Årsmelding 2025
2 Snåsa fjellstyre forvalter statsallmenningene i Snåsa kommune. Primæroppgavene for fjellstyret er å administrere bruksrettene (seter, beite, jakt og fiske m.m.) de bruksberettigede imellom, ivareta de bruksberettigedes interesser, og sørge for at statsallmenningene blir brukt på en best mulig måte for allmenningsbygda. Fjellstyret blir valgt av kommunestyret, og funksjonstiden følger valgperioden for kommunene. Fjellstyret er imidlertid ikke et statlig-, offentlig- eller kommunalt organ, men et selvstendig forvaltningsorgan. Snåsa fjellstyre består av følgende medlemmer: Lars Erik Almo, styreleder Laila Åsvold, nestleder Per Opheim, styremedlem Vanja Aasum, styremedlem Bengt Mattias Jåma, styremedlem Det var rekordvarme i Midt-Norge i 2025. Varme sommerdager, med kraftige tordenbyger i fjellet. Her fra stranda ved Narrajaevrie. Snåsa fjellstyre forvalter følgende statsallmenninger: Bangsjø statsallmenning 90 840 daa. Strinda/Tjønndal statsallmenning 61 080 daa. Roktdal statsallmenning 186 240 daa. Gaundal/Holden/Gjevsjø statsallmenning 299 990 daa. Ismenningen statsallmenning 43 010 daa. Storåsen statsallmenning 305 260 daa. Luru statsallmenning 394 180 daa. Totalt omfatter dette et areal på 1 380 600 dekar med skog, vann og fjellterreng. Fjellstyret har tilrettelagt for bruken av statsallmenningene gjennom mange år, og har i dag blant annet 12 fjellstyrehytter, 5 frittstående naust med utleiebåter, en åpen gamme og 2 oppsynshytter. Totalt har fjellstyret over 25 båter og 2 utleiekanoer. Fjellstyret har også satt opp en rekke bruer i statsallmenningene. For å drive oppsyn, skjøtsel og tilrettelegging i statsallmenningene, og for å gjøre nødvendig saksbehandling for fjellstyret, har Snåsa fjellstyre følgende ansatte: Vidar Formo, fjelloppsyn/daglig leder 100 % stilling Ola Vedal, fjelloppsyn 100 % stilling Lisbeth Aassve, sekretær/fjelloppsyn 80 % stilling Terje Gifstad, sesongoppsyn 45 % stilling Bjørg Vedal og Sigrid Aassve, renhold Snåsa fjellstyre
3 Snåsa fjellstyre består i perioden 2023-2027 av Vanja Aasum, Laila Åsvold, Bengt Mattias Jåma, Per Opheim og Lars Erik Almo.
Fjellstyret har avholdt fem ordinære styremøter i 2025. Fjellstyret er representert i styrene for fjellveiene i Snåsa, og de avholder egne befaringer og møter etter behov. Styreleder Lars Erik Almo sitter også i styret i Nord-Trøndelag fjellstyresamband Fjellstyrets leder og nestleder utgjør sammen med daglig leder fjellstyrets arbeidsgiver- og forhandlingsutvalg (FAU). Utdrag fra møteprotokollen: Revidering av jaktregler og forvaltningsplan for småvilt Fjellstyrets forvaltningsplan for småvilt danner grunnlaget for fjellstyrets småviltforvaltning. Planen oppsummerer de data fjellstyret sitter inne med og de faglige vurderinger som gjøres rundt jaktuttak og andre beslutninger. Planen har en tiltaksdel hvor fjellstyrets småviltforvaltning i planperioden fastsettes. Sammen med jaktreglene utgjør forvaltningsplanen rammene for jaktutøvelsen i statsallmenningen. Etter jakta de siste årene så man at det var nødvendig med en større revidering av både jaktregler og forvaltningsplan. Hovedgrunnen til endringsbehovet var en veldig økt tilstrømning av utenbygds småviltjegere. Samtidig har avskytingen av elg på statsallmenningen gått ned, og reindrifta samler til slakt tidligere på høsten enn 4 Politisk arbeid og aktivitet før. Statskog har også sagt opp samarbeidet om småviltjakt på Gressåmoen fra 2025. For å tilpasse jaktutøvelsen til endringene i allmenningsbruken, gjennomførte fjellstyret en høringsprosess på nye regler og bestemmelser før jul i 2024. Hovedtema som det ble hørt på var: - Jaktstart 10. september (uten hund i områder med sauebeite) - Utvidelse av regulert periode til 29. september - Endret forbudsperiode