Årsmelding 2024 Elg i Lurudalen
2 Snåsa fjellstyre forvalter statsallmenningene i Snåsa kommune. Primæroppgavene for fjellstyret er å administrere bruksrettene (seter, beite, jakt og fiske m.m.) de bruksberettigede imellom, ivareta de bruksberettigedes interesser, og sørge for at statsallmenningene blir brukt på en best mulig måte for allmenningsbygda. Fjellstyret blir valgt av kommunestyret, og funksjonstiden følger valgperioden for kommunene. Fjellstyret er imidlertid ikke et statlig-, offentlig- eller kommunalt organ, men et selvstendig forvaltningsorgan. Snåsa fjellstyre består av følgende medlemmer: Lars Erik Almo, styreleder Laila Åsvold, nestleder Per Opheim, styremedlem Vanja Aasum, styremedlem Bengt Mattias Jåma, styremedlem Snåsa fjellstyre
Snåsa fjellstyre fikk prisen «Fjellstyret Jo» på landsmøte til Norges fjellstyresamband i 2024. Her representert med styreleder Lars Erik Almo, sekretær/fjelloppsyn Lisbeth Aassve og fjelloppsyn/daglig leder Vidar Formo. Foto: NFS 3 Snåsa fjellstyre forvalter følgende statsallmenninger: Bangsjø statsallmenning 90 840 daa. Strinda/Tjønndal statsallmenning 61 080 daa. Roktdal statsallmenning 186 240 daa. Gaundal/Holden/Gjevsjø statsallmenning 299 990 daa. Ismenningen statsallmenning 43 010 daa. Storåsen statsallmenning 305 260 daa. Luru statsallmenning 394 180 daa. Totalt omfatter dette et areal på 1 380 600 dekar med skog, vann og fjellterreng, og Snåsa er den tredje største allmenningskommunen i landet. Fjellstyret har tilrettelagt for bruken av statsallmenningene gjennom mange år, og har i dag blant annet 12 fjellstyrehytter, 5 frittstående naust med utleiebåter, en åpen gamme og 2 oppsynshytter. Totalt har fjellstyret over 25 båter og 2 utleiekanoer. Fjellstyret har også satt opp en rekke bruer i statsallmenningene. For å drive oppsyn, skjøtsel og tilrettelegging i statsallmenningene, og for å gjøre nødvendig saksbehandling for fjellstyret, har Snåsa fjellstyre følgende ansatte: Vidar Formo, fjelloppsyn/daglig leder 100 % stilling Ola Vedal, fjelloppsyn 100 % stilling Lisbeth Aassve, fagsekretær 70 % stilling Terje Gifstad, sesongoppsyn Bjørg Vedal og Sigrid Aassve, renhold
Fjellstyret har avholdt seks styremøter i 2024, hvor et av møtene ble kombinert med befaring i Sjækra. Selv om det har vært relativt få saker til behandling i styret, har det vært jobbet med flere store saker i samarbeid mellom administrasjon og styret. Fjellstyret har vært representert på årsmøte i NordTrøndelag fjellstyresamband, og flere styremedlemmer deltok på kurs for nye fjellstyrer på Stjørdal. På Landsmøtet til Norges fjellstyresamband i juni, fikk Snåsa fjellstyre overrakt prisen «Fjellstyret Jo». Formålet med denne utnevnelsen har vært å gi anerkjennelse til et fjellstyre som har utmerket seg positivt. Norges fjellstyresamband ønsker å oppmuntre og belønne fjellstyrets innsats, og vil fremheve den helhetlige innsatsen fjellstyret har gjort for å fremstå som en profesjonell forvalter av statsallmenningene. Fjellstyret er representert i styrene for fjellveiene, og de avholder egne befaringer og møter etter behov. Følgende medlemmer er valgt inn fra fjellstyret: Lurudalsvegen: Mattias Jåma Storåsvegen: Laila Åsvold Grønningsvegen: Lars Erik Almo Roktdalsvegen: Vanja Aasum Fjellstyrets leder og nestleder utgjør sammen med daglig leder fjellstyrets arbeidsgiver- og forhandlingsutvalg (FAU). Politisk arbeid og aktivitet 4 Utdrag fra møteprotokollen: Revidering av fjellstyrets internkontroll/HMS Internkontrollforskriften pålegger alle virksomheter med ansatte «.. å utføre systematiske tiltak som skal sikre at virksomhetens aktiviteter planlegges, organiseres, utføres og vedlikeholdes i samsvar med krav fastsatt i eller i medhold av helse-, miljø- og sikkerhetslovgivningen». Den som er ansvarlig for virksomheten (her fjellstyret) skal sørge for at det innføres og utøves internkontroll i virksomheten, og at dette gjøres i samsvar med arbeidstakerne og deres