14 NORSK SOROPTIMA • JULETRADISJONER • I Skandinavia starter julefeiringen 24. desember, selv om Kirkemøtet i Nikea i år 325 valgte 25. desember til Jesu fødselsdag. Til jul skulle det brygges, slaktes, bakes, støpes lys, vaskes og pyntes. Alt skulle være ferdig til julaftenen, ellers ville den demonliknende Lussie kaste sin vrede over huset. Ingen hjul skulle gå, og ingen ved skulle hugges i juledagene. Julen ble «skutt inn» med gevær eller kanon, for å skremme bort vetter og skrømt, og for å varsle husets folk at man samlet seg til julemiddagen. I Norden var årets mørkeste tid også forbundet med skrekk og mystikk så sent som på 1750-tallet. Julenatten kom de døde for å besøke det som hadde vært deres hjem. Her kunne de forsyne seg med mat og drikke fra julebordet. Når gjenferdene hadde fått det de vil ha, dro de, og de levende skulle bli belønnet med fruktbar jord og rike avlinger. På Julenatten sov man på golvet, på halm, fordi de døde skulle ha sengen. Halmen symboliserte Kristi krybbe og beskyttet mot onde makter. Det samme gjorde stål i fjøsdøra og tjærekors skåret i tre. I dag er Fjøsnissen, han lille slemme som kan bestikkes med julegrøt, en overlevelse fra den gamle tro. Det samme er Halmbukken, et fruktbarhetssymbol som representerer guden Tor. Vi kjenner også Juleneket, laget av det siste kornet som ble høstet, «skurdhavren». Neket var primært ikke ment til fuglene, men for å fange «korn-vetten». Dersom likevel fuglene koste seg i neket, var det et godt tegn. På 1800-tallet ble julen familiens høytid. Charles Dickens satte ord på juledrømmen i sin bok «A CHRISTMAS CAROL IN PROSE» (1843). Engelsmennene opplevde hjerteLitt om Julen, Julens myter og Julens tradisjoner skjærende klasseforskjeller, der bunnløs nød eksisterte side om side med overdådig luksus. Dickens forkynte «Veldedighet, kjærlighet og omsorg mellom klassene», og appellerte til samfunnets privilegerte om å gi en skjerv til de som hadde minst. I Norge finnes opptegnelser fra 1727 der rike har sørget for at fattighuset fikk ekstra mat til jul, som rømmegrøt, fenalår, ertersuppe og øl. Til sammenlikning kunne den 7-retters menyen i et juleselskap i byens borgerskap på 1780-tallet være slik: Suppe. Drikke: Madeira Fisk med selskapserter, Hollandaise. Drikke: Moselvin (brune glass) / Rhinskvin (grønne glass) Fugl (helst rype). Drikke: Bourdeaux vin Stek med bakte rotgrønnsaker, saus, potetstappe og brød. Drikke: Burgunder vin Oster (alltid 3); Gauda – Edamer – blåmuggost. Drikke: Portvin Dessert; noe søtt, eks Gelé. Drikke: Sherry Konfekt; gjerne søt marsipan. Drikke: Likør Redaksjonen «Julen er til å stole på» skriver Ingrid Sahlin-Sveberg, «den kommer hvert år til samme tid, er noe helt personlig, men likevel noe vi alle har felles». Vår gamle jul er en blanding av romersk og nordisk hedenskap forbundet med kristendom, tilsatt tradisjoner fra mange land.
RkJQdWJsaXNoZXIy MjAzOTc=