103 / 130
MINNEORD OVER MEDLEMMER AVGATT VED DØDEN 12013
Odd Todnem
Født 14. oktober 1922 - død 1. juli 2012
Odd Todnem døde 1.juli 2012 i sitt 90-ende år.
Vi
som fikk gleden av å ha han som lærer og
å
arbeide sammen med ham - oppleve hans engasjement og kreativitet - sitter igjen med
mange gode minner.
Han vokste opp i en stor søskenflokk på Høyland, nå en del av Sandnes, som bondesønn.
Etter Rogaland Landsgymnas begynte han på det som den gang het NTH, på Maskin–
avdelingen. Han fikk etter hvert også anledning til å gå Elektro sterkstrøm, og han tok
parallelt eksamen på begge avdelingene i 1949.. Etter eksamen giftet han seg med Borghild
og sammen flyttet de til As hvor han ble avde'ingsleder på Landbruksteknisk institutt. Aret
etter fikk de sin sønn.
l 1957 flyttet han til Trondheim og startet sitt virke ved NTH. Han tok dr.ing.-graden der i
1960, og ble samme år dosent i Elektrovarme og anleggsteknikk. Parallelt med dette fikk han
også ansvaret for SINTEFs avdeling for Elektro\·arme, en posisjon han beholdt i 25 år.
l 1973 ble han utnevnt til professor i elektrisk kiaftteknikk med spesialområde elektrovarme,
et fag som omfatter boligoppvarming og de fleste områder av industriell anvendelse av
elektrisk energi. Fra 1986 var han vitenskapelig rådgiver for EFI. Han var aktiv som foreleser
til han passerte 70 år, men fortsatte som pensjonist å holde kurs, blant annet for NEF/Tekna.
På grunn av sin glødende interesse
og
sitt store kontaktnett ble han engasjert til
å
sette
sammen og lede kurs
og
konferanser i regi av Norske Sivilingeniørers Forening. Han ledet
en rekke slike. Den siste konferansen ble avholdt i Stavanger i september 2003 og hadde
som tema "Elkraft offshore•.
Hans innsats ble lagt merke til. Derfor ble han
i
1965 tildelt Dir. Carl Schultz fonds forsker–
belønning. Han fikk Norske Sivilingeniørers ærespris i 1990 og som første nordmann UIEs
diplom og æresmedalje i 1992. Han var medlem av NTVA.
Han engasjerte seg sterkt i kraftforsyningens oppgaver, blant annet som medlem av
markedskomiteen i Norges Energiverksforbund hvor han ledet en gruppe som arbeidet med
tarifferingsutstyr i kraftforsyningen og toveis ko"munikasjon mellom e-verk og kunder. Han
snakket varmt om hybridbilen i 30 år før den var en realitet på veiene. Han la ned et stort
arbeid for
å
klarlegge karakteristiske egenskap:r for ulike elvarme-systemer, og hans ideer
og eksperimenter forbedret elektrodampkjelers ytelse og levetid. Hans løsning for ny
utforming av rennen i renneinduksjonsovner var viktig og brukes enda i dagens ovner for
varmholding av smeltede metaller.
Ett av hans prosjekter resulterte i dannelsen av et selskap som i dag har sitt hovedkontor og
norske datterselskap i Skien med 150 ansatte der. Det hele startet med en ny metode og
utstyr for termisk retting av platekonstruksjoner, f.eks. på skip, etter sveising ved å gjøre bruk
av induksjonsoppvarming. Metode og prototype ble utviklet på SINTEFs avdeling for
elektrovarme i Trondheim. Selskapet er i dag et internasjonalt selskap, et av de ledende
innen sitt område, med avdelinger i mange land og totalt 850 ansatte.
Som ovenstående eksempler viser, var han på grunn av sin iderikdom og fremragende evner
til problemløsning en fagmann som har satt spor etter seg. l tillegg var han en usedvanlig
dyktig professor og foreleser, en formidler
091
inspirator som med pedagogisk dyktighet
beskrev fysikken bak en lang rekke elektrotekniske anvendelser. Hans klare og logiske
101