representanter. Fjelloppsynet i Snåsa hadde en felles HMS-samling med fjelloppsynet i Lierne i januar 2024. Formålet var å gå gjennom fjellstyrenes virksomhet og arbeidsoppgaver, og se om det var behov for å gjøre nye risikovurderinger og lage nye instrukser. Også sikkerhetsutstyr og sambandsløsninger ble gjennomgått. I tillegg ble bruken av Sticos Personal repetert. Fjellstyret vedtok i etterkant av dette revidert HMS-reglement med instrukser og vedlegg. Nye priser på leie av fjellstyrehytter Prisene på hytteleie ble sist regulert i 2020. Prisutviklingen bør følge fjellstyrenes kostnadsøkninger generelt, og gi grunnlag for vedlikehold, investeringer og drift av hyttene. Fjellstyret fortsetter med et prissystem som differensierer på hyttene, blant annet ut fra standard, etterspørsel og om det følger med båtmotor og bensin på hytteleia. Vandring i Snåsafjella
5 Følgende nye priser ble vedtatt med virkning fra 1. februar 2024: Grunnpris Høysesong Regulert periode, 5 døgn Fjellstyrehytte (01.05-13.09 og 01.11-30.04) (25.09-31.10) (14.09-24.09) Andorsjøhytta 1 200 1 540 11 550 Langvasshytta 1 200 1 540 11 550 Skjækerhytta 1 200 1 540 11 550 Ryplihytta 1 150 1 430 11 550 Nåvasshytta 1 150 1 430 11 550 Grisbakkhytta 1 150 1 430 11 550 Roktsjøhytta 1 150 1 430 11 550 Dalvasshytta 1 040 1 430 10 450 Øydingshytta 1 040 1 430 10 450 Kvernsjøhytta 1 040 1 430 10 450 Ytre Bangsjøhytta 850 990 6 500 Prismatrisen justeres årlig med konsumprisindeks fra og med 1. januar 2025. Ny bestandsplan for elg 2024 – 2026 Fjellstyret har vedtatt ny bestandsplan for elg for perioden 2024-2026. Det er i forkant av arbeidet med bestandsplaner hos storvalda i kommunen gjennomført møter med viltnemnda. Viltnemnda har i stor grad opprettholdt sine målsetninger fra forrige bestandsplanperiode. Fjellstyret har lagt opp til videreføring av hovedlinjene fra forrige plan for statsallmenningen, med stort uttak av ungdyr og kalv. Fra og med 2023 ble det også strammet inn på tildelingen av eldre okser, og dette videreføres i ny plan. Nytt er at det innføres forbud mot å skyte okser med mer enn 8 spir før 10. oktober, for at flere større okser skal få delta i hovedbrunsten. I tillegg reduseres vekta for nedklassifisering av eldre ku fra 150 kg til 140 kg på grunn av den generelle nedgangen i elgvektene. Elgjakta på statsallmenningen foregår i hovedsak som tidligere, med utlysning av ledige jaktfelt for 4-års kontrakter. Det søkes og trekkes, med prioritering på inntil 60 % av jaktfeltene til innenbygdsboende. For Stor-Øydingen og Strinda/Tjønndalen jaktfelt vil det kun bli tilbudt dagskortsalg på elg, med lik rett for både innenbygds- og utenbygds jegere. Igangsettingsvedtak for nytt hytteanlegg ved Nåvatnet Fjellstyret har i sak 25/2021 vurdert behovet for nytt hytteanlegg ved Nåvatnet. Det skal oppføres sikringsbu, eksisterende hytte og uthus skal rives, og ny hytte og nytt uthus skal settes opp. Det er gitt tillatelser til tiltakene, og det er søkt spillemidler og grunneierfondsmidler. Grunneierfondsmidler er innvilget, og spillemidler til sikringsbu er også innvilget. Med bakgrunn i dette ble sikringsbua oppført i 2023. Søknaden om spillemidler til hytte og uthus er fornyet for fjerde år i 2024. Søknaden er formelt godkjent av departementet, og ligger i praksis i kø for tildeling av midler. Rammetillatelsen for bygging av hytte/uthus går ut i desember 2024 dersom tiltaket ikke er startet opp før da. Fjellstyret har kjørt en anbudsrunde på oppføring av ny hytte og uthus, og prosjektet gikk til Bergsmo og Lunde AS. Forespeilet tidsplan er rivning og grunnarbeid i oktober 2024, med bygging februar-juni 2025. Selv om det ennå ikke er tildelt spillemidler til prosjektet, har fjellstyret vurdert at det likviditetsmessig skal være rom for å sette i gang byggeprosjektet. Fjellstyret har valgt en byggekomite, og vedtatt oppstart av bygging av ny hytte og nytt uthus i Nåvatnet med en kostnadsramme på kr. 2 300 000 eks mva.
