114 / 130
høy kvalitet som god stemning. På den forskningspolitiske arena ledet han i 1986 den første
fysikkevalueringen i regi av det daværende Norges allmennvitenskapelige forskningsråd
(NAVF), den såkalte Fischer-komiteen. Forskningsrådets oppfølging av de klare vurderinger
og
anbefalinger i rapporten fra denne komiteen gav norsk grunnforskning på materialfeltet et
kraftig løft. Øystein stilte også seinere velvillig opp for norsk fysikk i forbindelse med
internasjonale fagevalueringer
og
som vitenskapelig rådgiver.
For sin vitenskapelige innsats mottok Øystein en rekke utmerkelser. Han var i studieåret
1986/87 Theodore H. Geballe gjesteprofessor ved Stanford-universitetet i California, ble
utnevnt til æresdoktor
(Doctor Honoris
Causa) ved Universitetet i Rennes, Frankrike (1990)
og
ved Universitetet i Neuchåtel, Sveits (2005). Samme år mottok han også Gunnar Randers
Forskningspris for sin banebrytende forskning innen materialvitenskap. Videre ble han i 2008
tildelt Tage Erlander professorat ved CTH i Goteborg av Sveriges forskningsråd og mottok i
2012 Kammerlingh Onnes prisen for sine meritter og sitt lederskap innen eksperimentell
forskning på supraledere. Øystein var honorært medlem av Sveitsisk fysisk selskap og også
medlem en rekke fysikk-selskap i Europa og Amerika. Han var dessuten medlem av både
Norges tekniske vitenskapsakademi (NTVA)
og
Det kongelige norske videnskabers selskab
(DKNVS).
For de av oss som hadde gleden av
å
arbeide med Øystein Fischer og ha ham som mentor,
både på hans hjemmebane i Geneve og under hans hyppige besøk her i Norge, er det en
stor inspirator og en skattet kollega som nå er borte. Vi vil minnes med glede våre stunder
med Øystein, i auditoriet, på labben, i seminarrommet, på konferanser under ulike himmel–
strøk og i hyggelig selskap rundt matbordet. l hans hyggelige hjem i den sjarmerende
sveitsiske småbyen Coppet på grensa mellom kantonene Vaud
og
Geneve ble vi alltid møtt
med sedvanlig bergensk vennlighet og gjestfrihet av Øystein og hans kone Inger Johanne
("Hanne"). Våre tanker går i disse dager til henne og de tre barna, Bjørn, Kathrine og Håkon,
som har mistet en kjær ektemann og far. Vi lyser fred over Øysteins minne.
Liv Lunde
Født 4. januar 1942- død 19. oktober 2013
Jostein Grepstad
Thomas Tybe/1
Kristian Fossheim
Asle Sudbø
Per Chr. Hemmer
Liv Lunde døde 19. oktober 2013 etter en tids sykdom, 71 år gammeL Hun var utdannet ved
Gøteborg Tekniske Institutt og NTH innenfor kjemi, fysikalsk kjemi
og
høytemperaturkjemi.
Liv Lunde kom til Institutt for energiteknikk (lFE) i 1967, hvor hun ble i over 40 år. Hun hadde
et brennende engasjement for materialforslming, og hennes kompetanse spente vidt, fra
kjernekraftverk til prosessindustri
og
korrosjon i olje- og gassledninger. Hun fant stadig nye
anvendelser for IFE's materialforskning, noe som ga henne en viktig rolle i omstillingen av
Instituttet fra atomenergi til energiteknikk i 1980-90 årene.
Liv Lunde var i mange år sjef for IFEs avdeling for flerfase- og korrosjonsteknologi før hun i
2001 ble forskningsdirektør, med ansvar for neie IFEs petroleumsforskning. Hun var levende
opptatt av at forskningsresultater skal tas i bruk og søkte alltid praktiske løsninger på
industriens behov. Liv Lunde opparbeidet seg etter hvert et bredt kontaktnett i oljeindustrien.
Hun ble en meget anerkjent ekspert på materialvalg og korrosjonsinhibering i flere av de nye
112