for småviltjakt i skogene til 25.09-10.10 (tilpasset endringer i elgjakta) - Antall jaktkort reguleres med mål om bedre fordeling, og redusert jegertetthet i første del av elgjakta - Jaktfeltgrensene opprettholdes etter regulert periode - Innføring av søknadsplikt ved snarefangst av rype Det var stort engasjement i saken, og fjellstyret mottok mange høringsuttalelser. Etter en samlet vurdering valgte fjellstyret å ikke framskynde jaktstart til 10. september, men å opprettholde den til 15. september. For øvrig ble endringer i jaktregler og forvaltningsplan vedtatt som foreslått. Revidering av tildelingskriterier for næringslivskort Gjennom sin forvaltning av statsallmenningene skal fjellstyret blant annet arbeide for at allmenningen blir brukt på en måte som fremmer næringslivet i bygda. For å imøtekomme dette har fjellstyret et tilbud der næringsdrivende i Snåsa
5 Fjellstyret endret reglene for småviltjakt i 2025. For fjellstyret er det viktig å sikre en bærekraftig forvaltning av jaktressursen, med et mål om blant annet å kunne opprettholde vinterjakt på rype. innen reiseliv og turisme knyttet til friluftsliv, jakt og fiske kan søke om å få tildelt jaktkort/ næringslivskort til sine kunder i regulert periode av småviltjakta. Rutiner for administrering av søknad og tildeling av næringslivskort er satt i egne tildelingskriterier. Det er økt pågang på disse kortene, både fra jegere og fra næringslivsaktører som ønsker slike kort. Inntil 100 kort i regulert periode kan tildeles som næringslivskort. Ved revidering av tildelingskriteriene i 2025 har fjellstyret fastsatt ny nedre årlig omsetningsgrense på kr 150 000 for å være kvalifisert som søker (næringslivsaktør), i tillegg til at de blant annet har prioritert hvordan kortene fordeles. Regulering av priser på småviltjakt og fiske Miljødirektoratet fastsetter øvre prisrammer for de ulike korttypene for småviltjakt og fiske i statsallmenningen. Prisene reguleres hvert 5. år. På grunn av en kraftig økning i den generelle prisveksten de siste årene, har Miljødirektoratet vedtatt en ekstraordinær justering av prisrammene i forskriften i 2025. Med bakgrunn i dette vedtok fjellstyret nye priser gjeldende fra 1. mars 2025. Høring på ny forvaltningsplan for Skjækra landskapsvernområde Nasjonalparkstyret for Blåfjella-SkjækerfjellaLierne hadde revidert forvaltningsplan for Skjækra landskapsvernområde ute på høring i 2025. Før høringsprosessen har fjellstyret hatt møte med forvalter og gitt innspill til planen. I høringen innga fjellstyret en uttalelse som i hovedsak pekte på beskrivelsen av Snåsa fjellstyre, fjelloppsynet og administrasjon av beiteretten, samt forslag til tiltak i planens tiltaksdel. Etablering av viltgjerde i Lurdalen Bane NOR planlegger å etablere vilt-/sikringsgjerde på begge sider av jernbanen på strekningen mellom Landsem i Snåsa kommune og Rauhylla/ Larsholmhøla i Lurudalen i Grong kommune. Argumentet for å bygge et gjerde er å redusere dyrepåkjørslene på jernbanen i dette spesielt utsatte området, som blant annet berører deler av Luru statsallmenning. Fjellstyret har deltatt i møter og befaringer på strekningen, og har i sin uttalelse til Bane NOR ansett det som positivt at det etableres viltgjerde. En forutsetning for det er at tiltakshaver må pålegges overvåking og eventuelt utbedrende tiltak for å opprettholde viktige vilttrekk på strekningen, og redusere tap av fugl som flyr i gjerdet. Fjellovsforvaltning av Gressåmoen- og Holden statsskog Fjellgårdene på Snåsa (Gressåmoen, Gjefsjøen, Holden og Gaundalen) ble alle i sin tid utskilt fra kongens allmenning, og solgt til private oppsittere. Mens Gjefsjø – og Gaundalsgårdene fortsatt er i privat eie, eies og forvaltes eiendommene Gressåmoen (74/2) og Holden (72/1) nå av Statskog SF.