6 Forvaltningsplan for småvilt 2024 – 2027 og revidering av jaktregler Snåsa fjellstyre forvalter store områder for småviltjakt. Forvaltningsplanen for småvilt danner grunnlaget for fjellstyrets småviltforvaltning. Planen oppsummerer de data fjellstyret sitter inne med og de faglige vurderinger som gjøres rundt jaktuttak og andre beslutninger. Planen har en tiltaksdel hvor fjellstyrets småviltforvaltning i planperioden fastsettes. Ny plan er endret i forhold til behov og innspill man så fra forrige planperiode. Sammen med jaktreglene utgjør forvaltningsplanen rammene for jaktutøvelsen i allmenningen. Etter jakta høsten 2024 så man at det var nødvendig med en større revidering av både jaktregler og forvaltningsplan for småvilt, og fjellstyret igangsatte en prosess på dette. Hovedgrunnen til endringsbehovet er en veldig økt tilstrømning av utenbygds småviltjegere de siste 2-3 årene. Det har ført til økt jegertetthet i enkelte områder av allmenningen, særlig etter at regulert periode av småviltjakta er avsluttet. Samtidig har avskytingen av elg på statsallmenningen gått ned. Selv om småviltjakta i perioder kun skal foregå over tregrensa, ser man hvordan økt tilstrømning av jegere setter press på dette. Reindrifta har også endret sitt driftsmønster. Tidligere var det vanlig med førbrunstslakt tidlig i september, og hovedsamling til slakt i november/desember. På disse tidspunktene var det lite eller ingen jakt på statsallmenningen. Nå er det mindre vanlig med førbrunstslakt, og hovedsamlinga skjer tidligst mulig etter brunst i oktober. Da brukes det helikopter, og det legges ned store ressurser på å samle reinen inn til slakteanleggene. Både når reinen skal samles, og i tiden etter samling når reinen slippes fra gjerdet, påvirker dette jaktutøvelsen i mye større grad enn tidligere. Særlig påvirkes elgjakta og bruken av løshund. I lang tid har fjellstyret og Statskog hatt en samarbeidsavtale om småviltjakta i øvre Lurudal/ Gressåmoen. Høsten 2024 sa imidlertid Statskog opp denne avtalen fra og med 2025. Dette har direkte innvirkning på fjellstyrets jaktregler, som må oppdateres i forhold til at samarbeidet er avsluttet. For å tilpasse jaktutøvelsen til endringsbehovene, gjennomførte fjellstyret en høringsprosess på nye regler og bestemmelser. Hovedtema som det ble hørt på var: - Jaktstart 10. september (uten hund i områder med sauebeite) - Utvidelse av regulert periode til 29. september - Endret forbudsperiode for småviltjakt i skogene til 25.09-10.10 (tilpasset endringer i elgjakta) - Antall jaktkort reguleres med mål om bedre fordeling, og redusert jegertetthet i første del av elgjakta - Jaktfeltgrensene opprettholdes etter regulert periode - Innføring av søknadsplikt ved snarefangst av rype Høringsfristen gikk inn i 2025, og saken ble behandlet videre av fjellstyret da. Revidering av bestemmelser for storviltjakt på statsallmenningen Norges fjellstyresamband (NFS) har laget et utgangspunkt for felles bestemmelser for elgjakt på statsallmenningen, og reaksjonsliste ved brudd på kontrakt. Disse bestemmelsene har NFS oppdatert i flere runder, sist i 2023. Snåsa fjellstyre oppdaterte sitt regelverk rundt storviltjakta i 2019. Det var derfor behov for å revidere dette, både med tanke på nasjonale endringer og lokale tilpasninger. I de generelle bestemmelsene er de viktigste endringene på følgende tema: - Kontrakter og dialog med jaktlag foregår nå digitalt - Oppgjør for felte dyr skjer nå delvis etter fastpris - Regler for bruk av løshund flyttes fra bestandsplan til generelle bestemmelser - Presisering om uttransport av felt storvilt og forholdet til grunneiersamtykke og verneområder legges inn I reaksjonsliste for brudd på kontrakt økes tilleggsprisen for feilskyting av noen dyrekategorier fra 35 % til 50 %, og det er lagt inn reaksjon ved brudd på bestemmelser om spirgrenser.
