107 / 130
Reidar Tunold
Født 15. apri/1933 - død 21. februar 2013
Reidar Tunold, professor emeritus ved NTNU, døde 21 . februar 2013. Ved hans bortgang
har vi mistet en god kollega og venn gjennom mange år.
Reidar Tunold vokste opp sammen med sin yngre søster hos sine foreldre i Oppstryn i
Nordfjord i Sogn og Fjordane. Han beholdt hele livet tilknytningen til hjemstedet, ikke minst
gjennom sin sterke naturopplevelse. Han forlot etter hvert Oppstryn til fordel for realskole og
Firda gymnas på Sandane i Gloppen. Reidar var senere et sentralt medlem i arrangements–
komiteene for 1953-kullet ved Firdas mange gjenforeninger på Sandane i de senere år.
Reidar begynte på sivilingeniørstudiet ved Norges Tekniske Høgskole (NTH) i Trondheim og
ble ferdig som kjemiingeniør i 1960. Han valgte å spesialisere seg innen elektrokjemi, og
diplomoppgaven ble utført under veiledning a•,; professor Jomar Brun. Temaet var vann–
elektrolyse.
Reidar valgte
å
bli værende ved NTH, senere NTNU, i en rekke stillinger
og
som professor
fra 1983. Han hadde omfattende undervisningsoppgaver og utformet flere av de sentrale
kursene i elektro- og materialkjemi. Reidar var kjent som en engasjerende og god pedagog,
og stod for flere moderniseringer og oppdateringer av undervisningen på alle nivå.
Reidar veiledet også et stort antall studenter både på sivilingeniør- (mastergrad) og på
doktorgrads-nivå. Han arbeidet innen mange grener av elektrokjemien, så som korrosjon,
materialframstilling og ikke minst innen energiteknologi.
Reidar hadde et utstrakt samarbeid med norsk industri. Energiteknologi ble nok av spesiell
betydning, mye grunnet hans engasjement i de grunnleggende problemer vi står overfor
innen energiproduksjon. Han følte at elektrokjemien har et særlig ansvar i så henseende.
Reidar forble aktiv til det siste med en jevn og høy vitenskapelige produksjon også etter
oppnådd pensjonsalder. Han var medlem i Norges Tekniske Vitenskapsakademi og en rekke
internasjonale organisasjoner som det internasjonale elektrokjemiforbundet (ISE), hvor han
tjente som regional representant for Norge i perioden 1989 ti11995.
Reidar vil bli husket som en aktiv, sjarmerende, kunnskapsrik og karakteristisk skikkelse
innen norsk universitetsmiljø. Både hans fysiske framtoning og hans sterke engasjement
innen de fagfeltene han arbeidet innenfor, gjør at det synes uvirkelig at vi ikke lenger kan
nyte godt av hans oppfatninger om faglige og strategiske spørsmål ved instituttet. Vi kommer
også til å savne hans generøse omsorg for oss som arbeidet i miljøet. l tillegg vil vi savne
Reidars humor. At hans egen hektiske hverdag også førte til episoder som kalte på smile–
båndet hos andre, tok han med samme reaksjon.
En sentral og karakteristisk skikkelse innen norsk elektrokjemi-miljø er borte. Vi deltar med
familien i sorgen over tapet av ektemann, far, og morfar.
Vi
lyser fred over Reidar Tunolds
minne.
På vegne av kolleger og venner
Svein Sunde
Jomar Thonstad
Kemal Nisancioglu
Martha Bjerknes
Frode Seland
Geir Martin Haarberg
Kjel/Røkke
105