6 Gressåmoen statsskog er ca. 47 000 da, og ble solgt fra Luru allmenning i 1837. I 1878 ble det meste av eiendommen solgt tilbake til staten, bare gårdshusene og noe tilgrensede areal er fortsatt privat. Holden statsskog er ca. 37 000 da, og var allmenningsgods i Gaundal, Holden og Gjefsjø allmenning fram til 1844. Da ble eiendommen utskilt fra allmenningen. Holden ble solgt tilbake til staten i 1903. Gressåmoen og Holden har således vært i privat eie i henholdsvis ca. 40 og 60 år. For å kartlegge den allmenningsrettslige statusen på Gressåmoen- og Holden stasskoger, har Snåsa fjellstyre og Norges fjellstyresamband innhentet en juridisk vurdering av dette. Konklusjonen i denne utredningen er at Gressåmoen og Holden må være å betrakte som statsallmenning, og at fjelloven dermed gjelder for disse. Med bakgrunn i dette gjorde fjellstyret vedtak, og informerte Snåsa kommune om kommunenes plikt til å la fjelloven gjelde også for Gressåmoen og Holden, som for de øvrige statsallmenninger i Snåsa. Snåsa kommune støttet fjellstyret i saken, og fjellstyret og kommunen ba i et felles brev til Statskog om at Statskog sluttet seg til en fjellovsforvaltning av Gressåmoen og Holden. Det er ikke mottatt tilbakemelding fra Statskog på dette. Kjøring til leid fjellstyrehytte Snåsa kommune har informert fjellstyret om at praksisen med å tillate egenkjøring til leid fjellstyrehytte sannsynligvis må opphøre. Statsforvalteren har imidlertid signalisert ovenfor kommunen at det finnes muligheter for å opprette løyper for snøskuter, der det kan settes vilkår for kjøring. For eksempel at kjøring er betinget av leid fjellstyrehytte. Løyper kan ikke legges i verneområder, eller i områder der løypene kan være til vesentlig skade eller ulempe for reindriften. I tillegg skal virkningene av løypene på friluftsliv og naturmangfold utredes. Det er kommunen som utreder og vedtar løyper. Snåsa kommune har bedt fjellstyre vurdere om etablering av løyper til fjellstyrehytter er ønskelig, og eventuelt til hvilke hytter det kan være aktuelt. Fjellstyret har med bakgrunn i de kriteriene som foreligger vedtatt at følgende fjellstyrehytter kan være aktuelle for løyper: Andorsjøhytta, Øydingshytta, Langvasshytta og Roktsjøhytta. Vilkår om bruk av peil ved jaktprøve På grunn av unødvendig mye forstyrrelser for rein og vilt i forbindelse med leiting etter bortkomne hunder ved jaktprøver, har Snåsa fjellstyre satt som vilkår for å godkjenne bruk av statsallmenningen til prøveområde, at det skal benyttes peil på hunder i slipp. Klagebehandling på avslått søknad om jakt Fjellstyret mottok klage fra en utenbygds jeger på avslag om jaktkort i regulert periode av småviltjakta. Klager mente fjellstyret ikke oppfylte forskriftens krav om samtidighet for alle typer jaktkort, da jaktkort med og uten overnatting i fjellstyrehytter ble tildelt med to forskjellige søknadsfrister hos fjellstyret. Fjellstyret viste i sin klagebehandling til at det måtte være realiteten i samtidigheten som var avgjørende, altså at det var tilgjengelige ulike typer jaktkort i samme periode, og ikke at de måtte legges ut til salg/trekking samtidig. Fjellstyret opprettholdt sitt vedtak og oversendte klagen til Landbruksdirektoratet for klagebehandling. Landbruksdirektoratet støttet fjellstyret, og ga ikke klageren medhold. Høringssaker etter fjellovens § 12 om grunndisponeringer i statsallmenningen Før Statskog som grunneier kan gi tillatelse til tiltak på statsallmenningen, skal fjellstyret uttale seg om tiltaket vil ha konsekvenser for utøvelsen av bruksrettene i området. Fjellstyret har behandlet tre slike saker i 2025: Høring på ruter til Snåsatur Fjellstyret hadde ingen merknader til søknad fra trimgruppa i Snåsa IL om å merke 6 sommerturer som helt eller delvis berører statsallmenningen, men anmodet om dialog mellom trimgruppa og berørte beitelag/reinbeitedistrikt. Høring på bygging av skogsbilveg i Lurudalen Statskog har planer om å bygge en skogsbilveg på ca. 1 km over Flåmyra i Lurudalen for å kunne ta ut hogstmoden skog i området. Fjellstyret anser tiltaket som naturlig, men viser til at tiltaket kan ha konsekvenser for beitenæringene i området, som Statskog må hensynta. Høring på kavellegging av sti Trimgruppa i Snåsa IL ønsker å kavellegge deler av stien fra parkeringa ved Stor-Øydingen til Snåsas geografiske midtpunkt ved Kvilalia. Fjellstyret anbefalte at Statskog ga tillatelse til prosjektet på statsallmenningen, under forutsetning av at det er dialog med berørte reinbeitedistrikt, og at det lages en avtale med trimgruppa som regulerer vedlikehold og eventuell opprydding av kavel.