7 Uttalelse til forslag om å innlemme Leirsjøområdet i Blåfjella-Skjækerfjella nasjonalpark I mars 2024 mottar fjellstyret kopi av brev fra Statsforvalteren til Snåsa kommune. På oppdrag fra Miljødirektoratet jobber Statsforvalteren med å starte/ videreføre verneprosesser for nasjonalparker der dette er aktuelt. Statsforvalteren ber i brevet kommunen om lokal aksept for å forberede og gjennomføre videre prosess med sikte på å innlemme Leirsjøen inn i BlåfjellaSkjækerfjella nasjonalpark. Fjellstyret ga følgende uttalelse til Statsforvalteren og Miljødirektoratet: Fjellstyret har tidligere hatt en omfattende dialog med Statsforvalter og departement angående forslag til skogvern på statsallmenningene. Fjellstyret har satt vilkår for de ulike områdene på vegne av de bruksberettigede og for utnyttelse av bruksrettene, for at områdene skal kunne vernes. 20 års erfaring med store verneområder på statsallmenningen, og det faktum at staten ikke ser ut til å forholde seg til prinsippene omkring frivillig vern og fjellstyrets vilkår, gjør nå at fjellstyret ikke kan tilråde ytterligere vern av statsallmenning på Snåsa. Snåsa fjellstyre ber derfor om at verneforslagene både for Leirsjøen og Merralia tas ut av ytterligere vurdering for vern. Erstatning etter vern av Bangsjøan naturreservat Etter en prosess med skogvern på statsgrunn, ble Bangsjøan naturreservat opprettet 16. desember 2011. Reservatet omfatter store deler av Bangsjø Søndre statsallmenning på Snåsa. Etter vernevedtaket framsatte fjellstyret krav om erstatning, stort sett på samme grunnlag som for Blåfjella-Skjækerfjella nasjonalpark. Erstatningstilbudet fra staten etter vernet av nasjonalparken var kr. 0,-, og dette endte i skjønnsretten, med inngått forlik i mars 2021. Også for Bangsjøan naturreservat ble fjellstyret tilbudt kr. 0,- i erstatning, og fjellstyret framsatte krav om skjønnsbegjæring. Dette ble imidlertid satt på vent mens saken angående nasjonalparken ble behandlet. Erstatningskravet for Bangsjøan har siden ligget hos advokatene, men ble i 2024 tatt opp igjen. Snåsa fjellstyre så det som naturlig at man inngikk en avtale med staten etter vern av Bangsjøan naturreservat, med avtalen etter vern av Blåfjella-Skjækerfjella nasjonalpark som utgangspunkt. Hovedpunktene for fjellstyret i en avtale er bruk av ATV for utfrakt av elg, og utlegging av båt. Avtale for Bangsjøan naturreservat ble inngått høsten 2024. Revidering av tildelingskriterier for næringslivskort Næringsdrivende i Snåsa innen reiseliv og turisme knyttet til friluftsliv, jakt og fiske kan søke fjellstyret om å få tildelt jaktkort/næringslivskort til sine kunder i regulert periode av småviltjakta. Fjellstyret ser at etterspørselen etter næringslivskort er økende, og at ordningen med de rammene man har i dag er i ferd med å skli ut. Det er derfor behov for oppdaterte tildelingsrutiner med tydelige rammer for tildelinga, der man også tar hensyn til nye problemstillinger som har dukket opp med den økte etterspørselen på jaktkort generelt. Det legges ikke opp til en endring i antall kort, men en presisering av hvordan disse best mulig kan fordeles mellom søkerne. Tilskudd fra fjellstyret Fjellstyret har i 2024 gitt tilskudd til følgende allmennyttige formål: - Kr. 2 000 til Meirsmak i forbindelse med arrangement - Kr. 2 000 til oppsetting av gapahuk i Bergsåsen - Kr. 5 000 til Robust UTE - Gavekort på hytteweekend til Snåsavatnet Fiskefestival - Gavekort på sesongkort fiske til Sørfjellrennet Andorsjøen
8 Setring og beitedyr Sau slippes fortrinnsvis i beitelag, men også som enkeltbesetninger med beiteavtale på statsallmenning. Aktive beitelag for sau som beiter helt eller delvis i statsallmenningene er Skjækra-, Bruken av statsallmenningene I sommer ble partiet fra svillestien til Skjækerhytta kavellagt av fjelloppsynet. Tiltaket er støttet fra nasjonalparkforvaltningen. Raudbeinsetra-, Murbrekkfjellet saubeitelag, med avtaler på slipp av henholdsvis 3000, 1000 og 900 sau på statsallmenningen. En større enkeltbesetning har avtale på slipp av inntil 700 sau i nedre Lurudal.
