116 / 130
Etter artium ble Tor student ved Chalmers tekniska hOgskola, CTH, der han ble uteksaminert
i
1952.
Han kom etter endt utdanning til Forsvarets forskningsinstitutts radaravdeling i
Bergen. Avdelingen ble i 1961 besluttet overført til FFI's hovedkvarter på Kjeller, som ledd i
en samling av FFI's virksomhet. De mistet dermed det kontaktnett og nære samarbeid de
hadde opparbeidet i Bergensregionen, heruAder det tette samarbeidet med den industrielle
avleggeren NERA. Den påtvungne flyttingen var kanskje en faktor som bidro til at storparten
av de sterkeste fagkreftene i dette miljøet etter hvert ble rekruttert til NTH i Trondheim som
dosenter og professorer ved Elektroavdelingen. Blant disse var Tor, som i
1964
gikk inn i et
nyopprettet dosentur i Mikrobølgeteknikk vedl Institutt for radioteknikk. Han og de øvrige ga
støtet til en kraftig faglig fornyelse
og
nivåheving innenfor det daværende svakstrømmiljøet
ved avdelingen, og bidro til en kraftig vekst i forskning
og
utdanning på konkurransedyktig
internasjonalt nivå, med økt studenttilgang og sterk vekst i licentia!- og doktorgrader.
Tor var en sentral støttespiller og aktør i denne utviklingen. På mange måter var han kanskje
den mest frittenkende
og
kreative av dem. Alle som har kjent Tor
og
hatt faglig kontakt
og
samarbeid ble frappert av hans evne til nytenkning og
å
finne nye metoder og innfallsvinkler
til en problemstilling, hva enten det gjaldt en teknisk løsning, en metodeutvikling eller et
matematisk problem. Der andre ble opphengt i tilvante tenkebaner og løsningsveier, fant han
med sin solide kunnskap i matematikk og fysikk nye og overraskende løsninger. En
tidsaktuell sammenligning måtte være vårt nyerklærte sjakkgeni, Magnus Carlsen.
Som Cartsen, var også Tor en fredsommelig og hyggelig kollega og venn. Han var overhodet
ikke ærgjerrig eller ambisiøs på egne vegne, og hadde liten eller ingen sans for å oppnå
heder, ære eller rikdom. Med sine brede kunnskaper var han bedre i stand til å kunne
forklare det etymologiske grunnlag for ordet carriere, enn
å
skjøtte sin egen. Men om han
kunne være særs avslappet og gjerne distre i forhold til egen person og hverdagslivets
trivielle rutiner, var hans faglige
og
vitenskapelige arbeid preget av presisjon
og
ubetinget
kvalitet. Da skydde han ingenting i jakten på det som var sant og riktig. Han var ikke glad i å
skrive artikler eller lange utredninger. Hans bidrag var gjerne
å
nedfelle kvintessensen i noen
få linjer eller en matematisk utlegning, så kunne andre få stå for den forklaring og utfylling
som skulle til.
Og siden en doktorgradsavhandling krever omfattende egenproduserte tekster og ut–
legninger, kom naturlig nok Tor aldri så langt som til en slik formell verifisering av sin fag–
kunnskap og evne til å skape ny viten. Det fortelles at da han kom hjem etter studieopphold
ved Stanford University i California, USA, i 1961, et opphold som var faglig vellykket og
givende både for Tor
og
fagmiljøet han ble del av, var grunnlaget for et doktorarbeid to linjer
på en papirlapp. Formodentlig av fundamental verdi og betydning, men den lange versjonen i
godkjennbar fasong kom aldri.
Hans fagkunnskap og briljante evne til nytenkning ga opphav til mange nye produkter og
metoder. Selv med hans evne til å forsømme egne interesser, var mange av disse så viktige
og
banebrytende at omgivelsene sørget for at flere av oppfinnelsene han gjorde alene eller
med fagkollegaer, ble patentert. Han står således som eneoppfinner eller sammen med
andre for
12-15
patenter. Ett av disse, en viktig ny enhet for pulset ferritt frekvensomvandling
som erstattet den tids masere for mikrobølgesendere, var basert nettopp på Tors bidrag
under det nevnte studieoppholdet
i
USA i
1961.
Hans artikkel i Journal of Applied Physics,
1961,
representerte en fundamental ny forståelse av ferritters egenskaper og utnyttelses–
muligheter.
Men de patenter som ble av størst viktighet her hjemme er innenfor to hovedområder som i
begge tilfeller har hatt stor industriell betydning. Det ene omhandler radar avstandsmåling
spesielt tilpasset nivåmåling av stoffer og væsker i tanker, der han sammen med Fritz
Bekkadal utviklet patenterte metoder og produkter som ble et stort og viktig markedsområde
ved bedriften Autronica AS, med leveranser til skip og landbaserte anlegg over hele verden.
114