7 Bilde fra Gressåmoskogene, med utsikt mot Gamstugguhaugan og Urdalsfjellet. Fjellstyret har i samarbeid med Snåsa kommune bedt Statskog om at Gressåmoen- og Holden statsskoger underlegges fjellovsforvaltning, da disse områdene opprinnelig er utskilt fra statsallmenningen. Tilskudd fra fjellstyret Fjellstyret har i 2025 gitt tilskudd til følgende allmennyttige formål: - Kr. 10 000 og gratis kanoleie til Robust UTE - Kr. 10 000 til Marie Aune Bardal for utvikling av «Gålette» - Kr. 5 000 til Snåsa skole for reise og deltakelse på Skoglekene - Kr. 500 til Nissetog og julegranstenning i sentrum - Gavekort på hytteweekend og to årskort for krokfiske til Snåsavatnet Fiskefestival
8 År Antall Antatt/dok. Antatt/dok. Antatt/dok. Antatt/dok. Antatt/dok. Antatt/dok. undersøkte Bjørn Gaupe Kongeørn Jerv ukjent rovvilt ulv kadavre sau 2020 51 22 2 1 2 2021 123 44 4 5 1 14 2022 126 77 1 2 10 2023 33 14 1 2 1 3 2024 27 3 2 6 2025 98 66 3 År Antall Antatt/dok. Antatt/dok. Antatt/dok. Antatt/dok. Antatt/dok. Antatt/dok. registrerte Bjørn Gaupe Kongeørn Jerv ukjent rovvilt Ulv kadavre rein 2020 60 1 4 6 31 5 2021 52 6 7 20 14 2022 43 2 10 16 9 2023 46 6 8 15 11 2024 51 11 4 18 8 2025 30 9 5 8 Sum antall undersøkte kadavre stemmer ikke med fordelingen, da et stort antall kadavre er så gamle at det ikke er mulig å fastslå dødsårsak. Det reelle tapstallet er også høyere enn det som blir funnet og registrert. Registrerte tap av sau og tamrein på beite i Snåsa kommune Bruken av statsallmenningene Setring og beitedyr Sau slippes fortrinnsvis i beitelag, men også som enkeltbesetninger med beiteavtale på statsallmenning. Aktive beitelag for sau som beiter helt eller delvis i statsallmenningene er Skjækra-, Raudbeinsetra-, Murbrekkfjellet saubeitelag, med avtaler på slipp av henholdsvis 3000, 1000 og 900 sau på statsallmenningen. En større enkeltbesetning har avtale på slipp av inntil 700 sau i nedre Lurudal.
9 Saubeiting i Skjækerfjella. Beitebrukerne opplevde store tap av sau til bjørn sommeren 2025, selv om tre bjørner ble skutt ved skadefelling. Storfe slippes stort sett på seterretter i statsallmenningen, men også i beitelag. Aktive beitelag er Ismenningen- og Grønningen beitelag. Det foregår reinbeiting i alle statsallmenningene på Snåsa. Distriktene som har areal som også omfatter statsallmenningene på Snåsa er Låarte sijte, Skæhkere sijte og Tjåehkere sijte.