9 År Antall Antatt/dok. Antatt/dok. Antatt/dok. Antatt/dok. Antatt/dok. Antatt/dok. undersøkte Bjørn Gaupe Kongeørn Jerv ukjent rovvilt ulv kadavre sau 2014 40 26 9 4 2015 68 51 8 4 1 4 2016 90 32 25 1 5 2017 125 65 6 2 1 5 2018 76 16 4 3 7 7 2019 65 13 2 4 12 1 2020 51 22 2 1 2 2021 123 44 4 5 1 14 2022 126 77 1 2 10 2023 33 14 1 2 1 3 2024 27 3 2 6 År Antall Antatt/dok. Antatt/dok. Antatt/dok. Antatt/dok. Antatt/dok. Antatt/dok. registrerte Bjørn Gaupe Kongeørn Jerv ukjent rovvilt Ulv kadavre rein 2014 24 5 4 3 3 8 2015 29 1 5 3 15 4 2016 37 1 3 5 10 12 2017 42 11 3 12 11 2018 45 8 3 15 9 2019 33 7 3 8 10 2020 60 1 4 6 31 5 2021 52 6 7 20 14 2022 43 2 10 16 9 2023 46 6 8 15 11 2024 51 11 4 18 8 Sum antall undersøkte kadavre stemmer ikke med fordelingen, da et stort antall kadavre er så gamle at det ikke er mulig å fastslå dødsårsak. Det reelle tapstallet er også høyere enn det som blir funnet og registrert. Registrerte tap av sau og tamrein på beite i Snåsa kommune Storfe slippes stort sett på seterretter i statsallmenningen, men også i beitelag. Aktive beitelag er Ismenningen- og Grønningen beitelag. Det foregår reinbeite i alle statsallmenningene i Snåsa. Distriktene som har areal som også omfatter statsallmenningene på Snåsa er Låarte sijte, Skæhkere sijte og Tjåehkere sijte.
Småviltjakt Snåsa fjellstyre har gjennom mange år, i samarbeid med både forskningsmiljø, Snåsa jeger- og fiskeforening og alle våre jegere, jobbet for å skaffe et best mulig kunnskapsgrunnlag for forvaltning av lirypa på statsallmenningen. Takseringer, terrenganalyser og rapporteringer/statistikk gir oss en god innsikt i bestandssituasjon, svingninger og jaktuttak. Dette kan vi sammenstille opp mot anerkjente forvaltningsmodeller for lirype. Tallene viser at jaktuttaket på statsallmenningen i Snåsa ligger godt innenfor anbefalte rammer. Rypebestandene svinger med topp- og bunnår. Siden toppåret i 2020 har vi hatt tre år med svak nedgang i bestanden, før vi i år har fått en liten oppgang igjen, både i tetthet og kyllingproduksjon. Takseringsresultatene viste i 2024 en tetthet på 20,4 ryper pr. km2, mot 18 i 10 2017 2018 2019 2020 2021 2022 2023 2024 Samlet uttak antall liryper 1597 1906 2760 4502 2940 2882 1775 1833 Samlet uttak i prosent 12,2 9,1 9,6 13,0 9,0 12,5 8,3 7,5 Tabell 1: Årlig jaktuttak av liryper på statsallmenningene i Snåsa i perioden 2017 – 2024, i antall liryper og i prosent av estimert bestand etter taksering. Figur 1: Årlige resultat fra distance-taksering av lirype på statsallmenningene i Snåsa i perioden 2008 – 2024, med innlagt trendlinje. Etter at mange områder i Sør-Norge valgte å stenge rypejakta i 2023, var det bedre resultat etter takseringer og mer tilbud om rypejakt flere steder i 2024. Likevel opplever vi en stor økning i etterspørselen etter jaktkort på Snåsa. Fjellstyret har de siste årene ikke kunnet ha fritt jaktkortsalg for utenbygdsboende, men antall kort har vært begrenset av hensyn til jegertettheten. 0 5 10 15 20 25 30 35 40 45 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018 2019 2020 2021 2022 2023 2024 Estimert tetthet (m/95% konf. intervall) År Figur 1: Årlige resultat fra distance-taksering av lirype på statsallmenningene i Snåsa i perioden 2008 – 2024, med innlagt trendlinje. 2023. Kyllingproduksjonen har gått opp fra 3,2 kyllinger pr. par i 2023 til 3,9 i 2024. Selv om tallene viste en liten oppgang, var det fortsatt ujevnt med fugl i terrenget. Fjellstyret valgte å videreføre bag limit fra 2023 på 3 ryper pr. jeger/dag for høstsesongen. Etter at mange områder i Sør-Norge valgte å stenge rypejakta i 2023, var det bedre resultat etter takseringer og mer tilbud om rypejakt flere steder i 2024. Likevel opplever vi en stor økning i etterspørselen etter jaktkort på Snåsa. Fjellstyret har de siste årene ikke kunnet ha fritt jaktkortsalg for utenbygdsboende, men antall kort har vært begrenset av hensyn til jegertettheten.
