111 / 130
Stian Erichsen
Født 23. august 1929 - død 27. august 2013
Stian Erichsen ble født 23. august 1929 i Tvedestrand, tok eksamen artium i 1948 og ble
uteksaminert fra Norges Tekniske Høgskoles skipslinje i 1956. Han tiltrådte 1. november
1972 som professor i skipsteknikk med fagområde skipsprosjektering, en stilling han hadde
frem til han trådte inn i pensjonistenes rekke i 1999.
Stian Erichsen startet sin praksis som skipsingeniør i verftsindustrien, ved Glommens Mek.
Verksted i Fredrikstad 1956-1959, Schlichtung Werft i LObeck-TravemOnde 1959-1961 og
ved Haugesund Mek. Verksted 1961-1962. Han var deretter frem til 1972 ansatt som forsker
ved Skipsteknisk Forskningsinstitutts Oslo-avdeling, hvor han fra 1965 var leder av laste/
losseavdelingen. l perioden 1969-1971 oppholdt han seg ved Department of Nava!
Architecture and Marine Engineering, University of Michigan, Ann Arbour, med
utdanningsstipend fra NTH. Han tok her graden Doctor of Philosophy.
l sitt virke som professor bidro han sterkt til å fornye metoder for teknisk-økonomisk
prosjektering, særlig ved å ta inn det kreative elementet på en strukturert måte. Han fikk en
sterk internasjonal posisjon og var blant initiativtakerne til at "International Marine Design
Conference" ble etablert i 1985. Han var den første leder av konferansens hovedkomite; en
posisjon han hadde fram til 1994. Da trakk han seg fra ledervervet, men fortsatte som
komitemedlem i ti nye år.
En viktig oppgave for en professor er å sørge for ettervekst på sitt fagområde. Dette gjorde
Stian Erichsen på en forbilledlig måte ved å veilede et titalls doktorkandidater. To av disse er
nå professorer ved Institutt for marin teknikk og følger dermed opp forskning og undervisning
på Erichsens fagfelt.
Stian Erichsen var en person som tok ansvar utover egen forskning og undervisning. Han var
avdelingsformann (dekan) i 1975-77 og 1986-87 i tillegg
til
at han var leder ved Institutt for
marin prosjektering i en årrekke. Han var alltid en lojal og konstruktiv medspiller som ofte tok
på seg oppgaver i komiteer og utvalg. Granskningskommisjonen etter brannkatastrofen på
"Scandinavian Star" bør nevnes i denne sammenhengen. Erichsen hadde også stor
interesse for studentenes ve og vel, og deltok ofte som representant fra instituttet i student–
aktiviteter. Skipsstudentenes forening Mannhullet ble hyppig besøkt, noe som studentene
satte stor pris på.
For mange av oss var Stian ikke bare en dyktig kollega, han var også en god venn, et
menneske en kunne stole på. Han innså verdien av den fortrolige samtalen og de for–
pliktelsene som følger med. Han var et empatisk menneske, en omsorgsperson til glede for
mange. Hans omsorg omfattet ikke bare hans nærmeste, men også venner og studenter.
Etiske problemstillinger var han sterkt opptatt av. Han brant også for at våre studenter skulle
bli kjent med det etiske ansvar ingeniøren har. De skulle bli mer enn gode ingeniører, de
skulle bli gode samfunnsborgere.
Kysten og havet var han jo profesjonelt opptatt av, men han var også glad i fjellet og
stillheten der. Han dro ofte til sin selvbygde hytte i Valdres, hvor han tilbrakte mye tid
sammen med familien.
109