Småviltjakt Snåsa fjellstyre har gjennom mange år, i samarbeid med både forskningsmiljø, Snåsa jeger- og fiskeforening og alle våre jegere, jobbet for å skaffe et best mulig kunnskapsgrunnlag for forvaltning av lirypa på statsallmenningen. Takseringer, terrenganalyser og rapporteringer/statistikk gir oss 10 2025 var det første året uten oppholdsperiode i elgjakta på statsallmenningen. Bruken av allmenningene endres, og fjellstyret ser at man er nødt til å få gjennomført mer av elgjakta tidligere på høsten enn før. Her fra vellykket jakt i Lurudalen. 2018 2019 2020 2021 2022 2023 2024 2025 Samlet uttak antall liryper 1906 2760 4502 2940 2882 1775 1833 1360 Samlet uttak i prosent 9,1 9,6 13,0 9,0 12,5 8,3 7,5 6,8 Årlig jaktuttak av liryper på statsallmenningene i Snåsa i perioden 2018 – 2025, i antall liryper og i prosent av estimert bestand etter taksering. 7 Småviltjakt Snåsa fjellstyre har gjennom mange år, i samarbeid med både forskningsmiljø, Snåsa jeger- og fiskeforening og alle våre jegere, jobbet for å skaffe et best mulig kunnskapsgrunnlag for forvaltning av lirypa på statsallmenningen. Takseringer, terrenganalyser og rapporteringer/statistikk gir oss en god innsikt i bestandssituasjon, svingninger og jaktuttak. Dette kan vi sammenstille opp mot anerkjente forvaltningsmodeller for lirype. Tallene viser at jaktuttaket på statsallmenningen i Snåsa ligger godt innenfor anbefalte rammer. Tabell 1: Årlig jaktuttak av liryper på statsallmenningene i Snåsa i perioden 2018 – 2025, i antall liryper og i prosent av estimert bestand etter taksering. 2018 2019 2020 2021 2022 2023 2024 2025 Samlet uttak antall liryper 1906 2760 4502 2940 2882 1775 1833 1360 Samlet uttak i prosent 9,1 9,6 13,0 9,0 12,5 8,3 7,5 6,8 Rypebestandene svinger med topp- og bunnår. Vi håpet at bestanden nå var på tur opp igjen, særlig med tanke på at det bygde seg opp med smågnagere, men takseringene viste at dette ikke slo til. Vi fikk blant annet mildvær med flom på vinteren lang opp i høgfjellet, og vilkårene for smågnagerne som skulle leve beskyttet under snøen, ble svært vanskelige. Takseringene viste en bestandssituasjon på omtrent samme nivå som de siste tre årene. Figur 1: Årlige resultat fra distance-taksering av lirype på statsallmenningene i Snåsa i perioden 2008 – 2025, med innlagt trendlinje. Fjellstyret opplever en stor økning i etterspørsel etter jaktkort på småvilt, og fjellstyret gjennomførte i 2025 strengere reguleringer av jakta. Blant annet ble jaktfeltgrenser 0 5 10 15 20 25 30 35 40 45 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018 2019 2020 2021 2022 2023 2024 2025 Estimert tetthet (m/95% konf. intervall) År Årlige resultat fra distance-taksering av lirype på statsallmenningene i Snåsa i perioden 2008 – 2025, med innlagt trendlinje. en god innsikt i bestandssituasjon, svingninger og jaktuttak. Dette kan vi sammenstille opp mot anerkjente forvaltningsmodeller for lirype. Tallene viser at jaktuttaket på statsallmenningen i Snåsa ligger godt innenfor anbefalte rammer. Rypebestandene svinger med topp- og bunnår. Vi håpet at bestanden nå var på tur opp igjen, særlig med tanke på at det bygde seg opp med smågnagere, men takseringene viste at dette ikke slo til. Vi fikk blant annet mildvær med flom på vinteren lang opp i høgfjellet, og vilkårene for smågnagerne som skulle leve beskyttet under snøen, ble svært vanskelige. Takseringene viste en bestandssituasjon på omtrent samme nivå som de siste tre årene.