11 Storviltjakt Elgjakta høsten 2024 gikk relativt dårlig på statsallmenningen, og det ble bare skutt 23 av 62 tilgjengelige dyr. Selv om det ble felt få dyr, så var nærmere 70 % av skutte dyr ungdyr, og ca. 40 % av disse igjen var kalv. Handyrprosenten på 1,5 år og eldre ble høy, men det er snakk om et lite antall dyr som er skutt. Forholdene for elgjakta i fjellskogene var dårlige høsten 2024. Snøen kom tidlig første jaktuke, og det førte til at mye rein trakk ned i fjellskogene. Mye rein fortsatte å holde seg lavt i terrenget også etter samling til slakt i oktober. Dette gav store utfordringer for elgjaktlagene, særlig for de som baserte jakta på bruk av løshund. Det er stor pågang av småviltjegere etter regulert periode, og dette påvirker også utøvelsen av elgjakta. Selv om antall jaktkort er begrenset, blir det relativt stor ansamling av småviltjegere på lett tilgjengelige områder i Lurudalen og Roktdalen. Dette er en av årsakene til at fjellstyret i nye jaktregler forslår å opprettholde jaktfeltene for småvilt også etter regulert periode, slik at man får bedre spredning på jegerne. I tillegg reduseres antall tilgjengelige kort. Avskytinga viser følgende fordeling: I 2024 la fjellstyret ut fire nye utleiebåter i verneområdene. Dette var ved Liss-Heggsjøen, Stor-Heggsjøen, Åsvatnet og Finnbursvatnet. Grunneierfondet bidro med tilskudd til innkjøp av båter. Fellingsprosent 2024 Mål i bestandsplan Totalt felt ungdyr 69,6 min. 65 % Totalt felt kalv 39,1 min. 40 % Totalt felt eldre ku 4,3 maks. 15 % Totalt felt eldre okse 26,1 Totalt felt hanndyr 1,5 og eldre 78,6 maks. 55 % Antall dyr tildelt 62 Antall dyr felt 23 Storelgene finnes i fjellskogene. Foto: Kjetil Formo
12 Bruk av fjellstyrehyttene Tabellen under viser utviklingen over antall solgte utleiedøgn på fjellstyrehyttene. Vi ser samme trenden på bruken av fjellstyrehyttene som på salget av fiskekort. Etter koronaårene har det gått ned igjen. Nåvasshytta, som lenge var den mest Hytte 2024 2023 2022 2021 2020 2019 2018 2017 2016 2015 2014 Døgn Døgn Døgn Døgn Døgn Døgn Døgn Døgn Døgn Døgn Døgn Andorsjøhytta 52 80 70 102 94 72 63 70 81 75 78 Skjækerhytta 91 76 87 120 94 113 71 68 57 42 41 Nåvasshytta 56 74 136 128 155 106 162 144 101 90 78 Roktsjøhytta 42 73 43 92 92 73 62 88 76 83 67 Ryplihytta 51 65 64 118 103 65 77 45 40 36 26 Langvasshytta 109 130 133 181 103 100 139 92 85 71 72 Øydingshytta 84 80 62 73 88 64 69 81 58 53 53 Grisbakkhytta 46 68 59 100 105 104 90 88 80 75 66 Dalvasshytta 78 71 79 96 111 89 70 75 75 84 69 Kvernsjøhytta 49 33 41 57 52 41 39 38 35 37 23 Ø.Bangsjøhytta 25 16 12 16 15 20 13 Y. Bangsjøhytta 12 23 20 29 19 32 20 23 15 30 10 SUM 670 773 794 1096 1041 875 874 828 718 696 596 brukte hytta, har gått relativt mye ned i bruk. Vi tror bruken her kommer til å ta seg opp igjen når nyhytta er på plass.
13 4. Fjelloppsynet fikk forespørsel fra nasjonalparkforvaltningen om bistand til opprydding av rester etter den gamle telefonlinja mellom fjellgårdene Gaundalen, Holden og Gjefsjøen. 10 Fiske Salget av fiskekort på statsallmenningen i 2024 ligger på samme nivå som i 2023, men noe under tidligere år. Fiske Salget av fiskekort på statsallmenningen i 2024 ligger på samme nivå som i 2023, men noe under tidligere år.
