113 / 130
Øystein Håkon Fischer
Født 8. mars 1942 - død 19. september 2013
Det var med sorg vi mottok budskapet fra Geneve, at vår gode venn og kollega professor
Øystein Håkon Fischer var gått bort, torsdag
19.
september. En lang
og
bemerkelsesverdig
karriere som vitenskapsmann, underviser, veiled'er og mentor er med dette ugjenkallelig slutt.
Øystein Fischer var norsk statsborger, født i Bergen i
1942,
hvor han hadde sin barndom og
ungdomstid frem til fullført realartium i
1961.
Etter et års praksis ved forskningslaboratoriet til
NERA AlS i hjembyen, reiste han til den kjente tekniske høyskolen ETH i Zurich, der han tok
sin diplomeksamen i
1967
innen teoretisk fysikk. Øystein skulle bli værende i Sveits. Ferden
gikk til Universitetet i Geneve, hvor han fikk sin doktorgrad i eksperimentell fysikk
(1971}
og
ble rekruttert til en videre akademisk karriere, først som ·assistant professor"
og
fra
1974
professor i fysikk. Her gikk han etterhvert inn i ulike lederoppgaver, først som president for
Seksjon for fysikk
(1989-96)
og deretter som prodekan ved universitetets Fakultet for realfag
(1998-2004).
Øystein satt også som medlem av Sveits' nasjonale forskningsråd fra
2001-08
og tok en lederrolle i etableringen av MaNEP
(Materials with Nove/ Electronic Properties),
et
nasjonalt konsortium for fremragende forskning innen materialvitenskap, hvor han tjente som
direktør fra starten i
2001
til sykdommen rammel i januar i år.
Øystein Fischer nøt stor internasjonal anerkjennelse for sin forskning innen faste stoffers
fysikk, spesielt for sine eksperimentelle arbeider innen supraledning, hvor Øystein og hans
team gjorde flere banebrytende oppdagelser av nye fenomen
og
egenskaper som har bidratt
til å øke vår forståelse av disse komplekse materialene og deres egenskaper. Han er særlig
kjent for sine studier av magnetiske temære supraledere
og
komplekse oksid supraledere
med høy "kritisk" temperatur (i.e. høy-Tesupraledere). Av hans arbeider kan spesielt nevnes
påvisningen av koeksistens mellom antiferromagnetisme og supraledning i DyMo
6
S
8
og
oppdagelsen av en (Chevrel-fase) supraleder, PbMo
6
S
8 ,
med betydelig høyere øvre kritisk
magnetfelt
(60
T) enn hva som tidligere var kjent og ansett for mulig. Disse arbeidene
innledet en omfattende internasjonal forskningsaktivitet på samspillet mellom magnetisme og
supraledning
og
åpnet for søk etter materialer med enda høyere kritisk felt - i dag realisert i
høy-Te supraledere. Øystein og hans studenter var også først ute med syntese av tynnfilm
heterostrukturer som kombinerte høy-Te supraledere (YBa
2
Cu
3
0
7 )
med isolerende oksid
(PrBa
2
Cu
3
0
7 ),
og åpnet med dette et nytt fe't innen moderne materialforskning - oksid
tynnfilmer
og
grenseflater skreddersydd for fundamentale studier og teknologiske anvend–
elser. Gjennom de siste tiår fokuserte Øystein og hans team på bruk av sveiptunnel–
mikroskopet (STM) til spektroskopiske studier av høy-T
c
supraledere,
og
gjorde med denne
teknikken en rekke epokegjørende oppdagelser, bl.a. den første direkte observasjon av
elektronisk virvelstruktur
(vortex structure)
under høye magnetfelt, direkte måling av lokal
tilstandstetthet i Bi2Sr2CaCuzOs og et direkte bevis for såkalt "pseudo-gap· over kritisk
temperatur i Bi
2
Sr
2
CaCu
2
0
8
og Bi
2
Sr
2
Cu0
6 .
Disse resultatene avdekket en uventet forskjell
mellom klassiske og høy-Te supraledere. Fischers samlede produksjon teller mer enn
350
vitenskapelige avhandlinger, og mer enn
7000
siteringer av disse bærer bud om arbeidets
originalitet
og
innflytelse på forskningen innen dette høyt profilerte området av moderne
fysikk.
Øystein har gjennom en årrekke med stor velvilje og engasjement stilt seg
til
rådighet for
norsk forskning, både i faglig og forskningspolitisk sammenheng. Han ble for første gang
kjent for fysikkmiljøet her i landet under et gjesteopphold ved NTH vinteren
1976,
hvor han
gav en meget spennende forelesningsserie om supraledning til inspirasjon for så vel
studenter som professorer. Senere utviklet Øystein en bred kontaktflate mot norsk fysikk og
materialvitenskapelig forskning, dels ved studentutveksling og gjesteopphold for norske
forskere i hans gruppe ved Universitetet i Geneve, dels ved at fremragende forskere er
rekruttert fra fysikkmiljøet i Geneve til Trondheim. Øystein takket jevnlig ja til å delta på
vitenskapelige konferanser. workshops og seminar her i Norge, der han alltid bidro til så vel
111