11 Fellingsprosent 2025 2024 Mål i bestandsplan Totalt felt ungdyr 61,8 69,6 min. 65 % Totalt felt kalv 32,4 39,1 min. 40 % Totalt felt eldre ku 20,6 4,3 maks. 15 % Totalt felt eldre okse 17,6 26,1 Totalt felt hanndyr 1,5 og eldre 39,1 78,6 maks. 55 % Antall dyr tildelt 62 62 Antall dyr felt 34 23 Storviltjakt Elgjakta høsten 2025 gikk litt bedre enn 2024, og det ble skutt 34 av 62 tildelte dyr, noe som gir en fellingsprosent på 55. I 2025 ble det for første gang på lenge jaktet sammenhengende fra jaktstart, ute oppholdsperiode. Forholdene for jegerne var vanskelige i starten på jakta, med tørt vær og kraftige kastevinder. Det ble felt en høyere andel hunndyr enn normalt denne høsten, og det var også ønskelig, da hanndyrprosenten var høy i 2024. Andelen ungdyr i avskytingen holder seg fortsatt høy. Data fra hjorteviltregisteret viser det man opplever i skogen, det er relativt mindre kalv å finne i fjellskogene enn i resten av bygda. Selv om forholdet sett ku pr. okse er veldig bra, ser man mange voksne kyr uten kalv. Predasjonspress fra bjørn kan være en av årsakene til dette. Avskytinga viser følgende fordeling:
12 Fiske Det har vært en liten økning i inntekter fra solgte fiskekort i 2025, i forhold til tidligere år. Fiskeoppsyn i Grønningen.
13 Tabellen under viser utviklingen over antall solgte utleiedøgn på fjellstyrehyttene. Bruk av fjellstyrehyttene Vi ser at det er nyhyttene i Nåvatnet og Langvatnet som er mest populære blant fjellstyrehyttene, og at bruken av Nåvasshytta har tatt seg opp igjen etter at den nye hytta ble satt opp i 2025. Hytte 2025 2024 2023 2022 2021 2020 2019 2018 2017 2016 2015 Døgn Døgn Døgn Døgn Døgn Døgn Døgn Døgn Døgn Døgn Døgn Andorsjøhytta 61 52 80 70 102 94 72 63 70 81 75 Skjækerhytta 85 91 76 87 120 94 113 71 68 57 42 Nåvasshytta 138 56 74 136 128 155 106 162 144 101 90 Roktsjøhytta 57 42 73 43 92 92 73 62 88 76 83 Ryplihytta 63 51 65 64 118 103 65 77 45 40 36 Langvasshytta 140 109 130 133 181 103 100 139 92 85 71 Øydingshytta 82 84 80 62 73 88 64 69 81 58 53 Grisbakkhytta 60 46 68 59 100 105 104 90 88 80 75 Dalvasshytta 63 78 71 79 96 111 89 70 75 75 84 Kvernsjøhytta 33 49 33 41 57 52 41 39 38 35 37 Ø.Bangsjøhytta 25 16 12 16 15 20 Y. Bangsjøhytta 12 12 23 20 29 19 32 20 23 15 30 SUM 794 670 773 794 1096 1041 875 874 828 718 696 Nåvasshytta ble utskiftet i 2025, og det var Bergsmo og Lunde AS som stod for jobben med rivning og oppføring av ny hytte. Nyhytta har blitt veldig godt mottatt av brukerne. Utsikt innenfra nye Nåvasshytta.
14 Administrativt arbeid og oppsyn Det er i dag to naturoppsynsordninger i statsallmenningene, fjelloppsynet og Statens naturoppsyn (SNO). Statsallmenningene har et eget oppsyn, fjelloppsynet, som utfører både privatrettslig- og offentligrettslig oppsyn på vegne av fjellstyret, grunneier (Statskog SF) og staten ved Landbruks- og matdepartementet (LMD). Fjelloppsynet har sin hjemmel i fjelloven § 36, og har utført oppsyn på statsallmenningene siden første fjellov ble vedtatt i 1920. Privatrettslig oppsyn er det oppsynet enhver grunneier kan gjøre for å ta vare på sin eiendom. Offentligrettslig oppsyn innebærer at fjelloppsynet, politiet eller SNO har en rolle i håndhevelsen som myndighetene gjør innenfor miljølovgivningen. Refunderbart fjellstyrearbeid danner grunnlaget for søknad om oppsynsrefusjon fra LMD, via Statskog, i henhold til fjellovens bestemmelser. I 2025 utgjorde ca. 65 % av det totale, årlige timeantallet refunderbart arbeid. Mye av fjelloppsynets annet arbeid er tjenestesalg til nasjonalparkforvaltningen og Statens naturoppsyn, samt annet arbeid for fjellstyret. Antall timeverk totalt i 2025 er på 5831, noe som er på samme nivå som 2024.