14 Administrativt arbeid og oppsyn Det er i dag to naturoppsynsordninger i statsallmenningene, fjelloppsynet og Statens naturoppsyn (SNO). Statsallmenningene har et eget oppsyn, fjelloppsynet, som utfører både privatrettslig- og offentligrettslig oppsyn på vegne av fjellstyret, grunneier (Statskog SF) og staten ved Landbruks- og matdepartementet (LMD). Fjelloppsynet har sin hjemmel i fjelloven § 36, og har utført oppsyn på statsallmenningene siden første fjellov ble vedtatt i 1920. Privatrettslig oppsyn er det oppsynet enhver grunneier kan gjøre for å ta vare på sin eiendom. Offentligrettslig oppsyn innebærer at fjelloppsynet, politiet eller SNO har en rolle i håndhevelsen som myndighetene gjør innenfor miljølovgivningen. Refunderbart fjellstyrearbeid danner grunnlaget for søknad om oppsynsrefusjon fra LMD, via Statskog, i henhold til fjellovens bestemmelser. I 2024 utgjorde ca. 65 % av det totale, årlige timeantallet refunderbart arbeid. Mye av fjelloppsynets annet arbeid er tjenestesalg til nasjonalparkforvaltningen og Statens naturoppsyn, samt annet arbeid for fjellstyret. Antall timeverk totalt har økt fra 5261 i 2023, til 5890 i 2024. Dette har sammenheng med at refusjonsposten har økt, og fjellstyret har funnet grunnlag for å øke den faste bemanningen. Det er en målsetning for fjellstyret at fjelloppsynet skal kunne ta på seg oppdrag i statsallmenningen, for å bygge på det feltapparatet som har sin arbeidsplass i disse områdene. Dette er effektivt og økonomisk, og bidrar til å redusere ferdselen i sårbare områder.
15 Nedenfor er enoversikt overutførtetjenestekjøpsoppdrag for fjelloppsynet i 2024: • SNO rovviltkontakt: - Kadaverregistreringer på sau og rein - Familiegrupperegistrering gaupe - Yngleregistrering jerv - Bestandsovervåking/skit- og hårinnsamling bjørn - Bistand på hiuttak jerv • SNO oppsyn i verneområder: - Kontroll av verneforskrift - Tilsyn med leirplasser, utkjøring av ved - Kontroll/registrering rovfugl og rovdyr - Snømåking hus Gressåmoen • Nasjonalparkstyret: - Registrering og utfrakting av rester etter telefonlinje mellom fjellgårdene - Kavvelegging av sti til Skjækerhytta - Bygging av gjerdeklyvere i Skjækra • Statskog SF (utover grunneieroppsynet i statsallmenningen) - Oppsyn på eiendommene Holden Statskog, Bangsjøan og Gressåmoen Statskog • Lierne Nasjonalparksenter IKS: - Oppsetting og drift av hårfeller for DNA innsamling av bjørn • Norges fjellstyresamband: - Instruktør og kursing nødnett hos fjelloppsynet • E-nor: - Losoppdrag nødnettstasjoner • Snåsa kommune: - Flytting av nasjonalparkbauta fra Gressåmoen til Grønningen I samarbeid med Snåsa kommune og Handelens Miljøfond rydder og fjerner fjelloppsynet båtvrak fra fjellet.
Fjelloppsynet har oppgaver både inne og ute i felt. Fjelloppsynet utfører en rekke oppgaver for å legge til rette for bruk og utnyttelse av ressursene i statsallmenningene, blant annet gjennom bygging av bruer, oppsetting av infotavler, klopplegging av stier, utlegging av båter med mer. Fjelloppsynet utfører også naturregistreringer og overvåkning av arter og områder. I medhold av fjelloven § 35 kan fjellstyret sette opp nødvendige jakt- og fiskehytter for at bruksrettene i statsallmenningene skal kunne utnyttes, og disse hyttene driftes også av fjelloppsynet. Fjelloppsynets kontroll- og tilsynsaktivitet inngår som del av, og er integrert i all den aktivitet fjelloppsynet utfører i felt etter oppsynsinstruksen. Fjelloppsynet utfører et omfattende offentligrettslig 16 tilsyn med bestemmelser innen blant annet vern, vilt og motorferdsel. Forebyggende virksomhet skal prioriteres, og fjelloppsynets store tilstedeværelse og publikumskontakt i statsallmenningene er av stor betydning for å sikre viktige samfunnsinteresser og forebygge miljøkriminalitet. De fleste fjelloppsyn har begrenset politimyndighet. På statsallmenningene i Snåsa er det informert og kontrollert ca. 430 personer i forhold til ulike lovverk i 2024. Ingen forhold er rapportert i 2024, men 8 saker er oppgjort på stedet. Med økende pågang av småviltjegere, opplever fjelloppsynet at flere enn før ikke forholder seg til de regler og bestemmelser som gjelder for jaktutøvelsen. På oppdrag fra nasjonalparkforvaltningen har fjelloppsynet laget og plassert ut gjerdeklyvere i Skjækra landskapsvernområde.
