Background Image
Previous Page  108 / 130 Next Page
Information
Show Menu
Previous Page 108 / 130 Next Page
Page Background

Dag Kåre Gjessing

Født 24. februar 1930- død 15. mars 2013

Med Dag Gjessings bortgang har vi mistet en markant personlighet innen radio–

kommunikasjon, radarteknikk og miljøovervåking, og en god og trofast venn og kollega.

Dag var født i Talvik i Aha, men vokste opp i Luster i Sogn, hvor faren Trygve var overlege

ved Lyster sanatorium. Tilknytningen til Luster og Sogn betydde mye for Dag hele livet.

Fjorten år gammel kom han til Bergen, og etter artium studerte han filosofi og matematikk

ved Universitetet i Bergen. l Bergen ble Dag speider, og slik kom han i kontakt med

professor Carl Godske. Han var matematiker og meteorolog, en stor humanist og en ruvende

skikkelse i dobbelt forstand. Han arrangerte internasjonale sommerleirer for ungdom og

inspirerte ungdommene til forskning og friluftsliv. Han hadde nok betydelig innflytelse på den

unge Dag og bidro kanskje til at han valgte ert karriere som forsker.

Dag dro til England og tok en B.Sc.-grad i Electrical Engineering ved London University i

1954. l London traff han Toril Johansen som studerte sang der. De to ble gift og fikk en sønn

og en datter. Dag var en av stifterne av den oorske studentforeningen i London.

Etter endt grunnutdanning ble Dag Gjessing ansatt ved Forsvarets forskningsinstitutt (FFI),

avdeling for radar i Bergen. Avdelingen arbeidet i liten grad med radar: det var radiolinjer

som var det store prosjektet. Landsdelene skulle bindes sammen med mikrobølger som ble

sendt fra fjelltopp

til

fjelltopp. Dag deltok i utviklingen av antenner og komponenter. Men

allerede i 1957 fikk han sitt eget prosjekt som gikk ut på å studere forhold i troposfæren ved

hjelp av radiobølger. Ved

å

undersøke hvordan troposfæren sprer radiobølger kan man

trekke slutninger om blant annet finstruktur og vindhastighet. Dette må kalles geofysisk

grunnforskning, noe FFI den gang kunne tillate seg.

l 1962-63 ble radaravdelingen flyttet fra Bergen til Kjeller og inngikk i avdeling for elektronikk.

Dag flyttet med, etter først å ha tilbragt

et

år ved Radio Science Laboratory, Stanford

University, California. Både der og etter flyttingen til Kjeller fortsatte han studier av

troposfæren og opparbeidet seg en enestående kompetanse på området. l 1964 tok han den

filosofiske doktorgrad ved Universitetet i Oslo, på avhandlingen "A Radiometeorological

Study of the Tropospheric Refractive lndex and Air Velocity Fields".

l 1969 ble Dag Gjessing forskningssjef ved avdeling for elektronikk og fortsatte i den

stillingen til 1976. Da sluttet han ved FFI, og ble leder for NTNFs program for miljøover–

våkningsteknikk (PFM). Dette programmet hadde Dag selv tatt initiativet til. Han benyttet sine

kunnskaper om radiobølger og radar til å utv kle systemer for fjernmåling av miljøparametre.

Hvis man vet noe om objektet man skal detektere eller måle, kan man benytte den kunn–

skapen til å tilpasse radarsignalet slik at man optimaliserer deteksjons- eller måleprosessen.

Dette kalte Dag adaptiv radar. og han introduserte dette begrepet internasjonalt.

Anvendelser av adaptiv radar var sentrale i arbeidet i PFM. Firmaet Susar AS ble startet for å

kommersialisere denne teknologien. Dag skrev et stort antall vitenskapelige publikasjoner,

og han skrev tre bøker som solgte godt internasjonalt.

Dag hadde et meget stort nettverk, både nasjonalt og internasjonalt. Bakgrunnen som

forskningssjef ved FFI gjorde at han hadde gode kontakter i forsvaret. Når han så en mulig

militær "spinoff" av teknologien, kom han gjeme med innspill mot forsvaret. Han hadde også

godt samarbeid med Universitetet i Tromsø, llvor han var professor 11 fra 1982 til1997.

Dag Gjessing var medlem av en rekke internasjonale komiteer, og han hadde et stort

kontaktnett, noe som også førte til internasjonale oppdrag og forskningssamarbeid. Et stort

prosjekt ble gjennomført sammen med forskere fra Johns Hopkins University, Baltimore,

Maryland. Det handlet om indre bølger i sjøen; bølger som oppstår på grenseflaten mellom

ferskvann og saltvann. Man fant ideelle forhold for slike undersøkelser i Sognefjorden hvor

106