15 Utkjøring av stolperester fra riving av den gamle telefonlinja mellom fjellgårdene. Snåsa fjellstyre utfører dette på oppdrag fra nasjonalparkstyret. Det er en målsetning for fjellstyret at fjelloppsynet skal kunne ta på seg oppdrag i statsallmenningen, for å bygge på det feltapparatet som har sin arbeidsplass i disse områdene. Dette er effektivt og økonomisk, og bidrar til å redusere ferdselen i sårbare områder. Fjelloppsynet har i 2025 utført tjenester for blant annet SNO, nasjonalparkstyret, Naturporten, NINA, NIVA, E-Nor og Snåsa kommune. Fjelloppsynet har oppgaver både inne og ute i felt. Fjelloppsynet utfører en rekke oppgaver for å legge til rette for bruk og utnyttelse av ressursene i statsallmenningene, blant annet gjennom bygging av bruer, oppsetting av infotavler, klopplegging av stier, utlegging av båter med mer. Fjelloppsynet utfører også naturregistreringer og overvåkning av arter og områder. I medhold av fjelloven § 35 kan fjellstyret sette opp nødvendige jakt- og fiskehytter for at bruksrettene i statsallmenningene skal kunne utnyttes, og disse hyttene driftes også av fjelloppsynet.
16 Fjelloppsynets kontroll- og tilsynsaktivitet inngår som del av, og er integrert i all den aktivitet fjelloppsynet utfører i felt etter oppsynsinstruksen. Fjelloppsynet utfører et omfattende offentligrettslig tilsyn med bestemmelser innen blant annet vern, vilt og motorferdsel. Forebyggende virksomhet skal prioriteres, og fjelloppsynets store tilstedeværelse og publikumskontakt i statsallmenningene er av stor betydning for å sikre viktige samfunnsinteresser og forebygge miljøkriminalitet. De fleste fjelloppsyn har begrenset politimyndighet. På statsallmenningene i Snåsa er det informert og kontrollert ca. 430 personer i forhold til ulike lovverk i 2025. Ingen forhold er rapportert i 2025, men 2 saker er oppgjort på stedet. Fra arbeid utført for fjellstyret i 2025 kan det blant annet nevnes følgende: - Rundvasking, vedfrakt, søppel og løpende vedlikehold av fjellstyrehyttene - Transport av nye Nvasshytta (oppsatt av Bergsmo og Lunde AS) - Drift av leirplasser i Østre Grønningen - Oppsyn jakt/fiske/motorferdsel - Merking av rekreasjonsløype til Andorsjøen og stikking av løyper til Andorsjøhytta og Nåvasshytta - Utbedring av rasteplasser ved Grisbakken og Kleiva
17 I anledning Friluftslivets År i 2025, har fjellstyret i samarbeid med Statskog rustet opp rasteplassene ved Kleiva og Grisbakken i Lurudalen. Dette er fine og lett tilgjengelige plasser sommerstid. I Grisbakken er det satt opp utedo som er tilgjengelig for rullestolbrukere.
18 Fjerning av kreosotimpregnert avkapp fra telefonlinja mellom fjellgårdene. Inntrykk fra fjellet, vær og klima Vi startet vinteren 2025 med lite snø, og bedre ble det ikke av ei uke med mildvær og flom i midten av januar. Slike vinterflommer skaper store ødeleggelser, og blant annet Kasttjønnelvbrua ved Gjefsjøen ble tatt av flommen. Denne brua har stått på samme plass og berget for flommer i mange år. Vi ventet på snøen og finværet hele vinteren, men det kom ikke i noe særlig grad. Dette førte til at blant annet registreringsarbeidet av jerv ble betydelig vanskeligere. I høgfjellet er man avhengig av godt lys og lite vind for å se og følge spor. I lågfjellet og i skogene ble det fort lite snø i terrenget mot påske, og mange valgte å ikke tilbringe påska i fjellet i år. Etter en våt og kald juni, med flom og dårlige forhold for rypa som skulle få fram kyllinger, fikk vi hetebølge og tropevarme i juli. Med temperaturer over 30 grader på dagen skulle man også tro at bjørnen ble slappere, men den «jobber» om natta, og vi hadde mere tap av sau på beite i Snåsa i 2025 enn på flere år. Dette til tross for at tre bjørner ble skutt på skadefelling i løpet av sommeren. Småviltjegerne fikk en bløt start på jakta. Rypa flokket seg tidlig, og flere jegere reiste hjem tidligere enn beregnet. Elgjegerne fikk derimot bra utevær, men dårlige jaktforhold. Tørt vær og kastevinder fra sørøst gir gode ods til elgen, som får god kontroll på jegerne i terrenget. Det fortsatte med vekslende vær utover seinhøsten, men det var mye mildt, og det tok lang tid før fjellvatna frøs til. Ved juletider var det fremdeles lite snø i fjellet. Ved årsskiftet kunne Meteorologisk institutt melde at 2025 hadde vært det varmeste året som noen gang hadde blitt målt i Norge, og spesielt varmt hadde det vært i Midt-Norge.