17 Pause i typisk vårvær. Fra arbeid utført for fjellstyret i 2024 kan det blant annet nevnes følgende: - Rundvasking, vedfrakt, søppel og løpende vedlikehold av fjellstyrehyttene - Restaurering av bru ved Seterbekken - Restaurering av bruer på Skjækerleia - Utbedring av naust ved Skjækervatnet - Drift av leirplasser i Østre Grønningen - Oppsyn jakt/fiske/motorferdsel - Merking av rekreasjonsløype til Andorsjøen og stikking av løyper til Andorsjøhytta og Nåvasshytta - Utlegging av nye utleiebåter i Liss- og Stor- Heggsjøen, Åsvatnet og Finnbursvatnet - Utfrakting av båtvrak fra fjellet - Grunnarbeid til nytt hytteanlegg i Nåvatnet
18 Senhøsten og førjulsvinteren 2023 var det en lang periode med kaldt vær uten nedbør. Det ga barfrost, og utover vinteren 2024 fikk vi enorm stor svelling av is i bekker og småelver. Vi var spente på hvordan mange av våre bruer ville klare seg, men isen datt etter hvert ned og det gikk bra. Det fortsatte med lite snø gjennom hele vinteren, og mye hardt og isete føre. Fra midten av mai fikk vi en lang og svært varm finværsperiode, og man kunne nesten si at alt kom tre uker tidligere i 2024 enn normalt, på grunn av denne lange varmeperioden. Mens rypejegerne hadde en relativt grei værmessig start på jakta, ble det en blaut og kald periode for elgjegerne som startet først. Snøen kom tidlig i fjellskogene, men mye smeltet igjen, og det ble en bløt og relativt mild senhøst. Det er fast tilhold av bjørn i Snåsa, og det registreres jevnlig både spor og aktivitet etter bjørn, også binne med unger. Binna NT125 med sine unger var i Roktdalen tidlig på sommeren, og man fryktet et stort tap av sau utover beitesesongen. Men det ble en relativt rolig sommer, og binna ble senere på høsten registrert lengre øst i kommunen. Det ble påvist fire jerveynglinger i Snåsafjella i 2024. To av disse ble helt eller delvis tatt ut i ekstraordinært uttak av Miljødirektoratet/SNO. Både jaktfalk og kongeørn observeres jevnlig i sine territorier, og hekkinger er påvist. Fiskeørna kommer innover til sine faste reirplasser helt i slutten av april, og hekker trofast. Inntrykk fra fjellet, rovfugl og rovdyr Losoppdrag til vedlikehold av nødnettstasjon. Snåsa kommune er eier av nasjonalparkbautaen, og på oppdrag av de ble bautaen flyttet fra Gressåmoen til Grønningen i 2024.
Fjellstyrets årsregnskap for 2024 viser et driftsresultat på kr. 739 441,- og et årsresultat på kr. 1 037 241,-. I forhold til budsjett så har de største endringene på inntektssiden vært et høyere tjenestesalg enn forventet, større pågang av småviltjegere og økte refusjonsinntekter. I tillegg ble den regnskapsmessige inntekten ved salg av driftsmidler høyere enn budsjettert. Også finansinntektene ble høyere enn forventet. På kostnadssiden førte bruk av premiefond til at pensjonsutgiftene ble betydelig lavere enn forespeilet fra KLP. Årsresultatet går inn i fjellkassen, og sikrer rom for videre drift, tiltak og investeringer i fjellstyret og statsallmenningene. Økonomi Snåsa, mars 2025 Lars Erik Almo (styreleder) Laila Åsvold (nestleder) Bengt Mattias Jåma Vanja Aasum Per Opheim Vidar Formo (Fjelloppsyn/dl.) 19 2024 2023 2022 Driftsinntekter 5 974 752 5 555 105 5 401 266 Driftsresultat 739 441 534 349 333 336 Årsresultat 1 037 241 787 059 390 339 31.12.2024 31.12.2023 31.12.2022 Balansesum 10 049 671 8 817 392 7 994 636 Egenkapital 9 362 078 8 324 837 7 382 708 Egenkapitalprosent 93,15 94,4 92,3
Fjellstyret skal sette opp ny hytte ved Nåvatnet i 2025. Grunnarbeidet ble utført av fjelloppsynet høsten 2024, og Bergsmo og Lunde AS har fått anbudet med oppføring av hytta.
RkJQdWJsaXNoZXIy MjAzOTc=