadde ansvar for å skape et hyggelig og rent hjem, med utviklingsmuligheter og trygghet for barn, og rikelig med kjærlighet, hvile og næring for mannen. Mannen hadde ansvar for å forsørge familien. Tre venninner foreviger en drøm om husmor rollen, Trondheim 1910
RkJQdWJsaXNoZXIy MjAzOTc=