Snåsa, mars 2026 Lars Erik Almo (styreleder) Laila Åsvold (nestleder) Bengt Mattias Jåma Vanja Aasum Per Opheim Vidar Formo (Fjelloppsyn/dl.) 19 2025 2024 2023 Driftsinntekter 6 058 678 5 974 752 5 555 105 Driftsresultat 511 093 739 440 534 349 Årsresultat 762 857 1 037 241 787 059 31.12.2025 31.12.2024 31.12.2023 Balansesum 10 635 529 10 049 671 8 817 392 Egenkapital 10 124 936 9 362 078 8 324 837 Egenkapitalprosent 95,2 93,15 94,4 Økonomi Fjellstyrets årsregnskap for 2025 viser et driftsresultat på kr. 511 093 og et årsresultat på kr. 762 857. Hovedårsaken til resultatet er høyere inntekter enn budsjettert, særlig inntekter fra jakt og fiske, og lavere lønnskostnader enn forventet. Årsresultatet går inn i fjellkassen, og sikrer rom for videre drift, tiltak og investeringer i fjellstyret og statsallmenningene. Vinterstormene la ned mye skog i 2025, og mange vindfall ble liggende over stier. Fjelloppsynet rydder viktige innfallsleier til fjellområdene, både i egen regi og på oppdrag fra nasjonalparkforvaltningen.
Sammendrag Snåsa fjellstyre forvalter statsallmenningene i Snåsa kommune og hadde i 2025 høy aktivitet innen forvaltning, tilrettelegging, oppsyn og administrasjon. Fjellstyret forvalter et samlet areal på om lag 1,38 millioner dekar og legger til rette for bruk gjennom hytter, båter, bruer og annen infrastruktur for friluftsliv. Året var preget av stor etterspørsel etter småviltjakt, noe som førte til revidering av jaktregler og forvaltningsplan. Det ble innført strengere reguleringer for å sikre bærekraftig bruk og bedre fordeling av jegere. Fjellstyret behandlet også flere høringssaker etter fjelloven, samt saker knyttet til prisregulering, transport til fjellstyrehytter, og fjellovsforvaltning av Holden og Gressåmoen. Bruken av statsallmenningene var omfattende innen beite, jakt, fiske og friluftsliv. Rypebestandene var stabile på et moderat nivå, og jaktuttaket lå innenfor anbefalte rammer. Elgjakta viste noe økt felling sammenlignet med året før, men predasjonspress påvirker sannsynligvis kalveproduksjonen i fjelldalene. Bruken av fjellstyrehyttene har tatt seg opp igjen, særlig de nyere hyttene. Fjelloppsynet hadde stor aktivitet både innen oppsyn, skjøtsel og oppdrag for andre aktører. Vær- og klimaforholdene i 2025 var krevende, med lite snø, flom, varmeperioder og et rekordvarmt år i Midt‑Norge. Årsregnskapet for 2025 viser et godt økonomisk resultat, hovedsakelig som følge av høyere inntekter enn budsjettert og lavere lønnskostnader enn forventet. Fjellstyret har dermed et solid økonomisk utgangspunkt videre. 80-års jubileumet for frigjøringen etter andre verdenskrig ble markert på Gjefsjøen fjellgård og ved minnestøtta på Plukkutjønnfjellet, med gjester fra blant annet det amerikanske militæret og etterkommere etter deltakere i operasjon Rype. Arrangør var OSS Gjefsjøen, og fjelloppsynet deltok i arrangementet.
RkJQdWJsaXNoZXIy MjAzOTc=